Fersk brygger, tabber og spørsmål

Hei!

Fikk en S40 i julegave av lyset i mitt liv, og 1.januar satte jeg mitt første brygg; en Vic Secret singlehop IPA, et sett fra en nettbutikk. Jeg gjorde det så nøyaktig jeg kunne, men likevel endte jeg opp med for høy OG og for lav FG, så den ble vel omlag 7.6% til slutt, årsaken var nok at jeg hadde beregnet for lite skyllevann. For å bøte på dette tilsatte jeg 1 liter sukkerlake på omlag 14 liter vørter på fat, resten flasket jeg uten uttynning, jeg endte vel opp med litt over 18 liter totalt, det skulle ha vært 20. Jeg må si at ølet på fat ble egentlig veldig bra! Overraskende bra, jeg har drukket mye øl som har vært mye dårligere. På flaske ble det en litt underlig karamellsmak, som jeg ikke helt klarer å definere, jeg trodde det måtte være diacetyl en stund, men ølet på fat har ikke denne karakteren. Nå brukte jeg brusflasker siden jeg ikke hadde annet, og smaken var mest fremtredende på flaskene det hadde vært cola på, og langt mindre der det hadde vært bare vann, så jeg tilskriver smaken flaskene foreløpig. Kan det være mulig?
Uansett, jeg synes ølet ble bra, og det luktet bra under hele prosessen, det var i det hele tatt en veldig fin opplevelse som fikk hjernekverna til å gå enda mere.

Neste helg satte jeg brygg #2, også et sett, det skulle være en lys og lett Pale ale, tanken var at det skulle være en lettere og mer drikkbar tørsteslukker, der traff jeg OG bra, FG ble litt lavere en foreskrevet, satt igjen med litt over 23 liter i bøtta, og her var jeg veldig forsiktig med å ikke få med alt rasket fra kok over i bøtta, og så lite bunnfall som mulig fra bøtta og over på fat når den tid kom. Denne lukter gjær. Den smaker også gjær. Jeg tørrhumlet forsiktig med litt ekstra galaxy og el dorado da jeg syntes vørteren ellers var tynn og pregløs, og etter tre dager tørrhumling kjørte jeg den på fat, brukte tilogmed sil, og lot den stå en stund før jeg tappet ut litt for å sjekke slanger og koblinger og generell tilstand. Det var mye grums ja, så jeg tappet litt til, da gikk det selvsagt tett. På med Co2 på øl inn, satte fatet kaldt, ca 4-5 grader, der har det stått i to døgn og det er fortsatt mye grums og utpreget gjærsmak. Jeg vet ikke helt hva jeg har gjort galt her, annet enn å være utålmodig, så jeg skal gi fatet en uke til, men så langt er jeg misfornøyd. Er det noe poeng i å gi den tid, eller er det bare å ofre til dodraugen? Skulle jeg investert i slik flyteball og slange som pickup på fatet istedenfor røret som er der nå?

Batch #3 ble satt forrige helg, en hjemmesnekret NEIPA. Den fikk siste runde med tørrhumling i morges, så skal den krasjes på onsdag og på fat kanskje fredag. Der traff jeg OG beregnet i Grainfatherappen ganske bra, 1053 mot 1051, og FG endte på 1008 mot beregnet 1006. Det hørtes jo lavt ut for en Neipa, kanskje, så kanskje det ikke blir en Neipa likevel, men det var nå sånn det ble. Bryggeprosessen foregikk ikke uten uhell, jeg har kjøpt en lengre silikonslange som jeg bruker til å få til en slags whirlpool, og da jeg måtte forlate kjelen en stund hadde den selvsagt forskjøvet seg slik at den pumpet vørter utover kjøkkengulvet. Jaja. Heldigvis løsnet slangen til spiralkjøleren senere, så da ble noe av vørteren erstattet med kaldt vann...og det nyvaskede gulvet, veggene og taket fikk seg også en skylling. Man lærer så lenge man har lever. Her er vi imidlertid tilbake til en velsmakende og velduftende vørter, og fargen ser nokså fin ut foreløpig. Jeg tenker å tappe med gravitasjonens hjelp på fat, ofrer den første og de siste literne til et par flasker sannsynligvis, og så får fatet stå og tvangskarboneres. Men når den skal krasjes, burde jeg fulle en ballong med co2 og sette på gjærlåsslangen kanskje, slik at ikke den flatbunnede fermzillaen eller hva den kalles imploderer? Hva når man overfører til fat, er det nok co2 i headspace til å ligge som lokk over ølet etterhvert som øl erstattes med luft, eller bør jeg kjøre co2 inn i fermzillaen mens jeg tapper...?
 

