1 eller 2 pakker tørrgjær?

[Holmentoppen]

Å argumentere mot pseudovitenskap er en øvelse i fånytte og frustrasjon. ''You can't cure crazy'', som de sier i statene. Forståelsesrammene er fra to forskjellige planeter.

Rasjonell og faglig argumentasjon vil prelle av som vann på gåsa.

For deg er en meter alltid en meter. For en pseudovitenskapsmann er en meter av og til 87 centimenter, av og til 140 centimeter, alt etter hva som passer. Mens de stadig mer rabiat insisterer på at det likefullt er en meter. Trengt opp i et hjørne, vil de til slutt avfeie hele konseptet om en meter, og se på hele ideen som et utrykk for elitisme og ortodoksi. Dermed blir de faktisk styrket i troen på galskapen.

Slikt er bare egnet til grå hår, sykemelding og førtidspensjon.

Alle ølforum er vel bygget opp rundtt pseudovitenskap og broscience?

Hadde alle innleggene kun vært diskusjoner på høyt akademisk nivå tror jeg det hadde blitt kjedelig for den jevne ølbrygger. Og at ikke alle aspekter rundt brygging ikke er hugget i stein tror jeg bare er positivt.

 

[rosnes]

De burde brygget og smakt i tillegg..

"At our lab we have run HPLC analysis on the volatile compounds (acetaldehyde, phenols, esters, superior alcohols, VDKs) at the end of fermentation for each of our strains, for direct pitching and rehydration without finding significative differences. However we have not done a sensorial analysis but and HPLC analysis of those compounds is very close and more accurate."

Jeg tror du må innse at det ikke går an å gjør noen som helst undersøkelse som undersøker absolutt alle faktorer på én gang.Væskekromatografi er noe av det aller mest spesifikke man kan gjøre i slike sammenhenger (selv om man selvfølgelig er begrenset av de testparametrene man setter). En god undersøkelse er en undersøkelse som er avgrenset til helt spesifikke problemstillinger.

Du mener de skulle ha smakt. Hva skulle det føre til? Det inneholder et stort innslag av subjektivitet, og kan svært vanskelig lede til overførbare data. Dessuten vil ikke en slik test vise noe annet enn hvordan et brygg etter deres egen prosedyre og utstyr oppfører seg. Det ville ikke ha den ringeste verdi for den jevne brygger.

Da er det mye bedre å sørge for konsistente resultater på størrelser som er objektivt målbare, og så får hver enkelt brygger tilpasse sitt eget oppsett til den forutsigbarheten som faktisk kan dokumenteres.

 

[Finn Berger]

De burde brygget og smakt i tillegg..

"At our lab we have run HPLC analysis on the volatile compounds (acetaldehyde, phenols, esters, superior alcohols, VDKs) at the end of fermentation for each of our strains, for direct pitching and rehydration without finding significative differences. However we have not done a sensorial analysis but and HPLC analysis of those compounds is very close and more accurate."

Veldig bra at du hadde den der.

Hvis analysen av forsøk gjort under strengt kontrollerte former ikke viser forskjeller i nivåene på disse stoffene i ølet, så ser jeg ikke at det er veldig viktig med et sensorisk panel for å sjekke om det er forskjeller. Dette styrker meg ganske mye i troen på at det spiller liten rolle hva du gjør.

 

[Miguel]

Jeg tror du må innse at det ikke går an å gjør noen som helst undersøkelse som undersøker absolutt alle faktorer på én gang.Væskekromatografi er noe av det aller mest spesifikke man kan gjøre i slike sammenhenger (selv om man selvfølgelig er begrenset av de testparametrene man setter). En god undersøkelse er en undersøkelse som er avgrenset til helt spesifikke problemstillinger.

Du mener de skulle ha smakt. Hva skulle det føre til? Det inneholder et stort innslag av subjektivitet, og kan svært vanskelig lede til overførbare data. Dessuten vil ikke en slik test vise noe annet enn hvordan et brygg etter deres egen prosedyre og utstyr oppfører seg. Det ville ikke ha den ringeste verdi for den jevne brygger.

