Avstemning | Hvordan kjøler du vørter?

Hva bruker du for ? kj?ler v?rter?

  • A: Dyppkjøler (spiral som dyppes ned i vørteren)

    Stemmer: 54 67,5%
  • B: Motstrømskjøler (rør-i-rør eller rør-i-slange-varianten)

    Stemmer: 9 11,3%
  • C: Platekjøler (therminator og lignende)

    Stemmer: 8 10,0%
  • D: Setter kokekjelen i kaldtvann (f eks i badekaret eller vaskebalje)

    Stemmer: 4 5,0%
  • E: Tilfører vørteren kaldt vann

    Stemmer: 2 2,5%
  • F: Ingenting, jeg lar det kjøle ned av seg selv

    Stemmer: 3 3,8%

  • Totalt antall stemmer
    80

Eduard

Norbrygg-medlem
Dette var noe jeg lurte på, siden det er så mange måter å få kjølt ned vørteren sin på. Selv har jeg brukt en motstrømskjøler (rør-i-slange) hjemme, og en rør-i-rør hos Den Gyldne Draabe, samt at OMB har platekjøler (laget til melk riktignok!). Noen som har merket store forandringer i ølet ved å bytte kjølesystem?

Her er det også mulighet til å diskutere  :ilike:
 
Jeg vurderer definitivt å bytte kjølesystem fra dagens dyppkjøler til enten en motstrømskjøler eller en platekjøler. Jeg bruker i dag to 7 meter lange kobberrør kveilet i spiral (den ene med lengre bein enn den andre slik at den ligger dypere i kjelen). Likevel tar det nærmere en time å kjøle ned vørteren til 20 grader eller lavere. Jeg vil gjerne kutte ned bryggetiden, som i dag er på minst 8 timer med rengjøring, og kjøling er ett av de leddene der det er mest å hente. Min største tvil med platekjøler er hvorvidt det er mulig å få rengjort den skikkelig. Det kommer erfaringsvis mye humle- og proteinrester med i vørteren ut av kokekaret, og dette setter seg lett fast i krinkler og kroker som jeg antar det er mye av i en platekjøler (mer enn i en motstrømskjøler hvor alt passerer gjennom et enkelt rør og hvor det kanskje også er mulig en gang i blant å sende gjennom en pussefille foran en stakefjær). Hva er erfaringene med å rense platekjølere og motstrømskjølere?
 
En motstrømskjøler anbefales!  :ilike: Egentlig har jeg aldri målt nøyaktig hvor lang tid det tar å kjøle ned vørter med den men samtidig som man kjøler pumper man jo vørteren til gjæringskaret, noe som må gjøres uansett. Hjemme brukte jeg en hjemmelaget motstrømskjøler (rør-i-slange, 5 m) som fint kjølte ned et brygg på 25 l i under en halvtime, fra ca 90 gr. til 18 gr..

Slike kjølere er lette å rengjøre siden det ikke finnes noen kroker og lignende i den. Jeg pleide bare å skylle den ordentlig med vann ved bryggedagens slutt for så å la den dryppe seg tomt for vann.

Uansett, skulle du bygge en sånn kjøler, som er lett gjort med loddeflamme og de nødvendige delene, bygg da heller en som er lengre, gjerne bortimot 10 m. Da er man sikret bedre kjølekapasitet. Det kan være litt vrient å få et såpass langt rør ned i en slange, så det lønner seg å ha en slange med stort innendiameter. Se her for byggeplan.

Platekjøler brukes på OMB. Der skylles kjøleren med en 2-4% natronlutblanding tilsatt klor, og slikt spiser opp alt mulig av humle- og maltrester.

En rør-i-rør motstrømskjøler bruker vi på Billingstad ved Den Gyldne Draabe, den er også lett å rengjøre. Ved bryggeslutt fyller vi kokekjelen delvis opp med vann og lut, og pumper dette gjennom RIMS-elementet, begge pumpene og kjøleren slik at det medfører veldig lite aktivt arbeide.

Hvor mange liter brygger du per gang, da?
 
Jeg har platekjøler og har ingen problemer med vasking. Bruker pumpe til å sirkulere Sterkrens-blanding gjennom, og det tar knekken på alt mulig av rester. Tar også og bakskyller platekjøleren i etterkant. Platekjølere brukes på de aller fleste mikrobryggerier, og hadde det vært vanskelig å rengjøre de ville nok mikrobrygget øl være det værste på jord.  :skaal2:
 
Jeg brygger enten 45-50 liter eller 100 liter om gangen, avhengig av om jeg brygger inne med strøm eller ute med gass og større kokekar (sammen med en nabo som deler brygget). Jeg planlegger å bygge om det store karet til strøm, og vil da trolig vanligvis brygge mellom 50 og 100 liter, avhengig av om jeg har planer om stopr avsetning. Uansett vil rask kjøling være en stor fordel.
 
Da er man nok nødt til å ha noe kraftigere enn det jeg har laget. Med kobberprisene nå til dags og dollarkursen så vil det vel være fristende å skaffe seg noe som en therminator? :)

Ellers så vet jeg at mange i Nederland og Belgia bruker varmevekslere fra varmtvannsberedere på gass, kanskje slike finnes også brukt i Norge, varmet på olje?
 
Jeg er i den heldige posisjon at jeg skal flere turer til USA i løpet av vinter og vår, og på en av dem skal jeg besøke en god kollegavenn som har sagt seg villig til å være mottakeradresse for noen bestillinger. Så med en stor amerikakoffert eller to burde det være mulig å få hjem både platekjøler og tappekraner, som står øverst på anskaffelseslista. Og til en overkommelig penge... :skaal2:
 
Har selv brukt tilsetting av kaldt vann, sette kokekjelen i kaldt vann (is og salt), dyppkjøler og  rør-i-rør (også hos Den Gyldne Draabe). Sistnevnte er jo raskest, men vi klarte oss lenge med dyppkjøler også.

Da vi skulle lage kjølespiral fant vi for øvrig ut at det virket veldig bra å bøye røret rundt et kornelius-fat. :) Da ble spiralen passe størrelse, og vi kunne bare skli den av etterpå.
 
Kjølte ned 20 liter til 20 °C på under 20 minutter ved å senke kjelen min ned i en gjæringsbøtte med kalldt vann. Lot dusjslangen stå på og sirkulere vannet. Fannt ut av at kjelen min passer perfekt oppi bøtta.
Denne metoden kombinert med dyppkjøler må jo være optimal.
 
Jo mindre brygget (eller beholderen som inneholder brygget) er, desto større er den relative overflaten hvor varm vørter og kaldt vann møtes. Dette gjelder generelt for vanlige beholdere som ikke er særlig mye/mindre høyere enn de er tykke.

[size=8pt]F eks, har man en kule med radius r, så er overflaten 4πr[sup]2[/sup] mens volumen er hele 1⅓πr[sup]3[/sup]. En bryggekjele er riktignok ingen kule (eller sylinder hvor alle overflater kjøles), men det viser ihvertfall at der overflaten er en faktor av radius opphøyd i 2, så er volumet en faktor av radius opphøyd i 3. [/size]
 
Tilbake
Topp