Hvis man mesker tykt så vil man jo faktisk få større utbytte siden man kommer til å bruke mer skyllevann.
Jo, men du får dårligere ekstraksjonsutbytte. Gelatiniseringen av stivelsen er avhengig ikke bare av temperatur, men også av fritt vann. Og dermed blir det mindre sukker å vaske ut av mesken under skyllinga. Bruken av mer skyllevann har vel dessuten sine begrensninger, også? Om jeg mesker 5 kg malt med 10 liter vann, og så kjører 30 liter vann gjennom med kontinuerlig skylling, så blir det vel farlig tynt mot slutten?
Her snakker vi om veldig tjukke mesker - som vi normalt ikke vil finne på å bruke. Sånn sett er det bare teoretisk interessant. Men jeg lurer litt på om du skaper tilnærmet noe slikt i et maltrør. La oss si du blander malt og vann i forholdet 1: 2,7, som er en vanlig anbefaling. Da får du jo et annet forhold mellom malt og vann
i røret, så i praksis har du en tjukkere mesk. Hvor mye tjukkere, aner jeg ikke - men jeg kan tenke meg at dette kan ha betydning, og i så fall kan forklare hvorfor kontinuerlig sirkulering ser ut til å ha stor effekt i bryggemaskiner.
Det er ellers en del motstridende info å finne om den betydningen temperatur, tid, pH, knusingsgrad og mesketjukkelse har for effektiviteten. Palmer sier at laboratorieforsøk fort gir andre resultater enn forsøk gjort med mesking slik den foregår i praksis hos hjemmebryggere - og at det dessuten er veldig vanskelig å isolere effekten av en enkelt faktor, fordi de påvirker hverandre gjensidig. For meg ser det ut til at
tid er viktig, dvs. at du kan kompensere for virkningen av de andre faktorene gjennom å forlenge mesketida. Kombinerer du lav temperatur, f.eks. 64 grader, litt grov knusingsgrad og tjukk mesk, vil en "normal" mesketid på 45 minutter antakelig gi veldig dårlig utbytte, men om du forlenger opp til 2 timer, har du antakelig kompensert brukbart.
