Er oksygenering nødvendig?

Jeg tenker på det som ei forsikring.

Reint teoretisk ser jeg ikke at det er noe større behov for oksygenering når du brygger sterkere øl. Uansett bør gjæren ha fulle lagre av membranråstoff, og den kan ikke gjøre mer enn å fylle lagrene. Derimot gir det mening å gi en ekstra dose oksygen etter at den første runden med celledeling er over. Da er lagrene halvert, så da kan ekstra oksygen brukes til å fylle dem opp igjen. Det tilsvarer å doble gjærmengden, dvs. gjærens potensiale til å formere seg. Og siden en anselig mengde gjær stryker med i starten når du har veldig høy OG, kan det komme godt med.
Nå spør jeg sikkert dumt her, men om vi tar utgangspunkt i at alle lagre er stappa, vil O2en som ble tilsatt ved pitch i vørteren forsvinne eller vil gjæra kunne nyttegjøre seg av den så fort den begynner å dele seg?
 
Nå spør jeg sikkert dumt her, men om vi tar utgangspunkt i at alle lagre er stappa, vil O2en som ble tilsatt ved pitch i vørteren forsvinne eller vil gjæra kunne nyttegjøre seg av den så fort den begynner å dele seg?
Det er av de spørsmåla jeg gjerne skulle hatt svar på:).

Jeg trur at det meste av oksygenet da går ut av oppløsning igjen. Men samtidig skjønner jeg ikke at dette ikke vil fungere som overoksygenering, uten at jeg har det klart for meg hva som da skjer. Gjæren vil vel benytte en del av det til å respirere, men hvor ille det er, aner jeg ikke.

Som jeg sier et annet sted; det er veldig mange spørsmål rundt gjær jeg gjerne skulle hatt gode svar på.
 
Det er av de spørsmåla jeg gjerne skulle hatt svar på:).

Jeg trur at det meste av oksygenet da går ut av oppløsning igjen. Men samtidig skjønner jeg ikke at dette ikke vil fungere som overoksygenering, uten at jeg har det klart for meg hva som da skjer. Gjæren vil vel benytte en del av det til å respirere, men hvor ille det er, aner jeg ikke.

Som jeg sier et annet sted; det er veldig mange spørsmål rundt gjær jeg gjerne skulle hatt gode svar på.
Ja det er godt mulig oksygenet kommer ut av løsning og blir liggende i headspace, ja til trykket er likt i alle fall, men jeg kan ikke se for meg at gjæra vil ta noen skade av det eller ikke bli glad så fort den begynner å dele seg og bevege seg at den kan få hentet ut litt mer oksygen, men det her blir jo bare filosofering og gjetning, men moro er det :)
 
Ja det er godt mulig oksygenet kommer ut av løsning og blir liggende i headspace, ja til trykket er likt i alle fall, men jeg kan ikke se for meg at gjæra vil ta noen skade av det eller ikke bli glad så fort den begynner å dele seg og bevege seg at den kan få hentet ut litt mer oksygen, men det her blir jo bare filosofering og gjetning, men moro er det :)
Det må jo være en grunn til at Fermentis sier at det ikke er bra å oksygenere når vi bruker gjæren deres, som har fulle lagre av membranråstoff.
 
Det må jo være en grunn til at Fermentis sier at det ikke er bra å oksygenere når vi bruker gjæren deres, som har fulle lagre av membranråstoff.
Men er det før eller etter pitch? Jeg kunne jo ikke drømt om å sette oxystaven min i vørteren rett etter jeg tilsatt gjær.
 
