Boilermaker til mesking - utdatert?

Hei,

Er Boilermaker til mesking utdatert? Sist gang jeg vurderte oppgradering av bryggeriet mitt var dette "all the rage" her på forumet, og flere innflytelsesrike bryggere sverget til denne sammen med Kervel-plate og pumpe. Jeg ser derimot ingen tråder om denne komboen fra de siste årene. Er ikke Boilermaker med silbunnen kongen på haugen lenger?

Jeg spør fordi jeg er i ferd med å oppgradere bryggeriet mitt. Målet er resirkulering av værter under mesk vha. PID for jevnere temperatur, evt. stegmesk. I dag består bryggeriet av en 34l Igloo kjøleboks og en 37l SS brew tech kettle som jeg koker på. Jeg har en Caso 3500W induksjonsplate og brygger av og til BIAB. I tillegg har jeg den nevnte Kervel platen på 2000W som står ubrukt, og har nylig kjøpt inn pumpe. Jeg tenkte derfor på den vinnende komboen Bopilermaker + Kervel (spesielt nå når det er tilbud på G1 hos Petit), men ble i tvil, og lurer på om det er helt åpenbare andre alternativ jeg burde se på.
 
Jeg ville heller gått for en infussion-kjele enn boilermaker. Men med den så virker jo Kervelen ganske dårlig vil jeg tro. Boilermaker har jo en finfin falskbunn, men den koster ekstra.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg mesker i en 36 liters kjele på 3500 watts induksjonsplate, og har absolutt ingen begrensninger på hva jeg kan gjøre med det utstyret. Så egentlig har du alt du trenger, spør du meg - du trenger bare en falskbunn til 37-liter'n. Eller du kan fortsette som før, med kjøleboksen. Det er flere måter å fikse stegmesk i den på - med dyppvarmer, f.eks..

Det jeg egentlig er ute etter er: Hvorfor vil du lage så mye styr for å holde jevn temperatur?

Jeg mener veldig sterk at det er en av de store mytene at det er viktig. Ta en kikk på dette brülosophy-eksperimentet. Når en så stor forskjell i mesketemperatur resulterer i to så like øl, hva er da sjansen for at du noen sinne kommer til å registrere noen effekt av å unngå små interne forskjeller i en mesk? (For ordens skyld så mener jeg ikke at exbeerimentene alltid er så overbevisende, men akkurat dette er det vrient å se at ikke peker på noe det er verdt å tenke over.)

Nåja - jeg prøver bare å spare deg for en unødvendig utgift. Det er fullt lovlig å være uenig med meg:).

Når det gjelder valg av kjele så er vel det som betyr noe at den har en god bunn som fordeler varmen godt, sånn at du har minst mulig risiko for å svi mesken. Og det tror jeg de kjelene som er på markedet stort sett gjør. Men ellers spiller det overhodet ingen rolle for kvaliteten på ølet ditt hva slags utstyr du mesker i.

Hvis det er et poeng å unngå arbeid med å styre det som skjer under meskinga, så er vel den innlysende løsninga en bryggemaskin. Men altså: Bryggemaskiner lager ikke bedre vørter enn det du kan lage i ei utrangert gjæringsbøtte. De koster bare litt mer:p.
 
Jeg mesker i en 36 liters kjele på 3500 watts induksjonsplate, og har absolutt ingen begrensninger på hva jeg kan gjøre med det utstyret. Så egentlig har du alt du trenger, spør du meg - du trenger bare en falskbunn til 37-liter'n. Eller du kan fortsette som før, med kjøleboksen. Det er flere måter å fikse stegmesk i den på - med dyppvarmer, f.eks..

Det jeg egentlig er ute etter er: Hvorfor vil du lage så mye styr for å holde jevn temperatur?

Jeg mener veldig sterk at det er en av de store mytene at det er viktig. Ta en kikk på dette brülosophy-eksperimentet. Når en så stor forskjell i mesketemperatur resulterer i to så like øl, hva er da sjansen for at du noen sinne kommer til å registrere noen effekt av å unngå små interne forskjeller i en mesk? (For ordens skyld så mener jeg ikke at exbeerimentene alltid er så overbevisende, men akkurat dette er det vrient å se at ikke peker på noe det er verdt å tenke over.)