Da er det mye bedre å sørge for konsistente resultater på størrelser som er objektivt målbare, og så får hver enkelt brygger tilpasse sitt eget oppsett til den forutsigbarheten som faktisk kan dokumenteres.

Det skal jeg ikke være uenig i.

Men hvis det er slik at man må tilpasse til sitt eget oppsett så burde de heller ikke sagt at det ikke er noen forskjell. Hvis det ikke er det så trengs det ikke tilpasning.

 

[Finn Berger]

Alle ølforum er vel bygget opp rundtt pseudovitenskap og broscience?

Hadde alle innleggene kun vært diskusjoner på høyt akademisk nivå tror jeg det hadde blitt kjedelig for den jevne ølbrygger. Og at ikke alle aspekter rundt brygging ikke er hugget i stein tror jeg bare er positivt.

Du mener da vel ikke for ramme alvor at vi skal tilstrebe å føre en useriøs diskusjon?

 

[rosnes]

Det skal jeg ikke være uenig i.

Men hvis det er slik at man må tilpasse til sitt eget oppsett så burde de heller ikke sagt at det ikke er noen forskjell. Hvis det ikke er det så trengs det ikke tilpasning.

ALT du gjør må tilpasses ditt eget oppsett, ellers ville alle i hele verden ha laget det samme ølet med samme fremgangsmåte. Jeg skjønner ikke hva du mener.

 

[rosnes]

Så vidt jeg forstår, er det to forskjellige problemer som diskuteres i denne tråden. Det ene dreier seg om hvorvidt tilstrekkelig antall gjærceller overlever uten rehydrering før man inokulerer brygget, den andre om manglende rehydrering fører til smaksforskjeller.

Begge disse hører for så vidt sammen. Fermentis mener tydeligvis at de har funnet en dehydreringsmetode som reduserer gjærstress i den grad at smaksforskjeller (rettere: det kjemiske grunnlaget for disse) ikke oppstår.

Når det gjelder dødelighet, er dette vanskelig å redusere, da dessikasjon (uttørking) av cellene medfører enormt stress på gjæren, både i dehydreringsfasen og rehydreringsfasen. For å opprettholde normale funksjoner, er cellene avhengige av at cellevegg og plasmamembran er intakte. Disse regulerer kommunikasjon med miljøet utenfor cellene, og transport av væske, signalstoffer og næringsstoffer inn og ut av cellen. Normalt skal mengden (men ikke sammensetningen) av oppløst stoff være den samme innenfor og utenfor cellen. La oss estimere noen tall, da jeg ikke vet nøyaktig hvilke verdier som gjelder for Saccharomyces. I animalske celler ligger osmolariteten vanligvis på ca. 280 milliosmol. La oss si 300 for enkelhets skyld. Fritt vann i cellen kan vi anslå til 1 μL (jeg innrømmer at dette er tatt litt ut av luften, men det blir enkelt å regne på). Når dehydreringsprosessen er ferdig, er det normalt 9-10 % igjen av det intracellulære vannvolumet (0.09 - 0.10 μL). Det betyr at osmolariteten er økt til svimlende 3333 mOsm, altså mer enn ti ganger høyere. Innen vi er kommet hit, har en mengde stressresponser gjort endringer i cellens funksjon og struktur, og plasmamembran og cellevegg er betydelig svekkede og mer gjennomtrengelige for vann. Bindinger som vanligvis skjer til vannmolekyler intracellulært, kan begynde å binde seg til andre strukturer, og dette kan føre til stor celleskade.

Når disse cellene treffer en vannholdig løsning igjen, vil de oppleve en enormt stor og rask influx av vann, som vil forsøke å komme til ekvilibrium med osmolariteten på utsiden. Dette kan føre til at cellene sprenger og dør, og dette forsterkes av at strukturene som vanligvis regulerer transport inn og ut av cellen er betydelig svekket. Dette er et problem med alle organismer man forsøker å dehydrere. De fleste celler tåler det ikke i det hele tatt. Hvordan fermentis mener å ha løst dette, er vanskelig å forstå, men vi får vel formode at de har funnet en metode som minimerer sjokkresponser i cellene, og gir dem tid til å forsterke plasmamembranen (antagelig gjennom oppregulering av HSP12-syntesen).