Finn Berger

Moderator
Karamellsmaken ville jeg først tilskrive oksidering, men det er jo litt rart at den varierte mellom flaskene. Men siden den tross alt var der også i flasker det bare hadde vært vann på, gjetter jeg på oksidering likevel.

Gjærsmaken kan skyldes gjæring:). Når du tørrhumler, risikerer du "hop creep", et fenomen forårsaket av at humla inneholder enzymer som bryter ned komplekse ugjærbare sukkerarter til gjærbart sukker (glukose). Dermed går gjæren løs på den nye matforsyninga, og dette kan pågå ei stund. Sjekk egenvekta (FG). Om den har sunket, er nok det årsaken.

Jeg tviler på at Fermzillaen vil implodere, men tar ikke sjansen på å si at den ikke vil det:). Har du en passende ballong, er det en god ide.

Jeg trur det går bra å tappe uten å drive med kontinuerlig etterfylling av CO2. Jeg har gjort begge deler (jeg flasker alt ølet mitt), og er ikke sikker på om det blir noen særlig stor forskjell. Jeg var ikke plaga med oksdering tidligere, heller.
 
Takk for svar!
Hadde ikke tenkt på oksidasjon nei. Det kan det selvfølgelig være.

Over til noe annet; om man brygger en oppskrift som skal ha laktose, men ikke bruker laktose, hvor ille kan det bli?
 
Takk for svar!
Hadde ikke tenkt på oksidasjon nei. Det kan det selvfølgelig være.

Over til noe annet; om man brygger en oppskrift som skal ha laktose, men ikke bruker laktose, hvor ille kan det bli?
Det blir tørrere enn det som var tenkt av de som laga oppskrifta. Ikke nødvendigvis feil, men annerledes.

Ellers tenker jeg at du har en del å gå på for å unngå oksidering her. Kanskje særlig det du sa om å bruke sil, men jeg mistenker at det er flere steder i prosessen du har mulighet for forbedring. Når du i tillegg velger deg å lage de øla som er mest utsatt for oksidering kan det bli vanskelig å få helt gode resultater.
 
Det blir tørrere enn det som var tenkt av de som laga oppskrifta. Ikke nødvendigvis feil, men annerledes.

Ellers tenker jeg at du har en del å gå på for å unngå oksidering her. Kanskje særlig det du sa om å bruke sil, men jeg mistenker at det er flere steder i prosessen du har mulighet for forbedring. Når du i tillegg velger deg å lage de øla som er mest utsatt for oksidering kan det bli vanskelig å få helt gode resultater.
Hei,

tørrere kan godt hende jeg liker.

Neipaen som er under gjæring nå blir overført lukket og kun utsatt for luft ved tørrhumling, det samme gjelder forøvrig delen av den første batchen som gikk på fat. På batch #2 hvor det var snakk om sil ble det en del problemer ifbm at jeg brukte et annet gjæringskar uten kran, og at jeg ikke har hevert, siden jeg jo tross alt hadde kran på dunk #1, så jeg glemte at den ikke var der på dunk #2. Men det skal installeres der også :D

Utover det så brygger jeg selvsagt ting jeg liker å drikke, ellers er det vel ikke noe vits...? Men ja, jeg tar poenget. Det er selvsagt en læringsprosess; feil skal gjøres og forhåpentligvis læres av og rettes opp i til neste gang. Jeg hadde ikke forventet et så bra resultat som batch#1 viste seg å bli, og derfor er jeg nok sikkert litt preget av flaksen jeg åpenbart hadde med den og en viss grad av utålmodighet når jeg ikke helt skjønner hva som er galt med batch#2, som har en masse sedimenter flytende og som lukter og smaker ubehagelig av gjær, særlig siden jeg ikke gjorde noen spesielle sedimentreduserende tiltak på batch #1, men prøvde å gjøre det så ryddig som mulig i så henseende på batch #2, men den ble jo mye verre, på alle mulige vis. Er noen dager siden siste måling, så jeg får se om den har endret seg. Det hadde jo kanskje da forklart saken.
 
Utover det så brygger jeg selvsagt ting jeg liker å drikke, ellers er det vel ikke noe vits...?
Nei, det måtte vel isåfall være å lære seg det grunnleggende først, før man går på de vanskeligste oppgavene, men jeg er helt enig med deg, gå ut i hundre og øke er et godt motto.
 
