Bunnfall i flasker?

Vi har brukt beergun også til ettergjæring på flaske, og synes det fungerer kjapt og fint.
Blåser litt CO2 ned i flaska både før og etter fylling, men er det egentlig nødvendig når man ettergjærer, eller bruker gjæren opp oksygenet i lufta som blir på toppen?
 
Eduard skrev:
Noe jeg selv har forsøkt, er å la ølet ettergjære på Farris-flasker (1,5 liter) slik at ølet får ordentlig med kullsyre, litt i overkant av det man ønsker. Etter ettergjæringen lar man ølet klarne slik at det er klart og gjæren ligger pent samlet i bunn. Så setter man ølet (forsiktig!) på et kaldt sted, slik at det akkurat ikke rekker å bli til is. En liten stund i fryseren, eller nå med dette været, utendørs. Jo kaldere ølet er, desto lettere det har for å holde på kullsyren.

Så kan du også ha de 'endelige' flaskene, som du vil ha ølet oppi, avdekket eller i poser på samme kalde sted (husk å rengjøre og desinfisere dem først!). Når ølet i Farris-flaskene er kaldt nok, hell det forsiktig over i de endelige flaskene. Siden både ølet og flaskene er kalde vil det ikke skumme så veldig mye. Fyll en flaske, sett på kork, og fortsett med neste flaske. Hvis du kan få hjelp, ta 4-5 flasker i samme sleng for å unngå at man må sette bort Farris-flasken mellom fyllingen: vær forsiktig med å bevege Farris-flasken slik at man ikke virvler opp bunnfallet likevel. Det er bra om ølet skummer lite grann av seg selv, men ikke ved å plaske. Sørg gjerne for at tomrommet i flasken blir fyllt med skum, før du setter på kork. Skummet inneholder kullsyre, slik at det ikke blir noe luft igjen i flasken, noe som ellers kunne fremme oksidering.

Er det noen grunn til at denne metoden ikke kan utføres med en sekundærgjæringstank istedet for mange farrisflasker. (Og bruk av hevert istedet for helling).
 
Dersom du ikke bruker det som tappes ut i begynnelsen (gjerne litt gjær hvis stigerøret går helt til bunns) så er dette fullstendig mulig med fat også. Det er faktisk bedre, spesielt dersom du bruker Beer Gun, som kan brukes for å fylle flasken med kullsyre først slik at du forebygger oksygenering.
 
Er det noen grunn til at denne metoden ikke kan utføres med en sekundærgjæringstank istedet for mange farrisflasker. (Og bruk av hevert istedet for helling).

Slik jeg tolker dette snakker du om sekundærgjæringskar som ikke inneholder kullsyre og ikke om ettergjæringstank som hålder ønsket kullsyre og dermed også trykk, en hevert vil da være unødvendig i begynnelsen ihvertfall, etterat trykket er borte vil heverten lage undertrykk og dermed "dra" ut kullsyren. Så hvis jeg tolket rett er svaret nei.

Edit:
ser at jeg leser litt feil men hevert er ikke brukbart, det må brukes trykk.
 
Er veldig fan av en del flaskegjæra engelske bitters som har en ekstra konveks sving i halsen, noe som samler opp bunnfallet mye lettere enn flasker med rett hals som f.eks. Nøgne Ø sine. Bare å sette i gang å drikke og spare!  ;D
 
men hevert er ikke brukbart, det må brukes trykk.

Hvorfor i alle dager kan man ikke bruke hevert? Det er snakk om en vinballong/gjæringskar der man har tilsatt sukker og det har fått utvikle kullyre til ønsket nivå. Så bruker man en hevert til å tappe dette på flasker, i en imitasjon av Eduards Farrisflaskemetode, beskrevet tidligere i tråden.
 
Dalaker skrev:
men hevert er ikke brukbart, det må brukes trykk.

Hvorfor i alle dager kan man ikke bruke hevert? Det er snakk om en vinballong/gjæringskar der man har tilsatt sukker og det har fått utvikle kullyre til ønsket nivå. Så bruker man en hevert til å tappe dette på flasker, i en imitasjon av Eduards Farrisflaskemetode, beskrevet tidligere i tråden.