Den andre problemstillingen - om endring av smak - henger nøye sammen med dette. På grunn av de store påkjenningene cellene gjennomgår i de- og rehydreringsfasen, vil det genetiske uttrykket endres. Siktemålet er at dette skal være midlertidig og reversibelt. I noen tilfeller kan slike påkjenninger føre til mutasjoner. Under stress vil ulike faktorer signalisere til cellekjernen at visse gener skal skrus av og på, og dette endrer cellenes biokjemiske funksjon. Det kan bety at normale prosesser, som f. eks. de som regulerer smaksresultatet i ølet, forstyrres, og ikke fungerer som normalt. Dersom stress minimeres under dehydreringen, og cellene raskt kan vende tilbake til normal funksjon (normal homeostase), vil man ha nådd målet. Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort, og jeg tviler på at fermentis vil gi ut detaljer om den tekniske siden av prosessen. Jeg antar at de har funnet en metode som signifikant reduserer stress under dehydrering, og dermed fører til rask restituering under rehydreringen i vørter, slik at cellene kan gjenoppta normal funksjon med minimal anstrengelse.

Det man kan gjøre av eksperimenter hjemme, er jo nettopp å se hvordan disse cellepopulasjonene oppfører seg under gitte omstendigheter. Produsentens anbefalinger er ikke nødvendigvis ensbetydende med at de representerer den beste metoden. Dette vil kreve litt systematikk i alt som har med gjær og fermentering å gjøre - men selvsagt også en vurdering av smaken i sluttproduktet.

Det er litt for omfattende å gi så veldig mange flere detaljer her, men det er mulig at jeg skriver en ny artikkel om dette siden, hvis noen vil ha den.

edit: fjernet en bug

 

[Miguel]

ALT du gjør må tilpasses ditt eget oppsett, ellers ville alle i hele verden ha laget det samme ølet med samme fremgangsmåte. Jeg skjønner ikke hva du mener.

Ja nettopp. Jeg må tilpasse meg mtp ikke-rehydrering/rehydrering for å få det ølet jeg ønsker. Hvis det fermentis sier faktisk stemmer, så hadde jeg jo ikke måtte tilpasset meg slik, siden jeg da skulle fått likt resultat av begge metodene, og det har jeg enda ikke fått. Dette er da med WB-06 på 24 grader.

Jeg bare skjønner ikke at folk mener at det ikke er noe poeng å se hvis kart og terreng faktisk stemmer. Hos mange bryggerier så er det nettopp det sensoriske panelet som er siste stopp før et øl slippes på markedet. Hvorfor har de sensorisk panel hvis man bare kan se på tall? For de vet hvilke tall de ser etter, og hvis de er innenfor de aksepterte områdene for et øl, men likevel så er det det sensoriske panelet som sier hvis et øl kan slippes på markedet eller ikke.

Fra Sierra Nevada:

If we’re keeping score, it’s a safe bet that each batch of Sierra Nevada beer can be tested upwards of 150 times. We test many different parameters—everything from the viability and quality of raw materials and water chemistry to full-spectrum molecular analysis using a gas chromatograph mass spectrometer (GC-MS) (a mouthful, eh?) to determine if beer has a potential for off-flavors before it ever makes it out of the kettle or fermenter. Through fermentation and past bottling the checks continue to perhaps the most important testing off all: final sensory analysis.

Så jeg synes jo det er merkelig at produsenten av et produkt ikke har gjort sensoriske tester, for å bekrefte funnene sine, når de som bruker produktet mener at det er den aller viktigste testen.