Hvorfor ikke? De ganger jeg "oksygenerer" rister jeg etter pitch
Tror ikke de blir sjøsyke av det
Nei risting går nok helt fint, ren O2 tror jeg er en annen historie, jeg syns dessuten det er rimelig upraktisk å enten vente til gjæra er rehydrert i vørteren eller at den legger seg alle veier i lokk og koblinger eller sitter fast i oxystaven, nå bruker jo jeg all rounder og tilt så risting eller tilførsel av O2 etter pitch blir veldig ubeleilig for å si det mildt :p
 
Hvorfor ikke? De ganger jeg "oksygenerer" rister jeg etter pitch
Tror ikke de blir sjøsyke av det
Nei, det går greit. Men reint oksygen er visst giftig for gjæren. Palmer har ei greie på det der; han vil heller bruke akvariepumpe enn reint oksygen.

Jeg kan strekke meg til å vente med å pitche til etter at jeg har tilsatt oksygen, men egentlig trur jeg det spiller liten rolle. Igjen; det er alle disse tingene jeg ikke veit sikkert - og som det irriterer meg at jeg ikke veit.
 
Nei, det går greit. Men reint oksygen er visst giftig for gjæren. Palmer har ei greie på det der; han vil heller bruke akvariepumpe enn reint oksygen.

Jeg kan strekke meg til å vente med å pitche til etter at jeg har tilsatt oksygen, men egentlig trur jeg det spiller liten rolle. Igjen; det er alle disse tingene jeg ikke veit sikkert - og som det irriterer meg at jeg ikke veit.
Når jeg tilsetter oksygen skummer det opp. Det betyr vel at jeg pitcher på en oksygenseng? Det er vel ikke bra? (Ifølge Palmer).
 
Når jeg tilsetter oksygen skummer det opp. Det betyr vel at jeg pitcher på en oksygenseng? Det er vel ikke bra? (Ifølge Palmer).
Tvilder på at det spiller noen rolle. Det er nok ikke oksygenet i seg sjøl, men konsentrasjonen gjæren kan befinne seg i når oksygenstrømmen treffer den, som er giftig. Den kan umulig være så høy i skummet at det kan være farlig.
 
Nei, det går greit. Men reint oksygen er visst giftig for gjæren. Palmer har ei greie på det der; han vil heller bruke akvariepumpe enn reint oksygen.

Jeg kan strekke meg til å vente med å pitche til etter at jeg har tilsatt oksygen, men egentlig trur jeg det spiller liten rolle. Igjen; det er alle disse tingene jeg ikke veit sikkert - og som det irriterer meg at jeg ikke veit.
Fordelen med akvariepumpe og vanlig luft er kanskje at man tilfører gjæren oksygen over litt lengre tid. Kanskje den får bedre tid til å ta opp nødvendig oksygen da. For noen gjærtyper kan muligens konsentrasjonen bli for lav. Etter å ha lest en av de nesten 10 siders forumtrådene på HBA for noen år siden ble jeg overbevist om at det var formålstjenlig å vente en liten time med oksygen fordi gjæren bruker noe tid på å «akklimatisere» seg til sitt nye hjem. Ellers så tror jeg at en stor og sunn starter skulle være tilstrekkelig som du skriver gitt at vørterstyrken ikke krever mer utgjæring enn det mødrene klarer å tilføre av nødvendige stereolene før celledelingen er over. Noen tanker om hvorvidt åpen gjæring vil gi oksygen nok uten oksygenering? Jeg har latt lokket ligge løst de første to dagene noen ganger og innbiller meg at det har fungert bra, men det krever at ingen åpner døren til dusjrommet i kjelleren, og dessverre er det lite etusiasme for mine bryggeinnfall hos den øvrige familien, og dermed liten garanti for at dette er gjennomførbart. Dette kan med andre ord kun gjennomføres på alenetid over noen dager. Det er det lite av
 
