0,2 My filter til Co2 anlegget

Hei,

Har hørt snakk om at noen av dere bruker et filter på fatølanlegget/reduksjonsventilen for å unngå forurensing fra Co2 gassen. Mener det heter 0,2 My filter..
Er ikke sikker på hvordan dette fungerer eller hvor man får kjøpt dette. Har noen et tips å komme med?

Jeg opplever en uønsket lukt og ettersmak på de siste bryggene mine etter at de har fått tilsatt kullsyre kunstig. (Lukten kan minne litt om en slags sur eksos (av typen som man kjenner i Oslo en tidlig morgen av og til...)
Jeg har prøvd 2 forskjellige corneliusfat, det ene fabrikknytt, og det får samme bismak/lukt.

Det rare er at ølet smaker godt ellers, så jeg mistenker ikke infeksjon, men tenkte først på DMS.
Men ølet som jeg har tappet direkte på flasker og naturlig karbonerer har ikke uønskede bi smaker. Så jeg antar at problemet oppstår i sammenheng med tilførsel av Co2.

Noen gode råd ønskes desperat!
 
Høres veldig merkelig ut. Har du luktet på gassen? Hvis den lukter rart (den river i nesa hvis du sniffer hardt, men er ellers luktfri), er det kanskje regulatoren eller eventuelt slangene som er problemet.

DMS kan minne litt om lukt fra hermetisk mais, eller kokt kål..

Jeg har ikke hørt om noen som bruker filter til CO2, men det betyr jo ikke at noen ikke bruker det. :)
My er den uttalte bokstaven for mikro. Om filter sier man 0,2 mikron filter, korriger meg om jeg tar feil.
 
Lars skrev:
Høres veldig merkelig ut. Har du luktet på gassen? Hvis den lukter rart (den river i nesa hvis du sniffer hardt, men er ellers luktfri), er det kanskje regulatoren eller eventuelt slangene som er problemet.

DMS kan minne litt om lukt fra hermetisk mais, eller kokt kål..

Jeg har ikke hørt om noen som bruker filter til CO2, men det betyr jo ikke at noen ikke bruker det. :)
My er den uttalte bokstaven for mikro. Om filter sier man 0,2 mikron filter, korriger meg om jeg tar feil.

Co2 filter ble tatt opp i en annen tråd her, så spørsmålstiller burde nok kanskje stilt spørsmålet der, filteret var bare for å fange opp evt partikler i co2 flaska, som evt kunne tette/ødelegge co2 regulatoren.
 
må huske at modnngen av øllet tar lengere tid på 20 liters fat en på 0,5 liters flaske også.
la fatene få et par uker ekstra, og se da.....
 
Kan det være forskjell på co2 leveransene?, fått noe som ikke er egnet for matbruk?, eller tanker som har vært brukt til annet enn co2 før?
 
Hei og takk for gode tips.
Jeg tappet akkurat en halvliter fra fat nr.2 med samme batch. Den var helt uten bismaker. Dette fatet har stått i romtemperatur i ca 4 uker etter primærgjæring.
Etter en uke med kullsyretilførsel så er denne topp ihvertfall foreløpig.
Mistenker derfor at det er en modningsprosess som trengtes.
Men dette får jeg vel et svar på når det har stått en stund til hvis det skulle vise seg at C02 slangen forurenser ølet.

Men så langt så bra.

Takk for hjelp alle i hopa!
 
Hvis jeg forstår deg rett, karbonerer du naturlig på flasker og kunstig på fat.
Ettergjæringen som skjer på flaskene, vil kunne være med og rydde opp hvis gjæren ikke var helt ferdig når du satte igang tappingen, og dette kan også være noe av grunnen til at dette ølet virker bedre på et tidligere tidspunkt. Hvis det er tilfellet, kan det også hende at gjæren ikke har fått "ryddet helt opp" på gjæringskaret før du tappet om til flasker og fat. Isåfall kan det lønne seg å stå litt lengre, og/eller å heve temperaturen gradvis 2-4 grader når gjæringen begynner å avta. Det hjelper gjæren på å holde seg aktiv mot slutten, slik at den lettere rydder opp i diacetyl, svovel og andre usmaker som du gjerne vil slippe, men som også kan avta ved lagring (gjerne ved gjæringstemperatur eller høyere).
 
Slanger av gummi og noen PVC slanger (spesielt Perlic) kan sette en stygg smak i starten. Men jeg har opplevd matall smak fra ny fat, dette reduseres ved å skrubbe dem med et basisk middel som krystall soda eller kaustisk soda og passivisere etterpå med fosforsyre (sterkrens fra pepit) 1 til 2 mL per liter vann i noen minutter er nok.
Jeg har opplevd smak av diacetyl fra fat men ikke faske fra samme batch. Grunnen til dette var at ettergjæringen på flaske ble utført ved høy temperatuy noe som reduserte diacetylen, men fatene ble satt direkte i kjøleskapet. Tilgangen til oksygen under tappingen fører til at forløper stoffene til diacetyl danner diacetyl etter omtappingen, noe gjæren ikke kan oppta pga den lave temperaturen.
Beste måte å løse dette på er å tilsette riktig gjær mengde med bra helse og temperaturkontroll samt en diacetylrest. Jeg har hatt store fordeler ved å ta en diacetyl rest på fatet etter omtapping.
 
Hei.

Da prøver jeg følgende i disse dager:

-Skrur opp varmen litt på badet etter stormgjæring, fra ca. 20 grader til 22-23 grader
-Lar dunken stå 3 uker i primærgjæringsbøtta
-Tapper over på fat og lar fatet stå i stuetemperatur i ytterligere 2 uker før jeg plasserer fatet i kjøleskap og tilsetter kullsyre.

Hørtes dette fornuftig ut syns dere?

Takk for hjelp.
 
Jeg mener at gjæringsprosessen bør være ferdig etter de første 3 ukene, og deretter kan kjøles ned før eller etter tapping på fat, for karbonering.
Har imidlertid selv et øl jeg har satt tilbake i romtemperatur (og slipper ut gass nå og da), da det hadde litt vel tydelig gjærpreg etter karboneringen.
 
Sånn generelt kan man si at:

Smaker som blir tydeligere i løpet av kort tid (uker): Infeksjon
Smaker som blir mindre tydelig i løpet av kort tid: Gjæring som ikke har vært helt vellykket
Smaker som blir tydligere etterhvert (måneder): Oksydering og andre lagringsrelaterte smaker
Smaker som er uendret: Feil i vørteren

Det finnes unntak fra dette, men det er et greit utgangspunkt for å begynne å lete.
 
Tilbake
Topp