Bryggekonkurranse Bjorleik 2022

espie

Norbrygg-medlem
Ser at det står nevnt en liste med referanseøl, men ved første øyekast ser det ikke ut som de har noen av dem på polet?
 

LarsUlv

Fylkesstyre
Ser at det står nevnt en liste med referanseøl, men ved første øyekast ser det ikke ut som de har noen av dem på polet?
Det er helt korrekt observert.

For Bjorleik i år har vi tatt til oss henstillingen til å forsøke å få til noe som er litt annerledes enn NM-formatet.
Ref denne tråden: https://forum.norbrygg.no/threads/kvalitetskriterier-for-ol.44163/post-570321

Oppgaven er som sagt definert av Jef Van Den Steen og har Norbrygg har ikke en typedefinisjon for dette ølet.
Og referanseøl er også angitt av Jef.

På denne konkurransen må dere være kreative.
 

espie

Norbrygg-medlem
Har ingen problem med at det ikke følger de vanlige definisjonene, og spørsmålet var i utgangspunktet ikke ment som en kritikk mot konkurransen. Hadde bare et håp om å få tak i en av dem. Syns alltid personlig at det er enklere å smake enn å kun lese beskrivelse.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Skjønner veldig godt at Bjorleik velger å benytte seg av kompetansen og ønskene til en kapasitet som Jef Van Den Steen. Godt jobba. Hadde egentlig andre planer, men skal se litt nærmere på dette. Vurderte å bli med på Ølbikkja som hadde en tilsvarende konkurranse i fjor i samarbeid med @Strømmen Hjemmebrygg AS . Tror @venaas vant, det ligger noen videoer på youtube om dette for de som trenger og ønsker inspirasjon.

BJCP har også flere av de overnevnte som sine referanseøl på BPA.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg var på vei til å begå en dubbel, men begynte å få kalde føtter - og så antyda @Kold Brygg at dette kunne være en bedre ide. Og sjølsagt er det det:).

Da tar jeg med meg rammeverdiene som blei oppgitt, bruksområdet (skal kunne drikkes som en drikker pils, og for meg betyr det at det skal egne seg i låveveggen en varm sommerdag etter iherdig innsats med malerkost eller grasklipper el.lgn.), og at maltet skal spille førstefiolin. Ikkeno' fænsi humling, altså, men jeg vil ha litt krydder. Ser for meg å ha bare ei tilsetning, på @30. Kanskje Spalt, som jeg fikk en halvkilo av i posten i går:)?

Tenker at solveggdrikkbarhet er overordna for meg, så jeg legger meg sikkert i den lyse enden (sjøl om jeg har altfor mye krystallmalt, som burde brukes, i maltbua).

@LarsUlv oppfordrer til kreativitet. Hmmm ... hva skal det kunne innebære her? Neppe en kilo mangopuré og sånne eksesser, i alle fall:). Vi får se!

Mineralrikt vann? Fram med saltposene, altså. Her skal TDS jekkes opp:). Blir dette Burton-ale på belgisk?
 

loebrygg

Norbrygg-medlem
Det er jeg ikke sjønner med denne øltypen er "skal kunne drikkes som en drikker pils",
men når man ser på rammeverdiene er det ingenting som minner om pils her:
Jeg reagerer på at den må være så mørk :confused:

Alcohol: 4.5 – 5.2 vol %
Color: amber 20 – 30 EBC
Bitterness: 15 – 25 IBU
Water: if possible rich in minerals
Aroma and taste: light fruity, malt (caramel)is more important than (aroma) hop
High drinkebility – we drink this type of beer as in other countries pilsners
 

Finn Berger

Moderator
Det er jeg ikke sjønner med denne øltypen er "skal kunne drikkes som en drikker pils",
men når man ser på rammeverdiene er det ingenting som minner om pils her:
Jeg reagerer på at den må være så mørk :confused:
BJCP har den nede på 16 EBC, og det hjelper jo litt.