Fordelen med akvariepumpe og vanlig luft er kanskje at man tilfører gjæren oksygen over litt lengre tid. Kanskje den får bedre tid til å ta opp nødvendig oksygen da. For noen gjærtyper kan muligens konsentrasjonen bli for lav. Etter å ha lest en av de nesten 10 siders forumtrådene på HBA for noen år siden ble jeg overbevist om at det var formålstjenlig å vente en liten time med oksygen fordi gjæren bruker noe tid på å «akklimatisere» seg til sitt nye hjem. Ellers så tror jeg at en stor og sunn starter skulle være tilstrekkelig som du skriver gitt at vørterstyrken ikke krever mer utgjæring enn det mødrene klarer å tilføre av nødvendige stereolene før celledelingen er over. Noen tanker om hvorvidt åpen gjæring vil gi oksygen nok uten oksygenering? Jeg har latt lokket ligge løst de første to dagene noen ganger og innbiller meg at det har fungert bra, men det krever at ingen åpner døren til dusjrommet i kjelleren, og dessverre er det lite etusiasme for mine bryggeinnfall hos den øvrige familien, og dermed liten garanti for at dette er gjennomførbart. Dette kan med andre ord kun gjennomføres på alenetid over noen dager. Det er det lite av
Hvorfor gjæren skulle akklimatisere seg bedre til et nytt hjem uten oksygen enn til et nytt hjem med oksygen, veit jeg ikke. Det er en tanke jeg aldri har støtt på. Men det hadde vært interessant å høre om den bygger på noen studier, eller om det bare er en hjemmesnekra teori. Det er mye tvilsomt å lese på de amerikanske forumene - men også en del bra.

Tilpasninga til det nye miljøet innebærer at gjæren blir aktiv, og den henter da energi fra energireservene sine til denne aktiviteten. Den vil umiddelbart søke å sette cellemembranen i stand til å ta inn alle godsakene i det nye miljøet, og det betyr at den ser etter oksygen, som den kan bruke til å syntetisere steroler og nødvendige fettsyrer for oppbygging av membranen. Membranen er et komplekst organ med mange vitale funksjoner, så å styrke den, må være gjærens førstepriorotet. (Dette veit du sikkert, jeg gjentar det bare for alle som er nye i faget:).)

I den grad gjæren ikke finner oksygen, kan den bruke fettstoffer i vørteren (lipider), men denne prosessen er langt mindre effektiv, og vil altså gi mindre utbytte av den energien gjæren har lagret. Det gjør at jeg stusser over at gjæren skulle ha godt av en periode uten oksygen.

Jeg skal ikke late som om jeg har djup innsikt i dette; jeg bare gulper opp stoff fra ganske elementære tekster - bl.a. Palmers How to Brew - så ta det for det det er:).

Åpen gjæring vil helt sikkert ikke gi nok oksygen, så mye tar jeg likevel sjansen på å si. Gjæren trenger mye oksygen i oppstartfasen, det vanlige er å si at du helst skal ha minimum 8ppm. Men så er det spørsmål om du strengt tatt trenger oksygen dersom gjæren har fått nok i starteren til å stille med fulle lagre - som var utgangspunktet for denne tråden. Moderne tørrgjær skal jo nettopp ikke ha oksygen, siden den allerede har alt den trenger av det den ellers ville trenge oksygen til.

Det der er jeg usikker på, bl.a. fordi Imperial - som forsyner oss med gjær som er i veldig god stand - sier at vi uansett skal oksygenere vørteren. Så jeg har landa på å alltid oksygenere, sjøl om jeg prøver å gjøre alt riktig med starterne mine. Men uansett: Dersom gjæren faktisk er i en sånn tilstand at den trenger oksygen, vil ikke åpen gjæring gi nok.

Åpen gjæring gir antakelig likevel noe. Du vil ha mer oksygen i rommet over gjæren enn om du har et tett kar med gjærlås. Men hvilken effekt det har, tør jeg ikke si så mye om. Og når bryggerier som bruker åpen gjæring får en egen karakter på ølet - mer "rustikk" karakter, dvs. et kraftigere esterpreg? - kan det ha mange årsaker. De bruker grunnere gjæringskar, og får altså mindre hydrostatisk trykk på gjæren. Geometrien til gjæringskaret er også viktig. Og de bruker gjerne en gjærtype som egner seg for topphøsting.
 