Nåja - jeg prøver bare å spare deg for en unødvendig utgift. Det er fullt lovlig å være uenig med meg:).

Når det gjelder valg av kjele så er vel det som betyr noe at den har en god bunn som fordeler varmen godt, sånn at du har minst mulig risiko for å svi mesken. Og det tror jeg de kjelene som er på markedet stort sett gjør. Men ellers spiller det overhodet ingen rolle for kvaliteten på ølet ditt hva slags utstyr du mesker i.

Hvis det er et poeng å unngå arbeid med å styre det som skjer under meskinga, så er vel den innlysende løsninga en bryggemaskin. Men altså: Bryggemaskiner lager ikke bedre vørter enn det du kan lage i ei utrangert gjæringsbøtte. De koster bare litt mer:p.

Hei og takk for svar. Eksperimentet du linker til viser jo hvorfor jeg ønsker temperaturkontroll. Utslagene på utgjæring er jo store i dette og andre eksperiment. Jeg synes det er vanskelig å avgjøre hva temperaturen i kjøleboksen faktisk er, da jeg får forskjellige målinger forskjelige steder. Tar gjerne imot tips om et godt termometer - jeg har vel 5 forskjellige og ingen viser det samme...

Videre ønsker jeg bedre kontroll på og mer konsistent utbytte. Det håper jeg å oppnå med å sirkulere vørteren.
Jeg ville heller gått for en infussion-kjele enn boilermaker. Men med den så virker jo Kervelen ganske dårlig vil jeg tro. Boilermaker har jo en finfin falskbunn, men den koster ekstra.

Men hvorfor er infussion bedre? Kan jeg styre temperaturen på den og resirkulere?
 

Finn Berger

Moderator
Hei og takk for svar. Eksperimentet du linker til viser jo hvorfor jeg ønsker temperaturkontroll. Utslagene på utgjæring er jo store i dette og andre eksperiment. Jeg synes det er vanskelig å avgjøre hva temperaturen i kjøleboksen faktisk er, da jeg får forskjellige målinger forskjelige steder. Tar gjerne imot tips om et godt termometer - jeg har vel 5 forskjellige og ingen viser det samme...

Videre ønsker jeg bedre kontroll på og mer konsistent utbytte. Det håper jeg å oppnå med å sirkulere vørteren.


Men hvorfor er infussion bedre? Kan jeg styre temperaturen på den og resirkulere?

Du tolker nok det eksperimentet på en litt urimelig måte. Hvis du mesker på 64 grader, får du optimal gjærbarhet; tett oppunder 90% i følge et forsøk Palmer refererer i How to Brew (s.250). På 72 grader, derimot, får du 60%. Selvfølgelig får du da stor forskjell på utgjæringa. Men de
variasjonene du vil kunne få som følge av at det er interne forskjeller i meskekaret ditt, og av at snittemperaturen eventuelt synker litt over tid, er jo små. Du kan ikke sammenligne dem med forskjellen mellom de to bryggene i eksperimentet. De temperaturforskjellene vi opplever i praksis i meskekaret, vil gi ingen eller helt ubetydelige utslag på gjærbarheta.

Det jeg mente å si med å peke på det eksperimentet, var at sjøl når du får så ekstrem forskjell i utgjæring som du får når du sammenligner mesking på 64 og 72 grader, så får du altså likevel øl som er så like at de fleste ikke klarer å kjenne forskjell. Og om temperaturen varierer med en grad over og under de vanlige mesketemperaturene våre, spiller det absolutt ingen rolle.

Du får heller ikke bedre eller mer konsistent utbytte om du sirkulerer kontinuerlig. Det spiller ingen rolle det heller. Det er ikke meskinga, men måten du skyller på, som er viktig. Meskinga kan ikke gjøre mer enn å sørge for at all stivelsen blir konvertert til sukker ("100% konversjon"), og det er ikke vanskelig å få til. Det som påvirker det utbyttet du får - og hvor konsistent det blir - er skyllinga. Det er måten du gjenomfører den på, som avgjør stor del av det sukkeret du har produsert under meskinga, som du klarer å få med over i kokekjelen.