Hadde vært artig å vite hvordan Jef Van Den Steen ser på det som står om øltypen i BJCP-definisjonen. Jeg forholder meg til den nå, synes den virker grei. (Men jeg har jo ikke peil, har aldri smakt øltypen:).)
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Forresten rart De Koninck Bolleke ikke er tilgjengelig verken i Sverige eller Norge. Det er da et ganske kjent øl?
 

Finn Berger

Moderator
Nei, nei – det er nok bedre å gå for en av de mer subtile belgierne. Aller helst WLP515 eller Omega Belgian ale DK, men tipper de blir vanskelig å få tak i. T-58 eller Westmalle er nok de lettest tilgjengelige.
Det som står under "History" i BJCP's definisjon er ganske interessant: Produced by breweries with roots as far back as the mid-1700s, the most well-known examples were perfected after the Second World War with some influence from Britain, including hops and yeast strains.

Duvel skal jo etter sigende ha henta gjæren sin fra Skotland, og her antydes det at noe sånt har skjedd her, også. Nå smaker jo ikke Duvel som noe av det som kommer fra McEwans i dag, men beskrivelsen til Whitelabs av WLP515 tyder jo på at den skiller seg en del fra andre belgiske gjærtyper.

Nå brygger jeg med Westmallegjæren i dag, men det slo meg at kanskje kunne en blanding av kulturer være en ide her? Kanskje w-34/70 og Westmalle - eller 34/70 og T-58 for den som vil ha bare tørrgjær?
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Dersom dere vil ha en sammenligning av noen av de forskjellige Belgiske stammene er denne ganske fin.

As the attenuation data shows, WLP540 isn't really a Belgian yeast, DNA sequencing shows it's a British yeast related to Ringwood, Bedford etc but with higher ABV tolerance. Supposedly Rochefort struggled a bit after WWII to get a yeast that suited their conditions, and in the 1960s a consultant ended up raiding the Palm yeast bank for them.
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Kom på at det var en De Koninck oppskrift i Graham Wheelers bok "Brew classic European Beers at home"

For de som er interessert
2022_06_04 16_42 Office Lens.jpg


Kan det være en ide å bruke en Kölsch gjær på litt høyere temperatur. F.eks 20°C?
 

Amarillo

Norbrygg-medlem
Kom på at det var en De Koninck oppskrift i Graham Wheelers bok "Brew classic European Beers at home"

For de som er interessert
Vis vedlegget 57201


Kan det være en ide å bruke en Kölsch gjær på litt høyere temperatur. F.eks 20°C?
Merkelig at ikke gjærtype nevnes. Stunning peppery hop aroma, fra Saaz? Det er vel mer trolig at det kommer fra gjæren som er brukt?
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Merkelig at ikke gjærtype nevnes. Stunning peppery hop aroma, fra Saaz? Det er vel mer trolig at det kommer fra gjæren som er brukt?
Wheeler nevner aldri gjær. Det skal være opp til bryggeren. Men utfra hva han skriver tenkte jeg T-58, eller blir den blir mye igjen.
 

Finn Berger

Moderator
Kom på at det var en De Koninck oppskrift i Graham Wheelers bok "Brew classic European Beers at home"

For de som er interessert
Vis vedlegget 57201


Kan det være en ide å bruke en Kölsch gjær på litt høyere temperatur. F.eks 20°C?
Kølschgjær må vel bli feil.

Uten å ha smakt noe av denne øltypen skal jeg vel være litt forsiktig med å mene så mye, men det kan se ut som om den kanskje har det til felles med kølsch og altbier at det egentlig er "umulig" å brygge den uten å ha den den spesielle gjæren som den brygges med. Men siden den er nokså vrien å få tak i, og siden Jef Van Den Steen sikkert er klar over det, så skal vi nok ikke la det plage oss for mye.

