Det er sant. Såvidt jeg forstå lar det seg visst ikke påvise om noe har vært gjæret eller ikke, så det koker ned til kvalifisert gjetting. Teoretisk sett er det absolutt mulig at dette ikke var gjærede drikker, men om vi sammenligner den antakelsen med det vi ellers antar å vite om menneskene på disse stedene, i disse periodene, er det ikke urimelig å anta det er snakk om rusdrikk. Det norrøne språket (som forøvrig oppstod lenge etter disse funnene) inneholder en rekke ord for ulike slag gjærede drikker som også eksisterer i andre germanske språk (både levende og døde forøvrig), hvilket kan lede en til å tro at noen av disse i utgangspunktet betegnet drikker av tilsvarende art som artikkelen omtaler.
Akkurat hvilke er det verre med. Det som dog utestår er navn for "gløgg" og tilsvarende alkoholfrie avkok, såvidt jeg vet. Den store skilnaden, drikkekulturelt sett, ser ut til å ha vært mellom de som er føre til å drikke alkohol - og de som ikke er det, hvor sistnevnte bærer ved seg en slags stakkarslighet. Å kunne kyle nedpå, spesielt om man hadde råd til å spandere på andre også, ser ut til å være et ideal mange i eliten strevde etter i økende grad i perioden artikkelen tar for seg, og drikking i fellesskap utgjorde trolig også (som i senere tider) en del av det offentlige og private religiøse liv. Interessant nok kan muligens ordet "gud" føres tilbake til en opprinnelig betydning "den man heller ut til".
Det Gotlandske funnet har McGovern faktisk nevnt ved en tidligere anledning, i Uncorking the Past, hvor jeg syns å erindre at han overraskende nok feildaterer det til vikingtiden. Ellers er det også andre funn hvor lignende blandinger er indikert innenfor den utvidede kulturkretsen. Altså, hvor vin eller druesaft er med. F. eks analyser av ei feltflaske funnet fra ei grav i Trossingen i Tyskland fra slutten av 500-tallet, men det er kanskje mindre overraskende i og med at dreier seg om et kontinentalgermansk område.