Nei, det måtte vel isåfall være å lære seg det grunnleggende først, før man går på de vanskeligste oppgavene, men jeg er helt enig med deg, gå ut i hundre og øke er et godt motto.
Jeg ser for meg at det er mye vanskeligere å lage en god pils eller lager enn det er å koke sammen en IPA, men jeg har jo tatt feil før
 
Jeg ser for meg at det er mye vanskeligere å lage en god pils eller lager enn det er å koke sammen en IPA, men jeg har jo tatt feil før
Det krever litt mer på gjæringssida, sånn ifht kjøling og sånt. På den andre sida er det ikke like kritisk med oksygen på kald side.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg ser for meg at det er mye vanskeligere å lage en god pils eller lager enn det er å koke sammen en IPA, men jeg har jo tatt feil før
Nok god gjær - hvilket vil si mye god gjær - og stabil temperatur er nøkkelen til en god pils. Den enkle løsninga er å investere i en halvkilo god tørrgjær. Egentlig skulle det ikke være så vanskelig:). Jeg skal ikke late som om jeg ikke har slitt, men akkurat nå er jeg faktisk ganske fornøyd:).

IPA? Det pleide å være greit, men nå synes jeg ikke det blir bra. Skylder på humlene. Og på hop creep. Det er ikke noe gøy å brygge IPA lenger:(.
 
Nok god gjær - hvilket vil si mye god gjær - og stabil temperatur er nøkkelen til en god pils. Den enkle løsninga er å investere i en halvkilo god tørrgjær. Egentlig skulle det ikke være så vanskelig:). Jeg skal ikke late som om jeg ikke har slitt, men akkurat nå er jeg faktisk ganske fornøyd:).

IPA? Det pleide å være greit, men nå synes jeg ikke det blir bra. Skylder på humlene. Og på hop creep. Det er ikke noe gøy å brygge IPA lenger:(.
Jeg har opplevd det samme. Startet brygge i slutten av 2019, og gjennom hele 2020 brygget jeg IPAer som var knallgode, (vel, jeg, og vennene mine, var ihvertfall veldig fornøyde). I 2021 derimot …. vel, la oss bare si at jeg har dumpa endel fat. Dess mer tørrhumle, (serlig de fruktige), dess mer missfornøyd har jeg vært. Vanskelig å beskrive usmaken … gamle grønnsaker (som har startet nedbrytning, kanskje).
Har gitt opp tørrhumlede ales nå. Greit nok, er mer interessert i lagere, villøl/surøl/frukt/flamsk. Men synd å ikke kunne piske opp en akseptabel IPA eller APA, da, (særlig for venner, som elsker IPA).
Jeg har forsøkt å endre mange parametre: temp og tidspunkt for tørrhumling, type gjær (kultur/tørr, produsent, type), HVOR jeg brygger, (mtp om det har etablert seg (nye) «endemiske» sopp/bakterier i bryggekjeller), Har også merket aromaen i en kompis sin IPA. Begynte å lure på om det var meg, (har jo også blitt veldig sensitiv for diacetyl etter ett Norbrygg usmakkurs … fabrikkpils er blitt en prøvelse, Urquell fikser jeg ikke lenger :().
En tanke jeg har hatt; kan det ha noe å gjøre med humla, og skogbrannene i USA. Ble ikke endel humledyrkende områder hardt ramma? Søkt, men …
Jeg skulle så gjerne funnet ut hvorfor.
 

Finn Berger

Moderator
Jeg har opplevd det samme. Startet brygge i slutten av 2019, og gjennom hele 2020 brygget jeg IPAer som var knallgode, (vel, jeg, og vennene mine, var ihvertfall veldig fornøyde). I 2021 derimot …. vel, la oss bare si at jeg har dumpa endel fat. Dess mer tørrhumle, (serlig de fruktige), dess mer missfornøyd har jeg vært. Vanskelig å beskrive usmaken … gamle grønnsaker (som har startet nedbrytning, kanskje).
Har gitt opp tørrhumlede ales nå. Greit nok, er mer interessert i lagere, villøl/surøl/frukt/flamsk. Men synd å ikke kunne piske opp en akseptabel IPA eller APA, da, (særlig for venner, som elsker IPA).
Jeg har forsøkt å endre mange parametre: temp og tidspunkt for tørrhumling, type gjær (kultur/tørr, produsent, type), HVOR jeg brygger, (mtp om det har etablert seg (nye) «endemiske» sopp/bakterier i bryggekjeller), Har også merket aromaen i en kompis sin IPA. Begynte å lure på om det var meg, (har jo også blitt veldig sensitiv for diacetyl etter ett Norbrygg usmakkurs … fabrikkpils er blitt en prøvelse, Urquell fikser jeg ikke lenger :().
En tanke jeg har hatt; kan det ha noe å gjøre med humla, og skogbrannene i USA. Ble ikke endel humledyrkende områder hardt ramma? Søkt, men …
Jeg skulle så gjerne funnet ut hvorfor.
Greit å høre at jeg ikke er aleine. Kan virkelig skrive under på det siste der.

