Fange villgjær
- Trådstarter OyvindEG
- Startdato
B
bruker-1
Det som er skummelt med å prøve å finne villgjær, er at du ikke vet om det er gjær eller bakterier du fanger. Hvis du har litt kunnskap om det, lager du en maltagarblanding som du heller over i petriskåler og setter opp strategiske steder over natta. Inkuber skålene ved ca 30 grader i en ukes tid. Du vil sikkert finne mye artig vekst, men det er vanskelig å skille gjær fra bakterier.
Villgjær fra frukttrær var den vanligste formen for å sette i gang gjæring før i tiden. Man satte ofte brygget som skulle gjære under ett epletre eller annet frukttre for å sette i gang prosessen. Dette er vel en av de tryggeste måtene å få noe til å spontangjære.
Villgjær fra frukttrær var den vanligste formen for å sette i gang gjæring før i tiden. Man satte ofte brygget som skulle gjære under ett epletre eller annet frukttre for å sette i gang prosessen. Dette er vel en av de tryggeste måtene å få noe til å spontangjære.
Gahr
Norbrygg-medlem
Fredrik R skrev:
Man vil selvsagt fange både gjær og bakterier, men det må jo også være noe av poenget (i alle fall for meg); å kunne utvikle en egen blandet kultur som kan brukes i produksjonen av surøl. Å skulle finne "villgjær" som egner seg til brygging av godt øl helt alene vil jeg anse som lite sannsynlig. Og det vil jo heller ikke nødvendigvis være noe stort poeng, siden de antakelig til syvende og sist vil likne ganske mye på kommersielt tilgjengelige gjærtyper.
B
bruker-1
Det er ikke alle bakterier man vil ha i øllet eller kroppen, derfor kan det være lurt vite hva man driver med. Å finne en strain som fungerer fint er jo det ultimate for alle som leker litt med villgjær, men man må finne balansen av de gode bakteriene og gjær. Jeg har aldri sagt at man skal lage kommersiellt gjær. De fleste kommersielle gjærstammer ble til på samme viset, men har blitt rendyrket over lang tid, dermed mister de mye av den ville delen av gjæren og må kompensere med bakteriekulturer..
Overnente måter å samle villgjær på er slik man ofte gjør det i dag og hvordan det ble gjort før. Fungerer greit begge deler, men det kan være litt tricky når man ikke ser forskjell på gjær og bakterier. (Hvis man vil dyrke gjæren)
Overnente måter å samle villgjær på er slik man ofte gjør det i dag og hvordan det ble gjort før. Fungerer greit begge deler, men det kan være litt tricky når man ikke ser forskjell på gjær og bakterier. (Hvis man vil dyrke gjæren)
Gahr
Norbrygg-medlem
Fredrik R skrev:
Det er vel ikke egentlig noen patogene bakterier som kan leve i øl, derfor er det i alle fall relativt trygt å drive på med.
Selvsagt er det en fin måte å "hente" mikroorganismer på når man bruker agar og petriskåler, men derfra til å finne organismer som faktisk gir godt å interessant øl er en ganske lang vei å gå med mnge eksperimenter. Hvis målet (slik jeg oppfatter trådstarter) er å brygge surøl med lokal "terroir" ville jeg ha satset på spontangjæring og eventuell kultur over tid. Det er slettes ikke sikkert lokal mikroflora vil egne seg til dette, og da kan naturligvis petriskåler og rendyrking være veien å gå.
B
bruker-1
Hmm. Det er alltid vannfilm fra avdamping på veggene og langs kanten av gjæringsfatet. Dette vannet er et flott vekstmedie for patogene tarmbaterier som blandt annet Shigella, Campylobacter, Salmonella osv. Mange artige saker som kan gi litt problemer. Øllet i seg selv er relativt harmløst etter at det har begynt å produsere alkohol. Vannfilmen er den som kan gjøre dagen sur.
Som jeg skrev lenger opp, satte man gjæringskar under frukttrær før i tiden. Det burde være den enkleste metoden for å sikre villgjær til ett lokalt surøl.
Siste avsporing fra min del. Beklager til trådstarter.
Som jeg skrev lenger opp, satte man gjæringskar under frukttrær før i tiden. Det burde være den enkleste metoden for å sikre villgjær til ett lokalt surøl.
Siste avsporing fra min del. Beklager til trådstarter.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22004814
PDF om det samme
https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&ved=0CDYQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.ibdasiapac.com.au%2Fasia-pacific-activities%2Fconvention-proceedings%2F2008%2FPapers%2520%26%2520Presentations%2FMenz%2520Garry.pdf&ei=YIUDUsi_JcjKswa7nYDwCg&usg=AFQjCNEEq3GDf1qCy8yUd5HsDrUFPUoy6Q&sig2=Mg5DPUkn-dDYTONleN34GQ&bvm=bv.50500085,d.Yms
PDF om det samme
https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&ved=0CDYQFjAB&url=http%3A%2F%2Fwww.ibdasiapac.com.au%2Fasia-pacific-activities%2Fconvention-proceedings%2F2008%2FPapers%2520%26%2520Presentations%2FMenz%2520Garry.pdf&ei=YIUDUsi_JcjKswa7nYDwCg&usg=AFQjCNEEq3GDf1qCy8yUd5HsDrUFPUoy6Q&sig2=Mg5DPUkn-dDYTONleN34GQ&bvm=bv.50500085,d.Yms
Jeg lot glassene stå ute i fire fem dager, rett og slett fordi jeg glemte de litt. Det eneste jeg dekket til med strømpebukse var det eneste som ikke hadde døde fluer og slikt oppi seg, så jeg satte det på gjærstarteren i to dager, og har hatt det en dag i kjøleskapet nå. Det er gjær der, det luktet blomst da de spiste og festet i vørteren. Men det har også kommet en muggrand i glasset.