Jeg trur vi er på trygg grunn om vi velger en belgisk gjær som ikke ligger for langt unna. Jeg trur ikke saisongjær eller wit-gjær blir riktig, så da må det vel bli en av trappist-stammene. Og så kan en kanskje leke seg med å blande med en annen gjær som gir et reint resultat for å spe ut fenolene litt. Gjærer du en miks av skotsk gjær og westmallegjær på 17-18 grader skulle det kunne funke.

Her er en tråd der oppskrift på Bolleke diskuteres med utgangspunkt i et kloneforsøk som Jamil Zainasheff har publisert i BYO: https://www.homebrewtalk.com/threads/dekoninck-clone.101391/ Synes det sies mye interessant her. Bl.a. forslår en å blande 550 og 830:).

Oppskrifta til Wheeler ser ut til å være helt feil om en skal tru det som sies om Bolleke i denne tråden. Den stemmer heller ikke med de forslagene som Van Den Steen har lagt ut. (Gristen ligner faktisk litt på Kinns Bygdeoriginal - riktignok med en god del mer sjoko - som jeg har brygga noen batcher av min egen versjon av. Jeg liker den, men trur det må bli feil her.)

edit: Etter å ha finlest tråden, og funnet en henvisning til Brew Like a Monk, ser jeg at BLM påstår at Bolleke brygges med bare pilsner- og wienermalt. Men hvordan de da skal få en farge på 20 EBC eller mer, blir noe av et mysterium. Wheeler løser det med sjokomalt - men mengden han oppgir er langt fra nok til å gi 22 EBC. Du kommer garantert til å kjenne den smaken i ølet. Her er det noe som ikke stemmer.
 
Sist redigert:

dojonieu

Norbrygg-medlem
Vurderer en blanding av Chateau Malts (det jeg har igjen) og Halertauer Blanc, Saaz og til slut en Diamant / Aurum combo til aroma. Gjæres med OYL-024 og på nytt i flaske på sukkerlake og noe F2.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Hm, ble nysgjerrig på denne ølstilen. Det er plassert i køen. :cool:

På papiret ser det veldig godt ut. Jeg er ganske sikker på at det må brukes en fruktig/fenolsk belgisk gjær, helst en mild type. Idéen om å ”vanne” den ut er ikke dum. Jeg gjør det med Bière de Garde. 1:2 forhold mellom Abbaye og Kølschghær. Sjokomalt virker dristig. Kan ikke tro at det passer i dette ølet.
Det som står under "History" i BJCP's definisjon er ganske interessant: Produced by breweries with roots as far back as the mid-1700s, the most well-known examples were perfected after the Second World War with some influence from Britain, including hops and yeast strains.

Duvel skal jo etter sigende ha henta gjæren sin fra Skotland, og her antydes det at noe sånt har skjedd her, også. Nå smaker jo ikke Duvel som noe av det som kommer fra McEwans i dag, men beskrivelsen til Whitelabs av WLP515 tyder jo på at den skiller seg en del fra andre belgiske gjærtyper.

Nå brygger jeg med Westmallegjæren i dag, men det slo meg at kanskje kunne en blanding av kulturer være en ide her? Kanskje w-34/70 og Westmalle - eller 34/70 og T-58 for den som vil ha bare tørrgjær?
Ser man på gen-kartet til Suregork, ligger de belgiske gjærene spredt godt utover. Virker nesten som de kommer fra alle kanter. 515 kan meget vel være i slekt med britiske gjær. Kanskje Asterix og hans tapre Gallere hadde med seg noe etter møtet med britene i den klassiske fortellingen?
 

Kold Brygg

Norbrygg-medlem
Kølschgjær må vel bli feil.

Uten å ha smakt noe av denne øltypen skal jeg vel være litt forsiktig med å mene så mye, men det kan se ut som om den kanskje har det til felles med kølsch og altbier at det egentlig er "umulig" å brygge den uten å ha den den spesielle gjæren som den brygges med. Men siden den er nokså vrien å få tak i, og siden Jef Van Den Steen sikkert er klar over det, så skal vi nok ikke la det plage oss for mye.

