Det er helt korrekt observert.
.?. Vi får se!. Blir dette Burton-ale på belgisk?
BJCP har den nede på 16 EBC, og det hjelper jo litt.Det er jeg ikke sjønner med denne øltypen er "skal kunne drikkes som en drikker pils",
men når man ser på rammeverdiene er det ingenting som minner om pils her:
Jeg reagerer på at den må være så mørk
.)
Nei, nei – det er nok bedre å gå for en av de mer subtile belgierne. Aller helst WLP515 eller Omega Belgian ale DK, men tipper de blir vanskelig å få tak i. T-58 eller Westmalle er nok de lettest tilgjengelige.Og for gjærvalg gjelder bare disse ("snåle") belgiske gjærene som nesten tar over hele brygget?
Det som står under "History" i BJCP's definisjon er ganske interessant: Produced by breweries with roots as far back as the mid-1700s, the most well-known examples were perfected after the Second World War with some influence from Britain, including hops and yeast strains.
Merkelig at ikke gjærtype nevnes. Stunning peppery hop aroma, fra Saaz? Det er vel mer trolig at det kommer fra gjæren som er brukt?
Wheeler nevner aldri gjær. Det skal være opp til bryggeren. Men utfra hva han skriver tenkte jeg T-58, eller blir den blir mye igjen.
Kølschgjær må vel bli feil.
.
Ser man på gen-kartet til Suregork, ligger de belgiske gjærene spredt godt utover. Virker nesten som de kommer fra alle kanter. 515 kan meget vel være i slekt med britiske gjær. Kanskje Asterix og hans tapre Gallere hadde med seg noe etter møtet med britene i den klassiske fortellingen?
Årsaken til at jeg nevnte Kölsch er at min erfaring med Lallemand Köln er at den gav en del fruktighet på ca 15°C. Uten å vite vil jeg anta at å heve temperaturen et par grader vil øke fruktigheten, ønskes fenoler kan en kombinasjon med Wit-gjær løse dette. Ser at @Holmentoppen er inne på noe av det samme men at han tenker Abbaye.Kølschgjær må vel bli feil.
Uten å ha smakt noe av denne øltypen skal jeg vel være litt forsiktig med å mene så mye, men det kan se ut som om den kanskje har det til felles med kølsch og altbier at det egentlig er "umulig" å brygge den uten å ha den den spesielle gjæren som den brygges med. Men siden den er nokså vrien å få tak i, og siden Jef Van Den Steen sikkert er klar over det, så skal vi nok ikke la det plage oss for mye.
Jeg trur vi er på trygg grunn om vi velger en belgisk gjær som ikke ligger for langt unna. Jeg trur ikke saisongjær eller wit-gjær blir riktig, så da må det vel bli en av trappist-stammene. Og så kan en kanskje leke seg med å blande med en annen gjær som gir et reint resultat for å spe ut fenolene litt. Gjærer du en miks av skotsk gjær og westmallegjær på 17-18 grader skulle det kunne funke.
Her er en tråd der oppskrift på Bolleke diskuteres med utgangspunkt i et kloneforsøk som Jamil Zainasheff har publisert i BYO: https://www.homebrewtalk.com/threads/dekoninck-clone.101391/ Synes det sies mye interessant her. Bl.a. forslår en å blande 550 og 830
Oppskrifta til Wheeler ser ut til å være helt feil om en skal tru det som sies om Bolleke i denne tråden. Den stemmer heller ikke med de forslagene som Van Den Steen har lagt ut. (Gristen ligner faktisk litt på Kinns Bygdeoriginal - riktignok med en god del mer sjoko - som jeg har brygga noen batcher av min egen versjon av. Jeg liker den, men trur det må bli feil her.)
edit: Etter å ha finlest tråden, og funnet en henvisning til Brew Like a Monk, ser jeg at BLM påstår at Bolleke brygges med bare pilsner- og wienermalt. Men hvordan de da skal få en farge på 20 EBC eller mer, blir noe av et mysterium. Wheeler løser det med sjokomalt - men mengden han oppgir er langt fra nok til å gi 22 EBC. Du kommer garantert til å kjenne den smaken i ølet. Her er det noe som ikke stemmer.
Hm, ble nysgjerrig på denne ølstilen. Det er plassert i køen.
På papiret ser det veldig godt ut. Jeg er ganske sikker på at det må brukes en fruktig/fenolsk belgisk gjær, helst en mild type. Idéen om å ”vanne” den ut er ikke dum. Jeg gjør det med Bière de Garde. 1:2 forhold mellom Abbaye og Kølschghær. Sjokomalt virker dristig. Kan ikke tro at det passer i dette ølet.
Ser man på gen-kartet til Suregork, ligger de belgiske gjærene spredt godt utover. Virker nesten som de kommer fra alle kanter. 515 kan meget vel være i slekt med britiske gjær. Kanskje Asterix og hans tapre Gallere hadde med seg noe etter møtet med britene i den klassiske fortellingen?