 

[rosnes]

Ja nettopp. Jeg må tilpasse meg mtp hydrering/rehydrering for å få det ølet jeg ønsker. Hvis det fermentis sier faktisk stemmer, så hadde jeg jo ikke måtte tilpasset meg slik, siden jeg da skulle fått likt resultat av begge metodene, og det har jeg enda ikke fått. Dette er da med WB-06 på 24 grader.

Jeg bare skjønner ikke at folk mener at det ikke er noe poeng å se hvis kart og terreng faktisk stemmer. Hos mange bryggerier så er det nettopp det sensoriske panelet som er siste stopp før et øl slippes på markedet. Hvorfor har de sensorisk panel hvis man bare kan se på tall? For de vet hvilke tall de ser etter, og hvis de er innenfor de aksepterte områdene for et øl, men likevel så er det det sensoriske panelet som sier hvis et øl kan slippes på markedet eller ikke.

Fra Sierra Nevada:

If we’re keeping score, it’s a safe bet that each batch of Sierra Nevada beer can be tested upwards of 150 times. We test many different parameters—everything from the viability and quality of raw materials and water chemistry to full-spectrum molecular analysis using a gas chromatograph mass spectrometer (GC-MS) (a mouthful, eh?) to determine if beer has a potential for off-flavors before it ever makes it out of the kettle or fermenter. Through fermentation and past bottling the checks continue to perhaps the most important testing off all: final sensory analysis.

Dette har et veldig enkelt svar: Man kan teste slik på ett enkelt, konkret øl som er laget etter en metode med høy reproduserbarhet.
En gjærstamme som skal brukes til en mengde forskjellige brygg i ulike konfigurasjoner og bryggerier med tusener av forskjellige gode eller dårlige oppskrifter kan selvsagt ikke testes på denne måten, da det ikke en gang er mulig å få oversikt over alle variablene. Da måtte produsenten teste alle bryggene som ble laget med gjæren deres i hele verden.....Hva tror du et slikt forsøk ville koste, dersom det var praktisk mulig? Og hvordan skulle man sile ut støy i en slik undersøkelse? Det ville bli umulig å lage noen cutoff-verdier for hva som skulle inkluderes i resultatene og ikke.

 

[Miguel]

Dette har et veldig enkelt svar: Man kan teste slik på ett enkelt, konkret øl som er laget etter en metode med høy reproduserbarhet.
En gjærstamme som skal brukes til en mengde forskjellige brygg i ulike konfigurasjoner og bryggerier med tusener av forskjellige gode eller dårlige oppskrifter kan selvsagt ikke testes på denne måten, da det ikke en gang er mulig å få oversikt over alle variablene. Da måtte produsenten teste alle bryggene som ble laget med gjæren deres i hele verden.....Hva tror du et slikt forsøk ville koste, dersom det var praktisk mulig? Og hvordan skulle man sile ut støy i en slik undersøkelse? Det ville bli umulig å lage noen cutoff-verdier for hva som skulle inkluderes i resultatene og ikke.

Da er det veldig merkelig at de sier at det ikke er noen forskjell, siden de da ikke har nok data til å basere en slik påstand på. Som var hovedpoenget mitt.

 

[rosnes]

Da er det veldig merkelig at de sier at det ikke er noen forskjell, siden de da ikke har nok data til å basere en slik påstand på. Som var hovedpoenget mitt.

Da har du ikke forstått hva de sier det ikke er forskjell på, og jeg tror ikke jeg klarer å forklare deg det.
Om påstanden i alle situasjoner er sann, er en annen problemstilling, men de testene de har gjort, gir ingen påviselige forskjeller når det kommer til metabolske produkter av gjærstammene under normal fermentering. Men som med alle andre gjærstammer, enten de er ferske eller dehydrerte, vil du oppleve ulike smaksprofiler mellom ulike brygg. Hvis du opplever uønskede smaker, er det ikke sikkert dette har opphav i hvorvidt du har rehydrert gjæren før inokulering eller ikke. Du må søke metodisk for å finne ut hvor kilden ligger. Og siden du ikke har tiltro til andres erfaringer (f. eks. det vi kaller forskning), gjøre du det (beklager uttrykket) jævlig vanskelig for deg selv å finne ut hvor problemet ligger.

