Om man, ved brygging av stout, vil få et akseptabelt resultat (svart og fyldig) med kun pale ale malt, røstede byggkorn, eventuelt også urøstede byggkorn/byggflak, og bitterhumle, er spørsmålet. Forslag til blandingsforhold tas imot med takk.
Brygging av stout
- Trådstarter N. Bjørnson
- Startdato
Eduard
Norbrygg-medlem
Hvis man vil få en fyldig stout med kun pale ale malt, så må man trikse litt med mesketemperaturen for å få (særlig) sødme. En mesketemperatur på 68-70 gr. tenker jeg da på. Men heller ville jeg brukt litt crystalmalt i tillegg, noe jeg forstår du kanskje ikke har på lager.
Standarden for en dry stout er vel et 70/20/10-forhold mellom pale malt, flaket bygg og røstet bygg, ingen krystallmalt. OG på litt over 1.040, ca 35 IBU med kun bitterhumle. Ja, det kan bli godt.
Noe slikt til 23 liter:
4,2 kg Maris Otter
1,2 kg flaket bygg
0,5 kg røstet bygg
30g humle 10%AA, 60 minutter.
Noe slikt til 23 liter:
4,2 kg Maris Otter
1,2 kg flaket bygg
0,5 kg røstet bygg
30g humle 10%AA, 60 minutter.
Hvordan bør en behandle byggflakene? Bør de kokesførst eller bare meskes sammen med det maltede kornet?
Hvor stor bør total menge korn bli til 5 liter stout av type guinnessoppskrift?
Takk for fornuftige svar.
Jeg har for øvrig krystallmalt på lager, men kunne tenke meg å prøve uten, og brygge uten noe spesialmalt.
Hvor stor bør total menge korn bli til 5 liter stout av type guinnessoppskrift?
Takk for fornuftige svar.
Jeg har for øvrig krystallmalt på lager, men kunne tenke meg å prøve uten, og brygge uten noe spesialmalt.
Gahr
Norbrygg-medlem
Du trenger ikke koke dem. Jeg ville kjørt dem gennom mølla sammen med resten av malten, så rett i mesken. Hvor mye malt du må bruke, avhenger av effektiviteten i systemet ditt. Litt vanskelig å gi en eksakt mengde uten å vite det. Jge ville ha brukt til sammen rundt 3,5 kg korn alt i alt til 22,5 liter i mitt system.
Ok, takk for svar!
Har ikke helt bestemt meg enda om jeg skal brygge stout; mine hittil to minst vellykkede brygg har vært havrestouter (ikke så ille at de ikke var gode, men litt nedtur i forhold til forventningene).
De er også de eneste ølene jeg har gjæret med S-04. Mistenker at den er synderen.. Alt for fruktig smak og litt dårlig utgjæring. Dårlig utgjæring tenkte jeg også kunne komme av at jeg mesket med en del havregryn (Bjørns lettkokte) uten å foreta noen proteinrast.
HVIS jeg går for en stout til skal jeg ha den tørr, uten havre og med lite "gjærpreg". Har en WLP001 gjærkake som nå er på sin andre APA som kanskje kan få jobben etter at den den er ferdig med det den driver med nå....
Har ikke helt bestemt meg enda om jeg skal brygge stout; mine hittil to minst vellykkede brygg har vært havrestouter (ikke så ille at de ikke var gode, men litt nedtur i forhold til forventningene).
De er også de eneste ølene jeg har gjæret med S-04. Mistenker at den er synderen.. Alt for fruktig smak og litt dårlig utgjæring. Dårlig utgjæring tenkte jeg også kunne komme av at jeg mesket med en del havregryn (Bjørns lettkokte) uten å foreta noen proteinrast.
HVIS jeg går for en stout til skal jeg ha den tørr, uten havre og med lite "gjærpreg". Har en WLP001 gjærkake som nå er på sin andre APA som kanskje kan få jobben etter at den den er ferdig med det den driver med nå....
Gahr
Norbrygg-medlem
Havregrynet vil ikke føre til noe dårligere utgjæring i seg selv, og en proteinrast vil ikke i utgangspunktet gjøre ølet tørrere. Fruktighet kan skyldes bruk av for lite gjær og for høy gjæringstemperatur.
Å bruke en hel gjærkake er overkill på en tørr, irsk stout. Husk også å være ekstremt nøye mad renhold når du bruker gjær omigjen. Infeksjoner kan fort forsterkes ved gjenbruk, særlig om du bruker en gjær over flere generasjoner.
Å bruke en hel gjærkake er overkill på en tørr, irsk stout. Husk også å være ekstremt nøye mad renhold når du bruker gjær omigjen. Infeksjoner kan fort forsterkes ved gjenbruk, særlig om du bruker en gjær over flere generasjoner.
Så hvis jeg mesker 3kg pale malt og 1kg havregryn f.eks. på 65 grader i 90 min så klarer jeg å gjære det like langt som 4kg Pale alene?
Jeg har resirkulert gjær noen ganger og det har gått bra. Bruker heller ikke hele gjærkaka (og all truben) fra forrige brygg, men en god "skvett". Sist jeg resirkulerte brukte jeg Jamils kalkulator som kom frem til 3.5dl slurry med de innstillingene jeg valgte og det så ut til å være passe skal en dømme fra gjæringsforlæpet (har ikke smakt enda).
Jeg har resirkulert gjær noen ganger og det har gått bra. Bruker heller ikke hele gjærkaka (og all truben) fra forrige brygg, men en god "skvett". Sist jeg resirkulerte brukte jeg Jamils kalkulator som kom frem til 3.5dl slurry med de innstillingene jeg valgte og det så ut til å være passe skal en dømme fra gjæringsforlæpet (har ikke smakt enda).
Vet noen hvordan Valdres gardsbryggeri lager sin "staut", ingrediensmessig? Den var særs velsmakende og ganske mørk i fargen, men veldig ulik for eksempel Guinness.
Jeg prøvde forresten å karbonere litt vanlig svart kaffe, samme prosedyre som når man karbonerer øl, og resultatet ble grusomt, men med veldig fint skum, så jeg lurer på om det kan ha noe for seg å bruke kaffe i brygging for økt skumholdbarhet og -mengde. Tenker da for eksempel i stout.
Jeg prøvde forresten å karbonere litt vanlig svart kaffe, samme prosedyre som når man karbonerer øl, og resultatet ble grusomt, men med veldig fint skum, så jeg lurer på om det kan ha noe for seg å bruke kaffe i brygging for økt skumholdbarhet og -mengde. Tenker da for eksempel i stout.
Similar threads