Fordelen med akvariepumpe og vanlig luft er kanskje at man tilfører gjæren oksygen over litt lengre tid. Kanskje den får bedre tid til å ta opp nødvendig oksygen da. For noen gjærtyper kan muligens konsentrasjonen bli for lav. Etter å ha lest en av de nesten 10 siders forumtrådene på HBA for noen år siden ble jeg overbevist om at det var formålstjenlig å vente en liten time med oksygen fordi gjæren bruker noe tid på å «akklimatisere» seg til sitt nye hjem. Ellers så tror jeg at en stor og sunn starter skulle være tilstrekkelig som du skriver gitt at vørterstyrken ikke krever mer utgjæring enn det mødrene klarer å tilføre av nødvendige stereolene før celledelingen er over. Noen tanker om hvorvidt åpen gjæring vil gi oksygen nok uten oksygenering? Jeg har latt lokket ligge løst de første to dagene noen ganger og innbiller meg at det har fungert bra, men det krever at ingen åpner døren til dusjrommet i kjelleren, og dessverre er det lite etusiasme for mine bryggeinnfall hos den øvrige familien, og dermed liten garanti for at dette er gjennomførbart. Dette kan med andre ord kun gjennomføres på alenetid over noen dager. Det er det lite av
Må jo sjekke meningene mine:). Og det ser ut som om det er mulig du kan komme brukbart unna å oksygenere i starten om du bruker åpen gjæring. Når jeg finleser Palmer, sier han faktisk (s.96 i How to Brew) at åpen gjæring er "another option" for tilførsel av oksygen. På s.101-103 går ha i detalj om framgangsmåte.

Jeg er ikke helt overbevist om at du tvert kan erstatte oksygenering i starten med åpen gjæring. Det er mange faktorer som spiller inn her, og jeg vil tru at tilstanden til den gjæren du bruker, har betydning. Og dernest er det antakelig viktig at gjæringskaret har god åpning for lufta - men løstliggende lokk bør funke. Et annet alternativ er et tørkle - jeg ville kokt det først:) - over åpningen. Og så er det sikkert en fordel med størst mulig overflate i gjæringskaret, men jeg veit ikke om det er nødvendig å gå til ytterligheter for å få til det.

Man må følge med, men det er jo nokså sjølsagt. For når den verste aktiviteten er over, må en få lukka gjæringskaret. Eller overføre til et kar som kan lukkes, om man har laga seg en løsning med gjæring fra starten i et kar av en annen type for å få mest mulig effekt.

Jeg trur ikke det er så farlig om folk kommer og går i dusjrommet, men du kan sikkert mekke en eller annen pettersmartløsning for å skjerme dunken. Fredelig sameksistens mellom gjær i arbeid og øvrige familiemedlemmer, basert på gjensidig anerkjennelse og respekt, bør være mulig å få til:).

Kort sagt; jeg trur du kan ha et poeng, og jeg er blitt mer gira på å prøve sjøl på alvor. Jeg har holdt på endel med bare å skru opp korkene i lokket til flatbottomene mine, men jeg tviler på at det er nok. Jeg får nok ta av lokket. Og sjøl da er jo ikke åpningen veldig stor, men kanskje såpass at det har effekt.

En annen sak er at veldig ekspansiv gjær gjør det vanskelig å komme unna å lukke karet og monterere blow off. Med Westmallegjæren eller med de typene som sies å komme fra Boddington (Wyeast 1318, Verdant og Imperial A38) skummer det fort over. Skal jeg kombinere åpen gjæring med de typene der, må jeg skaffe egne kar. Ekstra store oppebvaringsbokser, kanskje? Men da begynner det å bli mye styr.
 
Tilbake
Topp