For å sitere Kjetil Jikiun (fritt etter hukommelsen): Det er likegyldig hva slags utstyr du brygger på; det som betyr noe er at du bruker det riktig.

Men et godt termometer er en nødvendighet. Jeg er veldig fornøyd med dette: Termometer, digital - utstyr til brygging - Ølbrygging - Ølbrygging AS Det har en lang føler som gjør det lett å måle temperaturen hvor som helst i mesken.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg satt og bladde i How to Brew på jakt etter noe annet da jeg kom over det rådet Palmer antakelig ville gitt deg: "The best way to maintain a steady mash temperature is to use an ice chest or picknic cooler as the mash tun". (s.262 i 2017-utgaven.) Sorry, klarte ikke å la være.

Men jeg bør vel be deg om en unnskyldning. Du ba om råd om utstyr, ikke om et foredrag om hvorfor det du har, er helt topp. Jeg blir bare engasjert fordi det er blitt så mye utstyrshysteri i denne hobbyen. Og jeg mener oppriktig at det eneste det er noen grunn til å legge penger i, er det du trenger for å holde styr på temperaturen under gjæring.

Du sier ikke noe om hvor store brygg du brygger, men hvis du koker i en 37-liter, og ikke har behov for noe større, er jo den kjelen du har en glimrende løsning. Den falskbunnen du kan få til den, er helt suveren. Jeg har en 60-liter Ss Brew Tech, men jeg mesker ikke så mye i den, jeg bruker den stort sett som kokekjele, mens jeg mesker i en vanlig 37-liter med "vanlig" enklere falskbunn. Og Brew Tech-falskbunnen er merkbart bedre. (Men også merkbart dyrere:(.)

Det er jo heller ikke noe problem å montere inn utstyr i Brew Tech'en. Den er jo like velutstyrt med hull som en sveitserost. Ikke at den er "bedre" enn en Boilermaker - det aner jeg ikke noe om, siden jeg ikke har noen erfaring med den - men jeg tror den har alt du trenger.
 
Takk for tips om termometer, Finn! Jeg er enig i ditt første poeng om variasjon i mesketemperatur, men synes brulosophy-eksperimentene med forskjellige mesketemperaturer er for tynne til å konkludere. Sample size er altfor liten og det kan være mange andre faktorer som spiller inn her, så å konkludere og generalisere utifra dette ville jeg vært forsiktig med.

Tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Er Boilermaker fortsatt anbefalt som meskekar? Hos petit får man 38liters kjele med silbunn for 3500 kroner. Er det noen grunn til å velge noe annet? Har andre produsenter laget en like god silbunn, eller var den aldri så god som den ble fremstilt som?
 

msevland

Sentralstyre
Jeg har to vanlige kjeler på 37/50L med selvlaga hull og tykk bunn.
Dersom jeg skulle ha byttet nå, ville jeg tatt utgangspunkt i varmekilde og deretter sett på hvilke funksjoner jeg ønsker.
Jeg bruker analog plate styrt med PID. Jeg ønsker derfor ikke en isolert kjele. Jeg har tidligere hatt både HERMS og RIMS, og da kunne en isolert kjele vært nyttig.
Personlig liker jeg ikke hull i kjelene mine, men noen må man ha. Jeg har derfor utelukkende hull til kran. Andre ønsker flere... skulle jeg ha ønsket meg noe, var det kjeler med sveiset 2,5’ TriClamp hull.
Ellers får du kjeler med humle-sperre på innsiden ved dip-tuben.
Siden jeg behandler kjeler litt røft, er se-glass, termometer og andre gjennomføringer uaktuelt. PID sensoren slenger jeg over kanten og inn i mesk. Deilig og kunne høyttrykksspyle alt fra tid til annen.
Din foretrukne prosess må være styrende for hvilket utstyr du velger. Det finnes trolig ikke utstyr som er ‘best’, men du finner lett det som er ‘mest for pengene’ for akkurat deg.
Lykke til med oppgraderingen
 

Finn Berger

Moderator
Takk for tips om termometer, Finn! Jeg er enig i ditt første poeng om variasjon i mesketemperatur, men synes brulosophy-eksperimentene med forskjellige mesketemperaturer er for tynne til å konkludere. Sample size er altfor liten og det kan være mange andre faktorer som spiller inn her, så å konkludere og generalisere utifra dette ville jeg vært forsiktig med.