Vestkyst (Kinns oppskrift) er den enkeltoppskrifta jeg har brygga flest ganger, og det var det første ølet jeg brygga, også. Og det har aldri vært noe problem å få det godt. Men nå ... :(.

Produsentene har senket temperaturen under tørkinga for å bevare mer av oljene. Det er grunnen til at hop creep har blitt et problem. De enzymene som tidligere blei denaturert, blir nå ikke ødelagt. Jeg veit ikke om det er hele grunnen til elendigheta, men det er i alle fall en plage.
 
Greit å høre at jeg ikke er aleine. Kan virkelig skrive under på det siste der.

Vestkyst (Kinns oppskrift) er den enkeltoppskrifta jeg har brygga flest ganger, og det var det første ølet jeg brygga, også. Og det har aldri vært noe problem å få det godt. Men nå ... :(.

Produsentene har senket temperaturen under tørkinga for å bevare mer av oljene. Det er grunnen til at hop creep har blitt et problem. De enzymene som tidligere blei denaturert, blir nå ikke ødelagt. Jeg veit ikke om det er hele grunnen til elendigheta, men det er i alle fall en plage.
Virker jo logisk, men burde ikke dette ryddes opp i med en ettergjæring? Har jo hatt diacetyl og acetyldehyd i noen lagere/kölsch (selv etter 1 ukes diacetylrest, men dette har blitt ryddet opp i ved å la fatene få stå noen uker i romtemp).
Har prøvd det samme med ipa/apaer, uten bedring.

Vet du om dette også er en praksis i Europa? Planlegger noen italienske lagere, men er bekymret for tørrhumlingssteget. Hvis dette kun gjøres i USA, er det jo mulig å forsøke seg på en «europeisk» ipa…

Kjenner du til denatureringstemp/tid? Har lekt med tanken på en «ipa» med kun en massiv whirlpool tilsetning…. Vurderer faktisk en liten testbatch med laaang WP på ca 80C i trykkoker, (for å låse inne oljene … prøve å «riste de inn» på slutten).
 

Finn Berger

Moderator
Virker jo logisk, men burde ikke dette ryddes opp i med en ettergjæring? Har jo hatt diacetyl og acetyldehyd i noen lagere/kölsch (selv etter 1 ukes diacetylrest, men dette har blitt ryddet opp i ved å la fatene få stå noen uker i romtemp).
Har prøvd det samme med ipa/apaer, uten bedring.

Vet du om dette også er en praksis i Europa? Planlegger noen italienske lagere, men er bekymret for tørrhumlingssteget. Hvis dette kun gjøres i USA, er det jo mulig å forsøke seg på en «europeisk» ipa…

Kjenner du til denatureringstemp/tid? Har lekt med tanken på en «ipa» med kun en massiv whirlpool tilsetning…. Vurderer faktisk en liten testbatch med laaang WP på ca 80C i trykkoker, (for å låse inne oljene … prøve å «riste de inn» på slutten).
Her er en god artikkel om fenomenet: https://beerandbrewing.com/brewing-with-hops-dont-be-creeped-out/

Det refereres til "pasteurization unit" der. Det er "1 minutt på 60 grader" (i væske, formodentlig). 1 PU skal være nok til å denaturere enzymene. Så jeg ser for meg at de kanskje kan ligge en løsning der. Hva med å ta av en del vørter, varme opp til 60 grader, hive tørrhumla oppi, la ligge ett minutt, bråkjøle og så oppbevare i fryser'n til det skal brukes. Eller kjøre humleposene - uåpna - i en sous-vide på 60 grader? Litt mer enn ett minutt, da - men de skulle likevel ganske kjapt komme opp i 60 grader.
 
En liten update, FG på batch#2, den gjærpregede pale alen, har sunket fra 1008 til 1005.
Jeg har satt fatet varmt, skal la det stå der en uke, og prøve igjen.

Jeg trenger flere fat...

Hvor lenge holder butikknust malt seg kontra uknust? Hva om man vakuumpakker?
 

Finn Berger

Moderator
En liten update, FG på batch#2, den gjærpregede pale alen, har sunket fra 1008 til 1005.
Jeg har satt fatet varmt, skal la det stå der en uke, og prøve igjen.

Jeg trenger flere fat...

Hvor lenge holder butikknust malt seg kontra uknust? Hva om man vakuumpakker?
Lenge nok:) - om du ikke har tenkt å drøye alt for lenge med å bruke den. Vakumering er nok lurt, og ikke alt for varm oppbevaring.

