Co2 og tempratur

Jeg trenger hjelp av noen skarpe hjerner, og da er det naturlige å henvende seg til øldrikkere, ikke sløve rødvinshjerner!

Jo varmere ølet er ved flasking, jo mer sukker trengs for å oppnå ønsket co2 mengde i ølet.

Dvs, hvis du flasker et øl på 20 grader bruker du mer sukker enn hvis du flasker det på 10 grader. Det nye sukkeret gjæres og det blir mer co2 i flasken. Men etter gjæring senkes temperaturen til f.eks. 10 grader. Da endres co2 mengden i ølet. Følgelig må trykket i flasken endre seg? Et kaldt øl bør jo bli en en co2 bombe!

Dette virker logisk på meg, men virkeligheten er jo helt på trynet og stemmer ikke med teorien. Flasking-temperaturen avgjør, ikke derveringstempraturen. Men hvorfor det?
 

john petter

Fylkesstyre
Mengden CO2 er konstant i en lukket flaske eller fat uansett temperatur. Trykket endrer seg etter endring i temperatur. Lavere temperatur gir lavere trykk og høyere temperatur gir høyere trykk. (Gjelder øl som ikke tilføres mer CO2 fra karbonering eller trykkflaske.)

Varmt øl fra gjæringskar har mindre mengde CO2 enn kaldt øl. Derfor må det mer sukker til.

Jeg liker å tenke på mengde CO2 som vekt.
 

Holmentoppen

Norbrygg-medlem
Jeg trenger hjelp av noen skarpe hjerner, og da er det naturlige å henvende seg til øldrikkere, ikke sløve rødvinshjerner!

Jo varmere ølet er ved flasking, jo mer sukker trengs for å oppnå ønsket co2 mengde i ølet.

Dvs, hvis du flasker et øl på 20 grader bruker du mer sukker enn hvis du flasker det på 10 grader. Det nye sukkeret gjæres og det blir mer co2 i flasken. Men etter gjæring senkes temperaturen til f.eks. 10 grader. Da endres co2 mengden i ølet. Følgelig må trykket i flasken endre seg? Et kaldt øl bør jo bli en en co2 bombe!

Dette virker logisk på meg, men virkeligheten er jo helt på trynet og stemmer ikke med teorien. Flasking-temperaturen avgjør, ikke derveringstempraturen. Men hvorfor det?
Du må tilsette litt mer sukker ved 20 grader enn ved 10 grader fordi et varmt øl har mindre CO2 oppløst enn et kaldt øl. Så summen av CO2 i ølet vil være konstant om det flaskes varmt/kaldt og oppbevares varmt/kaldt. Trykket i en flaske vil likevel kunne øke om den varmes opp. Både gass- og væskemolekylene beveger seg raskere når de tilføres energi, og de hamrer løs på glasset i flasken. Det gir økt trykk.

Jeg satte en eske med infisert øl ut i solen for noen uker siden. FG hadde sunket fra 1015 til 1005, og boksene begynte å bule. Etter en dag i solsteiken ble det rene skumpartyet ute på plenen.
 
Sist redigert:
Co2 mengden i en lukket flaske er konstant selv om temperaturen endres. Men mengden av co2 i ølet vil endres. Senkes temperaturen blir mer co2 tatt opp av ølet. Følgelig blir trykket i flasken mindre, ikke sant?

Samtidig er co2-mengden i en ølet proporsjonalt med trykket over flasken. Det er fortsatt overtrykk i flasken, men når flasken åpnes, faller trykket. Da frigis co2 fra ølet hurtig. Siden det nå er mer co2 i ølet, burde ikke da et nedkjølt øl skumme mer enn om det ikke var nedkjølt?

Aha! Plutselig tror jeg at jeg så lyset. Siden mer co2 er tatt opp er altså trykket mindre og det blir mindre trykkforskjell når flasken åpnes. Dette gjør at mindre co2 blir frigitt i en kald flaske enn i en varm flaske. Er mine antagelser og resonnement riktige?
 

Nordlands

Norbrygg-medlem
Co2 mengden i en lukket flaske er konstant selv om temperaturen endres. Men mengden av co2 i ølet vil endres. Senkes temperaturen blir mer co2 tatt opp av ølet. Følgelig blir trykket i flasken mindre, ikke sant?

Samtidig er co2-mengden i en ølet proporsjonalt med trykket over flasken. Det er fortsatt overtrykk i flasken, men når flasken åpnes, faller trykket. Da frigis co2 fra ølet hurtig. Siden det nå er mer co2 i ølet, burde ikke da et nedkjølt øl skumme mer enn om det ikke var nedkjølt?

Aha! Plutselig tror jeg at jeg så lyset. Siden mer co2 er tatt opp er altså trykket mindre og det blir mindre trykkforskjell når flasken åpnes. Dette gjør at mindre co2 blir frigitt i en kald flaske enn i en varm flaske. Er mine antagelser og resonnement riktige?
I en flaske er det normalt så lite headspace at det ikke blir noen signifikant forskjell i mengde oppløst CO2 når flasken varmes/kjøles, gassen kan jo ikke gå noe annet sted enn headspace og det når likevekt (trykkendring) ganske raskt. Når flasken er ferdig karbonert er det da bare å følge karboneringstabell for å estimere trykk i flasken ved forskjellige temperaturer, antatt at karboneringsnivået er konstant.

Skumming kommer av raskt trykkfall ja (som skjer når du åpner en varm flaske), men også forskjellen til karboneringstrykket - på samme måte som at hurtigkarbonering får presset inn CO2 i ølet raskere med høyere trykk og lav temperatur, vil også karboneringen forlate ølet raskere jo varmere det er når det helles i et glass uten trykk.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Aha! Plutselig tror jeg at jeg så lyset. Siden mer co2 er tatt opp er altså trykket mindre og det blir mindre trykkforskjell når flasken åpnes. Dette gjør at mindre co2 blir frigitt i en kald flaske enn i en varm flaske. Er mine antagelser og resonnement riktige?
Du har helt sikkert merket forskjellen på å åpne en varm og kald øl, selv ute i solsteika :)

Du har høyere trykk i ei varm flaske, samtidig som det varme ølet klarer ikke holde på co2 like godt, derfor det høye trykket.. Det vil helst ut av både headspace og øl, men blir holdt i et ekvilibrium siden det er kork på flaska, ingen steder å rømme. Men når du jekker den korken så..

Kaldt øl klarer å holde på co2 bedre, så mindre trykk, og også mindre lyst til å forsvinne ut av ølet..
 
Sist redigert:
Topp