Tilbake til det opprinnelige spørsmålet: Er Boilermaker fortsatt anbefalt som meskekar? Hos petit får man 38liters kjele med silbunn for 3500 kroner. Er det noen grunn til å velge noe annet? Har andre produsenter laget en like god silbunn, eller var den aldri så god som den ble fremstilt som?

Er det noen fordel med silbunn vs falskbunn? (Montring av temperaturføler?) Jeg har brukt begge deler, og foretrekker helt klart falskbunn.

Nå bruker jeg en dobbel meskepose som filtrerer vekk alle større partikler veldig effektivt, men om du mesker uten pose, er det jo et viktig poeng at større partikler ikke skal slippe forbi - særlig hvis du bruker pumpe. Og der er i alle fall Ss Brew Tech sin veldig god; den har en silikonpakning som slutter tett langs kanten av bunnen på kjelen. Jeg får klarere vørter med den enn med den andre kjelen.

Men dette var vel Boilermakeren også god på, med bunnen som hvilte på ei "hylle" i kjeleveggen, om jeg ikke husker feil. Og det er et godt tilbud på den, så vidt jeg kan skjønne. Så nei; det er sikkert absolutt ingen grunn til ikke å kjøpe den.

Hadde du greidd deg med bare å skaffe falskbunn til den du har, ville jeg valgt det, men trenger du en kjele til - og særlig hvis du vil ha silbunn - er det vel bare å løpe til Petit:).

Det er veldig fristende å fortsette diskusjonen om betydningen av mesketemperaturenes variasjon, men den lysten får jeg prøve å styre. Lager muligens en ny tråd; jeg synes det er både teoretisk interessant og praktisk relevant:).
 
Takker for engasjementet ditt Finn! Jeg har gått inn i tenkeboksen igjen og funnet fram How to Brew (fra 2006). Jeg liker den tekniske utstyrsbiten ved brygging, men samtidig har jeg et romantisk forhold til det å gjøre ting så enkelt som mulig - altså med enkle midler slik du skriver om. Dine innspill har med andre fått meg til å revurdere opplegget mitt.

Da tenker jeg som så at jeg må finne en enklere måte å skylle mesken på. Jeg har ikke hatt dedikert HLT og dette har derfor vært litt knotete til tider. Nå har jeg en brukt chugger-pumpe på vei i posten som kan redde ryggen min.

Du skrev tidligere at det viktigste var å skylle på riktig måte. Har du noen videre innspill/ideer til hvordan jeg kan få skylt ut fra kjøleboksen hvis jeg setter opp en dedikert HLT? Batch sparge vs continuous? Lage et manifold i toppen av boksen? Bytte ut bazookafilter med mangfold? Målet her er jo større forutsigbarhet.

Litt mer info om oppsettet: Igloo er 34l, men rommer litt mindre av erfaring. Brewtech er 37 liter. Brygger batcher for 19l fat, og ønsker en gang i blant å brygge store øl rundt 9-10 %.
 
Sist redigert:

Finn Berger

Moderator
Fant svaret i how to brew. Ingen grunn til å gjøre noe annet enn batch sparging med bazookafilter ser det ut til.

Skulle akkurat til å si det samme:).

Jeg begynte med fly sparging, men batch sparging er veldig mye greiere - synes jeg. Så jeg har aldri overveid å vende tilbake til fly sparging. Lett å gjøre det konsistent med b.s., sånn at du treffer med oppskriftberegningene.

Hvis du synes det er noe træl å spa masken ut av meskekaret til slutt, kan du bruke en meskepose, så bare løfter du den ut. Den fungerer som et ekstra flter, også. (Jeg bruker to; da holder de lenger - og filtrerer enda litt bedre). Men det blir jo en ting til å vaske, selvfølgelig. (Holder å skylle dem.)

Jeg har aldri brukt en bazooka. Det finnes flere varianter av sånt; en sirkulær type som jeg ikke klarer å komme på hva heter, men som mange visst har vært fornøyd med. Ellers kan du vel bruke en liten falskbunn, også? (Men har du en bazooka, er det vel ingen grunn til å bytte, med mindre andre løsninger gir bedre effektivitet.)