For det første, bruker du vinbalonger/plastbøtter til ettergjæring for å få kullsyre i ølet vil disse sprekke/lokket sprette av, hvis du da ikke har en stor bil plassert oppå bøtta for å holde igjen lokket, så mye gjør 1 bar trykk på en såpass stor flate av seg, det sier seg selv at en vinbalong ikke tåler tyngden av en stor bil.

Det er bare en måte å få kullsyre i ølet på, nemlig trykk, vanligvis ca 1 bar, derfor må beholderen tåle minst 1 bar trykk og være tett så trykket holder seg, (jfr. en brusflske med helt eller delvis avskrudd kork.)
Det er to måter å lage trykket på, den raske metoden med kullsyreflaske, eller å silsette sukker som kan gjære, da er det ekstra viktig med tett beholder.

Så var det over til flaske med ølet, her vil du miste litt kullsyre siden du opner beholderen, men går overføringen raskt som ved helling fra en flaske til en annen med kaldt øl betyr ikke det så mye, du kan også overkarbonere litt for å ta hensyn til dette, det samme blir det gvis du bruker trykk til overføringen.

Men med hevert, du har ikke bare åpnet beholderen og sluppet ut noe av kullsyren, du lager også ett undertrykk som setter ekstra fart i at kullsyren vil slippe ut av ølet, dette er sikker, det jeg ikke er sikker på er om det ikke vil bli så mye kullsyre i slangen at du må "starte" heverten på nytt ganske ofte og det er vanskelig når du nermer deg bunnen av fatet.

For en nybegynner tro jeg det kan gå i ball med disse begrepene:

Hoveggjæring, sier seg selv, vanlig gjæringsbøtte/balong
Sekundærgjæring, etter omtapping, dekantering, vanlig gjæringsbøtte/balong, unødvendig mener mange
Ettergjæring, egen tett trykktank/flaske.
 
Er det noen som har erfaring med Beergun kontra mottrykksfyller? Vil mottrykksfylleren bevare mer av kullsyren?
Jeg bruker Beergun for å fylle flaskene ved naturlig karbonering. Jeg har prøvd Beegun til å fylle flasker med ferdig karbonert øl fra fat, men har funnet ut at det å tappe rett fra Kegaratoren med lavt trykk er like greit når man skal ta med flasker på fest. Så gir jeg dem en dash kullsyre fra anlegget via skrukork med gass inn kopling og rister.
Er mottrykksfyller bedre enn Beergun hvis jeg skal sende flasker til feks NM?
janh
???
 
Takk for forklaringer Oddvar. Jeg burde ha tenkt på trykket, litt misfornøyd med meg selv der. At jeg ikke tenkte på at CO2 i slangen kan føre til trøbbel synes jeg er greit.

Poenget er altså at man for det første må ha en beholder som takler trykket, og for det andre en overføringsmetode som ikke innfører undertrykk.

Av kuriositet: Holder PVC-ballonger godt nok på trykk?

Og hva med gjæringstanker med tappekran på bunnen, kunne disse brukes, og så tapper man via tappekrana?

Dette er neppe noe jeg kommer til å benytte med det første uansett, jeg synes skikkelig flaskemodna øl er det beste. Grunnen til at jeg først begynte å tenke på dette var at jeg fikk en idè om å brygge et "gruveøl" eller noe til å ha med i skauen på drekkedagsnatta, da hadde det vært gunstig med en batch gjærfritt øl.
 
Dalaker skrev:
Takk for forklaringer Oddvar. Jeg burde ha tenkt på trykket, litt misfornøyd med meg selv der. At jeg ikke tenkte på at CO2 i slangen kan føre til trøbbel synes jeg er greit.

Poenget er altså at man for det første må ha en beholder som takler trykket, og for det andre en overføringsmetode som ikke innfører undertrykk.

Av kuriositet: Holder PVC-ballonger godt nok på trykk?
Og hva med gjæringstanker med tappekran på bunnen, kunne disse brukes, og så tapper man via tappekrana?

Denne er jeg ikke sikker på, siden det finnes plastbalonger som tåler karboneringstrykk,men da er det snakk om lavt trykk, tror det var 0,5 bar, de blir beskrevet som bra til engelske øltyper fordi de har lte kullsyre, de holder garantert ikke til fx. en pils, da vil nok overtrykksventilen løse ut.

