En "infeksjonsbryggers" bekjennelse..

Erlendso

Dommer
Det siste året har vært preget av lite brygging. (Unger, oppussing, jobb, etc. etc.)

Nå i August fikk jeg en uke som gressenkemann og fikk omsider satt noen brygg igjen.

Skuffelsen var stor da 3 av 4 brygg viste seg å være infiserte.
Brygg 1: British best bitter: Gjæret alt for langt ned med Wyeast Whitbread Ale. Skulle smake nydelig, britisk maris otter-malt med en tydelig east-kent goldings aroma. Reality: Smaken minnet mer om noen brune, sure sokker fra en bonde i East-Kent distriktet. Hadde man tatt vare på gjærkaken kunne Wyeast fått en ny type i porteføljen sin: "Shitbread"

Brygg 2: Belgian Pale Ale med Whitelabs Antwerp Ale: Skulle smake nydelig ren BPA med kryddertonet maltaroma fra munich-malt og en dash melanoidin-malt. Reality: Aromaen var som ånden til algebralæreren din etter han har pusset tenner med puddel-møkk på tannbørsten. Smak: Merkelig brunost med mandel, tydelig infeksjonsmak.. Ikkje bra

Brygg 3: IPA. Denne gikk faktisk bra. Om renholdet var spesielt bra her eller om chinook-humlen tok knekken på mikrofloraen vites ikke.

Brygg 4: Cream ale: Skulle være for samboer og venninnene. Smakte rett og slett mannskit. Tenk deg at du har laget verdens beste cream-ale og så kommer det en uteligger og presser kabel i gjærspannet ditt. Aldri i verden om jeg ville servert noe slikt. (Mener bestemt jeg hørte at dodraugen kastet opp når det føyk nedover rørene. )

Skjønte ingen ting. Trodde først det var heverten, men den koker jeg alltid før bruk og lagrer i kloroppløsning. Trodde deretter det kunne være fatene, men disse blir også nøye rengjort og sprayet med starsan. Da slo det meg: Jeg har ikke byttet gjæringskar siden 2008...

Når jeg brygget tok jeg fram de gode gamle gjæringskarene fra Europris som jeg alltid har brukt. Det skal sies at disse har noe kilometerstand; I tillegg har de kanskje ikke vært lagret ideelt. Vasket de med klor etter alle kunstens regler og sprayet på StarSan før vørteret fikk flyte fritt oppi. Men ifølge enkelte skal det mye til for å desinfisere plast ordentlig. Mikroskopiske riper kan være havn for gammel vørter og div. mikroflora. (Det kjenner man egentlig ganske godt hvis man vasker et gjæringskar og lagrer med lokk på.)

Siste brygg var på nytt gjæringskar. Måtte sette en Amerikansk Pale Ale, for å bevise for meg selv at jeg kan lage en "nybegynner-øl" uten å få infeksjoner. Resultatet: Nyyyydelig øl.

Så der har du det, bytt gjæringskar i ny og ne!
 
Sist redigert:
Ingen grunn til å bytte regelmessig om du steller pent med bøttene dine. Jeg bruker kun PBW til rens, og har aldri så mye som en svamp oppi bøttene. Har brygga med de samme bøttene i halvannet år, og har ingen planer om å bytte noen andre enn den som nylig holdt en infeksjon (av andre årsaker enn selve bøtta). Prøvde å vaske den bøtta, men uker etterpå lukter det skikkelig surøl av den, så den er ferdig.
 
Selv steller jeg også pent med gjæringskarene mine, men med tanke på at et gjæringskar koster under 200 spenn, så akter jeg heller å bytte en gang for mye enn en gang for lite. Det tar for lang tid å lage øl til at jeg gidder risikere å kåle til et brygg, så for meg er det en billig forsikring :D Blir sikkert å bytte de som Glenn har gjort, etter en rundt 20 brygg.
 
Jeg vasker mine Europris-kar med myk svamp og varmt såpevann, skyller dem med kokende vann og sprayer dem med Star San før jeg setter dem bort. Så gjør jeg det samme før jeg skal bruke dem igjen. Innbiller meg hvertfall at det skal være godkjent, men så blir de sjelden stående lenge ubrukt. Kanskje det er det som er forskjellen.
 
Kjøper som regel gjæringskar på Europris til kr 115. Så når man bytter et par kar hvert 20. brygg, så er kostnaden neglisjerbar. Og jeg føler meg litt safere. Men, man kan sikkert kjøre på i årevis om man er forsiktig og har trua ;)
 
Dette skjønner jeg bare ikke. Du sier du vasket fatene i klor. Vel, klor er ikke et vaskemiddel men et desinfiksjonsmiddel, vil du vaske så må du bruke såpe.l. Å vaske i klor for så å spraye i Starsan er skikkelig smør på flesk. Men i det minste må man regne med at alt som har befunnet seg av bakterier oppe i gjæringsspannene har avgått med døden. Så fyller du opp med vørter og gjær, her regner jeg med at du har gjort noe med gjæra i forkant som å rehydrere eller lage en gjærstarter. Så om det likevel skulle befinne seg noen uønskede bakterier oppe i spannene dine, så er de i håpløst mindretall i forhold til de bakteriene du faktisk vil ha der. Derfor tror jeg ikke at det du måtte ha av uønskede bakterier vil ha noe å si for hvordan brygget blir. At brygg 3 av 4 ble bra bare forsterker det jeg sier. Så jeg tror du må lete andre steder etter hvorfor bryggene dine ble dårlige.
 
MartinHH, tre av fire var dårlege. Likevel seier ikkje historia noko om kor vidt brygga faktisk var infiserte, eller om smaken berre var dårleg. Ein openbar infeksjon bør vera mogleg å sjå utan å smake.
 
Tilbake
Topp