Tanken var å helle det over i ny vørter da jeg tok inn glasset, men har gått tom for DME og ikke hatt tid til å kjøpe ny. Hvis jeg dekanterer og heller over i nytt glass, hva kan skje da? Mtp den muggranden, er vel ikke noe særlig å pitche det?
Tanken var å helle det over i ny vørter da jeg tok inn glasset, men har gått tom for DME og ikke hatt tid til å kjøpe ny. Hvis jeg dekanterer og heller over i nytt glass, hva kan skje da? Mtp den muggranden, er vel ikke noe særlig å pitche det?
B
bruker-1
Du kan dra med deg muggsporer over i nytt glass. Jeg ville nok ikke gjort det, men det er bare å prøve. 
Jeg har planer om å lage lambic (hvis man kan kalle det det) til høsten. Må vente til det blir litt kjøligere om natten. Jeg har tenkt å bruke fremgangsmetoden som Mike Tonsmeire beskriver her:
http://www.themadfermentationist.com/2011/04/ambient-spontaneous-yeast-starters.html?m=1
Det ser ut til å være samme metode som beskrevet i starten av tråden.
http://www.themadfermentationist.com/2011/04/ambient-spontaneous-yeast-starters.html?m=1
Det ser ut til å være samme metode som beskrevet i starten av tråden.
Petter F
Norbrygg-medlem
Sjekk ut denne Basic Brewing podcasten med Jean van Roy fra Cantillon:
http://ec.libsyn.com/p/e/a/2/ea26e00136fe1638/bbr05-30-13cantillon.mp3?d13a76d516d9dec20c3d276ce028ed5089ab1ce3dae902ea1d01cf8131d5cb5adefe&c_id=5723890
Han sier man skal vente til første frostnatt, for å ta knekken på diverse organismer. I tillegg mener han at kanskje den største utfordringen med spontangjæring og små volum er at vørteren kjøles ned for fort i løpet av natta sammenlignet med slik han gjør det.
http://ec.libsyn.com/p/e/a/2/ea26e00136fe1638/bbr05-30-13cantillon.mp3?d13a76d516d9dec20c3d276ce028ed5089ab1ce3dae902ea1d01cf8131d5cb5adefe&c_id=5723890
Han sier man skal vente til første frostnatt, for å ta knekken på diverse organismer. I tillegg mener han at kanskje den største utfordringen med spontangjæring og små volum er at vørteren kjøles ned for fort i løpet av natta sammenlignet med slik han gjør det.
Vel. Liten oppdatering. Glasset stod i kjøleskapet en god stund i påvente av at jeg skulle få tid til å leke igjen.
Så, jeg laget en enliters vørter, og helte gjæren oppi. Sprayet starsan på tørkepapir og prøvde å rengjøre glasset innvendig før jeg helte over. Nå står det på røreren og holder på. Jeg glemte selvsagt å måle SG på vørteren før jeg begynte, men satser på at det ble mellom .38 og .40 (100g pr liter DME). Tenkte å uppe antallet celler og helle over i WL-rørene jeg har spart og fryse ned til jeg får lyst til å bruke de. Tenkte også å lage en minibatch på 2 liter DME for å se hva som skjer.
Så, jeg laget en enliters vørter, og helte gjæren oppi. Sprayet starsan på tørkepapir og prøvde å rengjøre glasset innvendig før jeg helte over. Nå står det på røreren og holder på. Jeg glemte selvsagt å måle SG på vørteren før jeg begynte, men satser på at det ble mellom .38 og .40 (100g pr liter DME). Tenkte å uppe antallet celler og helle over i WL-rørene jeg har spart og fryse ned til jeg får lyst til å bruke de. Tenkte også å lage en minibatch på 2 liter DME for å se hva som skjer.
Nå er denne tråden litt gammel, men lell ... Noen som vet om gjæren som lever på einebær egner seg til øl? Veit at det blir brukt i en gjæret drikk på Balkan.
(Har dessverre ikke noe vettugt å si om OP sine problemstillinger, og nå er det sikkert for sent likevel... Hvordan gikk det, Miguel?)
(Har dessverre ikke noe vettugt å si om OP sine problemstillinger, og nå er det sikkert for sent likevel... Hvordan gikk det, Miguel?)
simenkvaal skrev:
Vel gjæren står på magnet røreren for å få opp et større antall celler som jeg tenkte å fryse ned. Lukter lett cider og littebitt eddik av vørteren.
*Edit: siden fryseren min er frostfri så må jeg finne en annen måte å oppbevare gjæren på.
Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4
Richard skrev:
Jeg går heller for en snarlig bryggedag. Akkurat nå er gjæren lagret i 4 grader C på et WL "reagensrør". Røret er halvfullt av gjær, resten vørter. Jeg aner ikke hvor mange det er av de eller helsen. Har forsøkt å få tak i mikroskop på finn men rart at ingen av de som prøver å selge et svarer.
Noen som har forslag til ingredienser? Luktet veldig cider av starteren jeg laget med denne gjæren, madammen måtte ta en ekstra sniff for hun syntes det luktet så godt. Føler at en malt som ikke er altfor søt og en ren humle kanskje er veien å gå?
Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4