Kikk litt på begrepet konfunderende variabler" før du konkluderer med at det er fermentis som lyver.

 

[Holmentoppen]

Du mener da vel ikke for ramme alvor at vi skal tilstrebe å føre en useriøs diskusjon?

Selvsagt ikke, og det var ikke det jeg sa.

Men denne tråden er et godt eksempel på en tråd som skjener ut – og fortsetter som diskusjoner om studiemetodikk og spekulasjoner (på tynt grunnlag) om hva som er motivene til et stort internasjonalt selskap for hvordan de kommuniserer.

@Frode Krogstad sa at dette sannsynligvis er en salgspitch – og det er jeg helt enig i. Et klassisk eksempel på ”convenience marketing.” De prøver bare å innta posisjonen som den produsenten det er enklest å bruke. Klarer de å overbevise noen hundre tusen hjemmebryggere om at gjæren deres er den eneste som gir like gode resultater ved strøing som ved rehydrering – så er det verdt millioner av dollar/euro på bunnlinja.

Kanskje har de gjort noen produksjonsgrep som kan forsvare påstanden – men det vet vi jo ikke noe om så lenge det ikke finnes bevis. Det blir litt som når Lilleborg trykker en liten sticker på Zaloflaskene: ”Nå enda mer effektiv!”

 

[Finn Berger]

Selvsagt ikke, og det var ikke det jeg sa.

Men denne tråden er et godt eksempel på en tråd som skjener ut – og fortsetter som diskusjoner om studiemetodikk og spekulasjoner (på tynt grunnlag) om hva som er motivene til et stort internasjonalt selskap for hvordan de kommuniserer.

@Frode Krogstad sa at dette sannsynligvis er en salgspitch – og det er jeg helt enig i. Et klassisk eksempel på ”convenience marketing.” De prøver bare å innta posisjonen som den produsenten det er enklest å bruke. Klarer de å overbevise noen hundre tusen hjemmebryggere om at gjæren deres er den eneste som gir like gode resultater ved strøing som ved rehydrering – så er det verdt millioner av dollar/euro på bunnlinja.

Kanskje har de gjort noen produksjonsgrep som kan forsvare påstanden – men det vet vi jo ikke noe om så lenge det ikke finnes bevis. Det blir litt som når Lilleborg trykker en liten sticker på Zaloflaskene: ”Nå enda mer effektiv!”

Sorry, men påstander om motiver for handlinger er du faktisk nødt til å holde unna. Du må gjerne mene at det er sånn, men du har ingen mulighet for å belegge det empirisk. Det er ganske enkelt totalt verdiløst i en saklig diskusjon.

 

[Frode Krogstad]

Sorry, men påstander om motiver for handlinger er du faktisk nødt til å holde unna. Du må gjerne mene at det er sånn, men du har ingen mulighet for å belegge det empirisk. Det er ganske enkelt totalt verdiløst i en saklig diskusjon.

Når de velger selv å komme med en påstand uten å dokumentere, så blir det bare synsing uansett. Og når noen i bransjen der velger å ikke presentere dokumentasjon som underbygger sine påstander, er det påfallende nok til at det vil være naturlig å finne bakgrunnen til den manglende dokumentasjonen. Mener De at hjemmebryggere er for dårlige til å kjenne forskjellen siden kommersielle ikke får denne nye informasjonen?

Sent fra min SM-N950F via Tapatalk

 

[Holmentoppen]

Sorry, men påstander om motiver for handlinger er du faktisk nødt til å holde unna. Du må gjerne mene at det er sånn, men du har ingen mulighet for å belegge det empirisk. Det er ganske enkelt totalt verdiløst i en saklig diskusjon.

Hehe, empiri er hva et salgsdrevet selskap kan lese av på bunnlinjen. Disse folkene er ikke idealister, det er beinhard business. Og som jeg har skrevet tidligere – man må kunne komme med påstander på et ølforum uten at de backes av vanntette studier. Det blir dørgende kjedelig om alt som postes må ha en henvisning til Palmer eller Troeste.