Det var nå hyggelig å kunne hjelpe deg til å spare noen kroner:)! En sånn kjøleboks skulle jo være ideell - Ss Brew Techs Infussion er vel strengt tatt bare en blankere og mer fancy versjon:confused:.

Du snakka om stegmesking. Innafor rimelighetens grenser fikser du det med å tilsette kokende vann. Jeg gjør det. Du kan bruke denne kalkulatoren: Mash Infusion and Rest Schedule Calculator - Brewer's Friend (Jeg bruker flere av kalkulatorene på den sida. De er gode. Men du bruker kanskje disse allerede - eller noe anet?) Jeg bruker så å si aldri mer enn to steg, så det funker greit. Ett "forsukringssteg mellom 63 og 69 + et "dekstrinasjonssteg" på 70-72 grader. Det siste erstatter samtidig også utmesk, som er helt unødvendig. (Og den eneste gangen jeg bruker steg under 60 grader, er når jeg brygger weissbier. Et kvarter på 45 grader for å få mer nelliksmak.)

En dyppvarmer kan vel være nyttig om du har behov for mer varmetilførsel i mesken? Den kan du jo bruke til å speede opp oppkoket av vørteren med, også.

Nå skal jeg snart stoppe:)! Et siste tips: Den nyeste utgaven av How to Brew (fra 2017) er en kraftig oppdatering. Anbefales. (Bare ikke hør på det han sier om startere på magnetrører. Det er bare rør.)
 

-Tormod-

Norbrygg-medlem
Skulle akkurat til å si det samme:).

Jeg begynte med fly sparging, men batch sparging er veldig mye greiere - synes jeg. Så jeg har aldri overveid å vende tilbake til fly sparging. Lett å gjøre det konsistent med b.s., sånn at du treffer med oppskriftberegningene.

Hvis du synes det er noe træl å spa masken ut av meskekaret til slutt, kan du bruke en meskepose, så bare løfter du den ut. Den fungerer som et ekstra flter, også. (Jeg bruker to; da holder de lenger - og filtrerer enda litt bedre). Men det blir jo en ting til å vaske, selvfølgelig. (Holder å skylle dem.)

Jeg har aldri brukt en bazooka. Det finnes flere varianter av sånt; en sirkulær type som jeg ikke klarer å komme på hva heter, men som mange visst har vært fornøyd med. Ellers kan du vel bruke en liten falskbunn, også? (Men har du en bazooka, er det vel ingen grunn til å bytte, med mindre andre løsninger gir bedre effektivitet.)

Det var nå hyggelig å kunne hjelpe deg til å spare noen kroner:)! En sånn kjøleboks skulle jo være ideell - Ss Brew Techs Infussion er vel strengt tatt bare en blankere og mer fancy versjon:confused:.

Du snakka om stegmesking. Innafor rimelighetens grenser fikser du det med å tilsette kokende vann. Jeg gjør det. Du kan bruke denne kalkulatoren: Mash Infusion and Rest Schedule Calculator - Brewer's Friend (Jeg bruker flere av kalkulatorene på den sida. De er gode. Men du bruker kanskje disse allerede - eller noe anet?) Jeg bruker så å si aldri mer enn to steg, så det funker greit. Ett "forsukringssteg mellom 63 og 69 + et "dekstrinasjonssteg" på 70-72 grader. Det siste erstatter samtidig også utmesk, som er helt unødvendig. (Og den eneste gangen jeg bruker steg under 60 grader, er når jeg brygger weissbier. Et kvarter på 45 grader for å få mer nelliksmak.)

En dyppvarmer kan vel være nyttig om du har behov for mer varmetilførsel i mesken? Den kan du jo bruke til å speede opp oppkoket av vørteren med, også.

Nå skal jeg snart stoppe:)! Et siste tips: Den nyeste utgaven av How to Brew (fra 2017) er en kraftig oppdatering. Anbefales. (Bare ikke hør på det han sier om startere på magnetrører. Det er bare rør.)
Hvordan får du mer nellik av det meskesteget? Er ikke nellik et resultat av gjæren?
 