Jeg trur vi er på trygg grunn om vi velger en belgisk gjær som ikke ligger for langt unna. Jeg trur ikke saisongjær eller wit-gjær blir riktig, så da må det vel bli en av trappist-stammene. Og så kan en kanskje leke seg med å blande med en annen gjær som gir et reint resultat for å spe ut fenolene litt. Gjærer du en miks av skotsk gjær og westmallegjær på 17-18 grader skulle det kunne funke.

Her er en tråd der oppskrift på Bolleke diskuteres med utgangspunkt i et kloneforsøk som Jamil Zainasheff har publisert i BYO: https://www.homebrewtalk.com/threads/dekoninck-clone.101391/ Synes det sies mye interessant her. Bl.a. forslår en å blande 550 og 830:).

Oppskrifta til Wheeler ser ut til å være helt feil om en skal tru det som sies om Bolleke i denne tråden. Den stemmer heller ikke med de forslagene som Van Den Steen har lagt ut. (Gristen ligner faktisk litt på Kinns Bygdeoriginal - riktignok med en god del mer sjoko - som jeg har brygga noen batcher av min egen versjon av. Jeg liker den, men trur det må bli feil her.)

edit: Etter å ha finlest tråden, og funnet en henvisning til Brew Like a Monk, ser jeg at BLM påstår at Bolleke brygges med bare pilsner- og wienermalt. Men hvordan de da skal få en farge på 20 EBC eller mer, blir noe av et mysterium. Wheeler løser det med sjokomalt - men mengden han oppgir er langt fra nok til å gi 22 EBC. Du kommer garantert til å kjenne den smaken i ølet. Her er det noe som ikke stemmer.
Årsaken til at jeg nevnte Kölsch er at min erfaring med Lallemand Köln er at den gav en del fruktighet på ca 15°C. Uten å vite vil jeg anta at å heve temperaturen et par grader vil øke fruktigheten, ønskes fenoler kan en kombinasjon med Wit-gjær løse dette. Ser at @Holmentoppen er inne på noe av det samme men at han tenker Abbaye.

Jeg kommer ikke til å brygge denne nå, men utelukker ikke at det gjøres på ett eller annet tidspunkt og følger diskusjonen med interesse.

Hm, ble nysgjerrig på denne ølstilen. Det er plassert i køen. :cool:

På papiret ser det veldig godt ut. Jeg er ganske sikker på at det må brukes en fruktig/fenolsk belgisk gjær, helst en mild type. Idéen om å ”vanne” den ut er ikke dum. Jeg gjør det med Bière de Garde. 1:2 forhold mellom Abbaye og Kølschghær. Sjokomalt virker dristig. Kan ikke tro at det passer i dette ølet.

Ser man på gen-kartet til Suregork, ligger de belgiske gjærene spredt godt utover. Virker nesten som de kommer fra alle kanter. 515 kan meget vel være i slekt med britiske gjær. Kanskje Asterix og hans tapre Gallere hadde med seg noe etter møtet med britene i den klassiske fortellingen?

Litt forenklet kan muligens BPA sammenlignes med en nedskalert amber BdG?

En Amber BdG står på bryggeplanen i løpet av høsten. BdG skal i utgangspunktet ha en forholdsvis nøytral gjærprofil, spesielt Amber og mørk om jeg har skjønt ting riktig. Den lyse kan ha et tydeligere esterpreg. Jeg kommer til å bruke Lallemand Köln på en litt høyere temperatur på min, da får jeg litt mer erfaring på hvordan denne responderer her.

Uten å huske kilde eller hvilke gjær, har jeg lest at en av de mest populære NEIPA gjærene som man har trodd er britisk, faktisk har tysk opprinnelse. Det er ingen tvil om at å følge DNA sporene på gjær gir noen overraskelser.

Det er forøvrig 200km mellom Köln og Antwerpen ;)
 
Topp