Norge hentet nok en gang medalje fra Bocuse d’dor. Tviler vel på at kokkene i slike konkurranser bruker mye tid på lab-analyser og kliniske studier med én variabel av gangen. Tror nok det samme gjelder for verdens flinkeste bryggere også. Fint med empiri, men til syvende og sist er det personen på skia som gjelder.

Kanskje det hadde vært en idé å opprette en forumdel som heter ”Bryggeteori”? Det er ganske mange tråder som har kommet på vidvanke i det siste.

PS. Kjære trådstarter, beklager at jeg bidro til å kuppe tråden

 

[LarsUlv]

En annen her inne har merket samme forskjellen.

Det er meg.

Jeg har brygget @Miguel sin oppskrift på et sommerøl som smaker veldig friskt med masse fenoler dersom det pitches en pakke WB-06 uten å hydrere.
Har brygget det flere ganger.
Dersom man rehydrerer tørrgjæren blir det et veldig kjedelig øl.

Vi vet jo ikke hva det er som gjør at ølet blir veldig forskjellig ved rehydrering/ikke rehydrering.
Det kan være mye:
1) Færre gjærceller overlever rehydrering i vørter -> underpitching
2) Rehydrering i vann kontra rett i fører til ulik genetisk påvirkning -> genetisk mutasjon
3) Døde gjærceller bidrar som næring til cellene som overlever
4) - n) Mange flere årsaksforhold.

Jeg vet altså ikke hva som er grunnen til at ølet blir ulikt.
Men det BLIR ulikt resultat av i rehydrere/ikke rehydrere WB-06 i dette ølet.
Ganske merkbare sensoriske forskjeller. Det smaker HELT ulikt.

Jeg har utstyr til å teller gjærceller, men jeg har ikke gjort det med dette ølet. Jeg er ikke helt sikker på når jeg skulle gjort det for å påvise noe.
Jeg kunne brygget en større batch og pitchet en rehydrert pakke og sett om det lagde et likt øl til min mindre batch med en ikke rehydrert pakke. Det har jeg heller ikke gjort.

Oppskrift MonkeyMusicSitrusAle:
25 liter etter kok, 22 liter til gjæring
OG 1.052, FG 1.012

Malt:
4,8 kg pils malt
0,2 kg flaket hvete
Meskes på 66 grader i 60 minutter, 10 minutter utmesk på 78 grader

Kokes i 90 minutter
70 g Hallertauer Mittelfruh @60 min
30 g Hallertauer Mittelfruh @5 min
15 g koriander frø @5 min (Bruker indiske korianderfrø, knust i morter rett før bruk)

Gjæres med 1 pakke WB-06 (IKKE rehydrert)
Pitch på 24 grader, hold 24 grader i 2 døgn
Senk til 20 grader i løpet av 2 døgn
20 grader i 2 døgn
Senk til 10 grader i løpet av 2 døgn
10 grader i 2 døgn

Flaskes eller fates. Karboner gjerne med speise, men det er en helt annen diskusjon.

 

[Finn Berger]

Fra den første forumposten jeg lenket til: "I tasted each an couldn't distinguish anything different."

Å begynne å tvile på hva folk sier om de smaksforskjellene de kjenner, er meningsløst, så det skal jeg ikke gjøre. Jeg mener rett og slett ikke noe om det. Men det påvirker heller ikke hva jeg mener om rehydrering - på samme måten som bryggosofeksperimentene heller ikke påvirker hva jeg mener om det de sier de tester. Og så håper jeg virkelig at ingen blir fornærmet av den grunn.