Det er klart; knust holder seg uansett ikke like godt som uknust, men noen måneder hadde ikke bekymra meg veldig. Den eventuelle reduksjonen i kvalitet vil være så liten at det ikke er noe å bry seg om med mindre du er supersmaker. Det er i alle fall hva folk som har prøvd, sier.
 
Det med å tette fatet med trub kan vel lett unngås ved å kjøre første halvliteren i et glass for lukt og smaking når du tapper, for så å kjøre de neste 9/12/19 literene i fatet? Blir minimalt med trub med er min erfaring.
 
Det med å tette fatet med trub kan vel lett unngås ved å kjøre første halvliteren i et glass for lukt og smaking når du tapper, for så å kjøre de neste 9/12/19 literene i fatet? Blir minimalt med trub med er min erfaring.
Ja, jeg gjorde det på første brygg. Det ble bra. På andre brygg hadde jeg brukt en dunk uten kran, hadde ikke hevert, og brukte derfor trelitersmål fra kar til fat. Derfor ble det veldig lite trub med, men jeg burde vel fått partiklene fra tørrhumlingen til å legge seg først, for de var åpenbart fortsatt i suspensjon.

Uansett, etter tre dager nå på 22 grader lukter og ser ølet bedre ut. Det smaker tilogmed bedre, og jeg skal sette det kaldt, desinfisere alle slanger, sette på co2 og sjekke fremover hvordan det blir. Det er veldig hazy, en litt sånn melkeaktig haze, så jeg utelukker ikke infeksjon ennå.

Neipaen går til krasjing i dag. Den lover veldig bra foreløpig
 
Nå er jeg langt fra den mest erfarne i gamet, men den overføringsmåten ville ikke jeg gått for. Det må ha blitt rimelig mye plask og oksygen slik jeg tolker det, at du har helt fra et litermål opp i fatet.

Så jeg tenker du har en økt sannsynlighet for oksidert øl, så ville kanskje drukket den raskt. Jeg ville hvertfall ikke gått for den overføringen til neipaen, som kanskje er enda mer sensitiv for oksidering der anbefales vel kanskje helt lukket overføring.
 
Nå er jeg langt fra den mest erfarne i gamet, men den overføringsmåten ville ikke jeg gått for. Det må ha blitt rimelig mye plask og oksygen slik jeg tolker det, at du har helt fra et litermål opp i fatet.

Så jeg tenker du har en økt sannsynlighet for oksidert øl, så ville kanskje drukket den raskt. Jeg ville hvertfall ikke gått for den overføringen til neipaen, som kanskje er enda mer sensitiv for oksidering der anbefales vel kanskje helt lukket overføring.
Ja, jeg er klar over det, og første brygg og neipaen blir overført oksygenfritt. Jeg glemte bare, i min iver, at jeg ikke hadde installert kran på karet jeg brukte på brygg to. Da ble det som det ble.
Det går en del til testing,inspisering og vurdering, så jeg tror det forsvinner relativt fort. Blir det ok på smak forsvinner det enda fortere.
Har forøvrig en lucky jack, en sierra nevada og en gjemmekontor på tapetet i tillegg til nevnte Neipa, håper en av de tre kan bli såpass bra at det blir husølet.
 
Er det noe poeng i å gi den tid, eller er det bare å ofre til dodraugen? Skulle jeg investert i slik flyteball og slange som pickup på fatet istedenfor røret som er der nå?
Jeg vil si at det nesten alltid er lurt å gi den et par uker til før man dumper, av og til tar prosessene litt lengre tid enn vanlig.
Selv har jeg kjøpt en sånn flyteball, men har ikke fått prøvd den enda. Men, jeg har troa på konseptet!

Men når den skal krasjes, burde jeg fulle en ballong med co2 og sette på gjærlåsslangen kanskje, slik at ikke den flatbunnede fermzillaen eller hva den kalles imploderer? Hva når man overfører til fat, er det nok co2 i headspace til å ligge som lokk over ølet etterhvert som øl erstattes med luft, eller bør jeg kjøre co2 inn i fermzillaen mens jeg tapper...?
Jeg har aldri opplevd det oksygenet på toppen av karet når man overfører til fat/flasker som noe problem, så jeg tror ikke jeg ville brydd meg noe om det i starten av karrieren ihvertfall. Da tror jeg nok det er mer å hente på å få tømt fatet for oksygen før fylling, og overføre "lukket" til det. Og heller fokusert på gode rutiner på flaskingen (ikke plaske med ferdiggjæret vørter, fylle godt opp i halsen på flasken osv).
 
Topp