For å sammeligne med noe helt annet, et oljefat av stål på 205 liter vil ved 0,5 bar se ut som en balong så en plastbalog vil se ut og være en sprengt balong.

1 bar = 1 atm = 1 Kg/cm2 =1000 mbar = 1000 hPa
Dette er neppe noe jeg kommer til å benytte med det første uansett, jeg synes skikkelig flaskemodna øl er det beste. Grunnen til at jeg først begynte å tenke på dette var at jeg fikk en idè om å brygge et "gruveøl" eller noe til å ha med i skauen på drekkedagsnatta, da hadde det vært gunstig med en batch gjærfritt øl.
 
Hva med å brygge en heffe weissebier, som det ikke gjør noe om du rister opp gjæren i?
Ellers tror jeg de beste metodene er å benytte seg av ett fatøl annlegg eller prøve seg på 1,5l flasketrikset over.

Ble litt fristet til å gjøre ett lite eksperiment selv her.
Skal sette en flaske oppned til lagring slik att bunnfallet legger seg nede ved korken, så senker jeg flasken under vann, slik att ikke alt renner ut å for å unngå mye søl, å åpner korken forsiktig.
Det jeg håper på da er att overtykket i flasken vil presse ut gjæren som har samlet seg i flaskehalsen.
Skall komme tilbake med resultatet når det er klart.
 
Noengang lurt på hvorfor flaskemodnes Champagne ikke har bunnfall? Nettop fordi de lagres ikke helt opp ned, men på skrå nedover for å får all gjæren til å samle seg ved korken. Flaskene snus hver dag for å få med allt. Til slutt sprettes korken, gjærproppen fyker ut og ny kork kan settes på.
Høres ut som mye stress.  :zzz: Jeg har laga meg en mottrykksfyller, så her karboneres allt på fat for tiden. :)
 
Riis'en skrev:
Noengang lurt på hvorfor flaskemodnes Champagne ikke har bunnfall? Nettop fordi de lagres ikke helt opp ned, men på skrå nedover for å får all gjæren til å samle seg ved korken. Flaskene snus hver dag for å få med alt. Til slutt sprettes korken, gjærproppen fyker ut og ny kork kan settes på.
Høres ut som mye stress.  :zzz: Jeg har laga meg en mottrykksfyller, så her karboneres alt på fat for tiden. :)

Idag fryses denne gjærproppen, en maskin snur flasken og tar av korken og proppen fyker ut pga. trykken, maskinen setter på ny kork, ikke mye stress lenger mot før i tiden da dette gikk manuelt og du ikke skulle miste mer enn en spiseskje før du fikk snudd flasken rett veg  :)
 
Jeg så på et program med Bærulfsen (for en jobb han har, bare reise jorda rundt og drikke og røyke sigarer!) der en franskmann demonstrerte gammelmåten på å fjerne gjær fra champagneflasker. Det var rimelig fett. Sølte jo ingenting, noe som burde vært umulig spør du meg. :clap:

Trykk er farlige saker, husker et bilde av en bil vi hadde til skrekk og advarsel over kompressoren i dykkerklubben: Det viste en bil der en dykkerflaske hadde eksplodert i bagasjerommet. IRA og Al Qaida i samarbeid kunne ikke gjort en bedre jobb, bilen var vrengt åpen som en sardinboks.
 
Steinarja skrev:
Ble litt fristet til å gjøre ett lite eksperiment selv her.
Skal sette en flaske oppned til lagring slik att bunnfallet legger seg nede ved korken, så senker jeg flasken under vann, slik att ikke alt renner ut å for å unngå mye søl, å åpner korken forsiktig.
Det jeg håper på da er att overtykket i flasken vil presse ut gjæren som har samlet seg i flaskehalsen.
Skall komme tilbake med resultatet når det er klart.

Kan jo gjøre som gutta i Champagne og ettergjære oppned slik at gjæren samles i halsen, dyppe halsen i flytende nitrogen slit at bunn(topp)fallet fryser. Så er det bare å jekke flaska og så popper gjæren ut! :) Litt upraktisk til hjemmebrygg kanskje...
 
Tilbake
Topp