Her - se slutten av teksten - annonseres det at Fermentis forbereder offentliggjøring av forskningen som ligger bak de nye retningslinjene for rehydrering: http://sea-brew.com/fermenting-with-active-dry-yeast-just-became-even-easier/

@Holmentoppen Mye mulig at ideen om et eget forum for denne typen diskusjoner har noe for seg. Det er ugreit at så mange tråder forstyrres av disse diskusjonene - samtidig som jeg synes det er veldig bra at vi har dem. Nå har vi allerede et forum for Generelle spørsmål og nybegynnerspørsmål (Undertittel: Generelle diskusjoner rundt brygging av øl), og det er jo der disse diskusjonene hører hjemme. Men det trengs kansje en egen tråd først for å diskutere dette?

Jeg har laget en: Eget forum for teoridiskusjoner?

 

[Kalvatn]

Kanskje det hadde vært en idé å opprette en forumdel som heter ”Bryggeteori”? Det er ganske mange tråder som har kommet på vidvanke i det siste.

Synst det var ein god idé. Kanskje "Avansert bryggeteori"? Der kunne det blir diskutert opp og ned i mente på eit høgare teoretisk nivå. Uten at folk kjem med slikt som "Nei ditte driter eg i, trur ikkje det har noko å bety" osv.. Kanskje tilogmed dei som driv med Lodo kunne fått diskutert litt uten så mykje useriøst

Trur det kan virke litt "avskrekkande" for monge, spesielt nybegynnere, om tråder skal gå ut i store diskusjoner med masse vitenskap og forskning med vanskelege ord og uttrykk. Trur det er lett å gløyme korleis det var når ein var råfersk, det er monge ting no som fell heilt naturlig,men som ikkje ein hadde den snøraste aning om korleis fungerte før.. Då er det greit å ikkje bli heilt "overinformert"
Då tenker eg at det er bedre om ein helder henviser i en evt. tråd på ein måte som for.eks: "Dette meiner eg. Om du vil lese meir om det har vi diskutert det her (link)"
Einig i at ein må kunne kome med påstander og meininger i eit forum for heimebryggarar uten å backe det opp med mykje teori/bevis. Om nokon kjem med eit riv ruskande feil råd/meinig så blir ein garantert arrestert på det uansett.. Men ting som ikkje er "hugga i stein" som du sei, trur eg har bedre plass på ein slik forumdel

Blir naturligvis vanskelig å definere noko skille om ka som er "avansert" og ikkje, men det er no iallefall en tanke

(Har desverre ingen psykologiske studier å backe opp dette med )

 

[RealGone]

Litt enig med @Holmentoppen, det er vanskelig å tro at de ikkje prøver å profittere på "å være enklest og best".
Noen, kanskje Holmentoppen, nevnte at alle leverandærene prøver seg med sine fordeler, PurePitch, SmackPack, BigPack osv, hvorfor skulle det være anderledes på tørrgjærsiden? De må da prøve å dra så mange fordeler de kan vs. våtgjær (som mange foretrekker).

Hilsen en som rehydrerer fordi det virker mest logisk at gjæren vil like det best (og dette med dataarket til profesjonelle)

 

[Holmentoppen]

Litt enig med @Holmentoppen, det er vanskelig å tro at de ikkje prøver å profittere på "å være enklest og best".
Noen, kanskje Holmentoppen, nevnte at alle leverandærene prøver seg med sine fordeler, PurePitch, SmackPack, BigPack osv, hvorfor skulle det være anderledes på tørrgjærsiden? De må da prøve å dra så mange fordeler de kan vs. våtgjær (som mange foretrekker).

Hilsen en som rehydrerer fordi det virker mest logisk at gjæren vil like det best (og dette med dataarket til profesjonelle)

Ja, og det er ikke veldig kontroversielt. Alle som har noe å selge vil prøve å fortelle publikum om det unike ved sitt produkt.

Litt komisk er det dog når Sodastream prøver å fortelle norske forbrukere at det er et helvete å bære hjem kilovis med flaskevann hver eneste dag. Tviler på at norske forbrukere opplever det som et problem. Men sånn blir det noen ganger når man kjører den samme reklamefilmen i mange ulike markeder.

Men det var en digresjon – og milevis fra det denne tråden handler om...