Finn Berger

Moderator
@Finn Berger: Nye versjonen av How to Brew ser bra. Kunne trengt en grundig oppfriskning på bryggekunnskapene. Dyppvarmer har jeg faktisk liggende, men vil ikke denne "brenne" malten?

Jeg kommer til å holde meg til kjøleboksen og bazooka-filteret litt lenger. Jeg tenker å bruke pumpen til å pumpe meskevann fra Brewtech/Caso til meskekaret, og så bruke Kervel 2000W til å varme opp skyllevann. For raskere nedkjøling vil jeg sette inn en SS Whirlpool-dings. Må lage nytt hull da jeg har termometer i kjelen. Har skjønt at stegbor er det enkleste her. Har plassering noe å si mtp. whirlpool? Tenkte å ha den i samme høyde som termometeret. Oppsettet blir hovedsaklig styrt av tyngdekraft med tre nivåer. Pumpen bli rnesten utelkukkende brukt til whirlpool (bortsett fra i starten) så jeg tenker å sette på slangenippler og slangeklemmer.

Komisk nok trenger jeg uansett en kjele til skyllevann med dette oppsettet...o_O
 

Finn Berger

Moderator
@Finn Berger: Nye versjonen av How to Brew ser bra. Kunne trengt en grundig oppfriskning på bryggekunnskapene. Dyppvarmer har jeg faktisk liggende, men vil ikke denne "brenne" malten?

Jeg kommer til å holde meg til kjøleboksen og bazooka-filteret litt lenger. Jeg tenker å bruke pumpen til å pumpe meskevann fra Brewtech/Caso til meskekaret, og så bruke Kervel 2000W til å varme opp skyllevann. For raskere nedkjøling vil jeg sette inn en SS Whirlpool-dings. Må lage nytt hull da jeg har termometer i kjelen. Har skjønt at stegbor er det enkleste her. Har plassering noe å si mtp. whirlpool? Tenkte å ha den i samme høyde som termometeret. Oppsettet blir hovedsaklig styrt av tyngdekraft med tre nivåer. Pumpen bli rnesten utelkukkende brukt til whirlpool (bortsett fra i starten) så jeg tenker å sette på slangenippler og slangeklemmer.

Komisk nok trenger jeg uansett en kjele til skyllevann med dette oppsettet...o_O

Dyppvarmer skal gå bra. Tror ikke det er noe problem.

Her er en video av en ss brew tech wp i bruk. Det er laget eget hull til den, som du ser. Ellers hadde du vel kunnet bruke hullet til termometeret? Jeg veit ikke helt hva du bruker det til? Men det er ingen stor sak å lage hull med stegbor i en kjele. Jeg lagde hull til kran i meskekjelen min, som er en vanlig storkjøkkenkjele.(Jeg rører forsiktig med meskespaden mens jeg kjøler ned. Det er omtrent det kjedeligste jeg veit, men jeg er allergisk mot pumper; har forbannet meg på at det skal jeg aldri bruke igjen.)

En ekstra kjele til skyllevannet er vel kjekk. Skjønt egentlig skulle du kunne varme skyllevannet i kokekjelen på caso'n. Jeg gjør det. Jeg taper vel litt tid på det; jeg må først tappe ut fra første runde over i ei gjæringsbøtte, så heller jeg i skyllevannet, og så først kan jeg helle den første runden med vørter over i kokekjelen og starte oppkokinga. Men om det tar 10 minutter ekstra, så gjør det ikke så mye.

Å kutte ut utmesksteget gjør ting en del lettere. Jeg veit ikke om du har sterke følelser for det, men alle fornuftige mennesker - inkludert John Palmer - er enige om at det er nokså unødvendig:).

Du trenger stadig en ekstra kjele, men gjør du det sånn, trenger du ikke noe veldig stort; du trenger bare noe som kan ta det ekstra vannet du bruker til å gå opp et steg i mesken. Og noe sånt har du kanskje stående i huset? En 10-liter burde holde.

Ellers har jeg noen ganger sikla litt på en 20 liters vannvarmer. De er ikke fryktelig dyre. En brukt basic BB60 er et fint alternativ - jeg brukte en sånn en gang.
 
Termometeret bruker jeg til å måle temperaturen med! Synes det er veldig kjekt å kunne se hva temperaturen er ved et øyekast fremfor å måtte måle manuelt, både ved oppkok og nedkjøling.

Det oppsettet du beskriver med å overføre skyllevann fra kokekjelen til en annen kjele er akkurat det jeg har holdt på med og som jeg ønsker å gå vekk i fra. Utmelding sluttet jeg med for noen år siden. Jeg får se hvordan jeg gjør det nå som pumpen er i hus.

Hva er det Palmer skriver om gjærstarter som er rør?
 

Finn Berger

Moderator
Termometeret bruker jeg til å måle temperaturen med! Synes det er veldig kjekt å kunne se hva temperaturen er ved et øyekast fremfor å måtte måle manuelt, både ved oppkok og nedkjøling.

Det oppsettet du beskriver med å overføre skyllevann fra kokekjelen til en annen kjele er akkurat det jeg har holdt på med og som jeg ønsker å gå vekk i fra. Utmelding sluttet jeg med for noen år siden. Jeg får se hvordan jeg gjør det nå som pumpen er i hus.

Hva er det Palmer skriver om gjærstarter som er rør?

Da blir det stegboring:). Det er forresten litt større diameter på hullene i Ss-kjelen enn det stegboret mitt fikser - det går opp til 20 mm - men jeg kan akkurat få inn kran og plugger fra Ss-kjelen i hullet i den gamle kjelen min. Så om du har liggende et sånt stegbor, så holder det.

Det er i den nye utgaven at Palmer lanserer en ide jeg ikke har sett noe annet sted: Du skal bare bruke rører'n i den første halvdelen av den tida gjæren bruker på å formere seg opp ("the first half of the propagation"), sier han. (Dette står under "Notes on using a stirplate" på s.122.)

Det er for det første umulig å beregne, siden du ikke veit hvor lang tid det tar for gjæren å gjøre seg ferdig med det før den faktisk har gjort seg ferdig (og det er vanskelig nok å finne ut av det, også). For det andre så stemmer ikke det han bruker som begrunnelse for denne praksisen: "... the yeast needs an active period of low oxygen to build up its glycogen and trehalose reserves ... ."

Disse reservene er viktige, siden gjæren trenger dem i startfasen av gjæringsprosessen når vi hiver den oppi et nytt brygg. Så da jeg leste dette da jeg fikk boka i hus for tre år sida - den nye utgaven av "Bibelen" var årets litterære begivenhet:p - tenkte jeg at dette budskapet måtte spres fort, og posta om det her på forumet. Og på den måten skapte jeg en masse unødig trøbbel for en haug med bryggere, som, akkurat som jeg, var opptatt av å gjøre alt de kunne for å få friskest mulig gjær.

Jeg så jo ikke noen grunn til å tvile på det Palmer skreiv. Han oppga riktignok ingen kilde, men jeg regna rolig med at han hadde det fra kompisen Chris White, grunnleggeren av Whitelabs, som har skrevet boka "Yeast" (sammen med Jamil Zainasheff, forøvrig, som også er en kamerat av Palmer). White er lista opp under "acknowledgements", så jeg regner med at han har lest gjennom dette.

Vel, etter at noen med solid faglig bakgrunn - @rosnes - stilte seg tvilende til dette, blei jeg opptatt av å finne belegg for det andre steder, og det var umulig. Jeg maila, og fikk svar, fra folk både hos Fermentis og Imperial Yeast. De fora gjæren sin med oksygen hele veien, og skjønte ikke helt dette. Jeg maila Palmer, også. Han har svart på spørsmål tidligere, men nå fikk jeg ingen tilbakemelding.

Konklusjon: Det er bare rør. Heldigvis, for det var rimelig stressende å gå og gjete starteren og gjette på når den kunne være halvferdig. Men tilliten min til det som kommer fra den der nokså sammenspiste kameratgjengen i USA, som produserer det aller meste av det vi har tilgang på av info om brygging, har fått en liten knekk. Ikke sånn at jeg ikke stoler på noe lenger, men jeg stoler ikke på noe som ikke er belagt med gode kilder.

"How to Brew" er stadig ei strålende bok. Men altså; ikke stol blindt på noe av det som står der bare fordi det står der.
 
Topp