Flaskekarbonering, ingen gjær i flasker?

Hei!

Et lite problem jeg støter på som jeg trenger deres kompetanse på.
Jeg har nå fått en del brygg bak meg. Og begynner å føle meg mer og mer kompetent.
Jeg ser bla at mengden trub jeg får med meg både i gjæringskar, og flasker blir betydelig mindre!

Jeg har begynt å coldcrashe øl, 1 dag på 2-3*C, så flasking. Når jeg flasker bruker jeg dette filtere mellom gjæringskar og flasker: Bouncer Mac Daddy

Dette filteret har jeg etterhvert oppgradert med finere og finere mesh (BOUNCER FILTER-KIT, det fineste er på 915 microns)

Så til "problemet" :

Jeg synes jeg får lite til ingen kullsyre i flaskene, ikke så mye som jeg pleier.
Disse karboneres selvsagt i romtemperatur over 14 dager, har forsøkt å la dem stå litt på badet, på varmekablene, har prøvd å snu dem opp ned for så å vente enda litt, korkene sitter som dem skal.

Så mitt spørsmål er som følger, kan man filtrere ut så mye fra ølla at man ikke får nok gjær med over i flaskene, og dermed ikke kan lage nok kullsyre?
 

Finn Berger

Moderator
Så vidt jeg forstår, er filtrering ikke særlig aktuelt når du skal karbonere naturlig. En bedre løsning da er nok klarning med gelatin hvis du vil ha et øl som er så klart som mulig.

Hvis du bruker klarningsmiddel i kjelen (ett eller annet karragenan-produkt, som Protafloc, Supermoss etc.), og Clarex i gjæringsdunken, får du et temmelig klart øl uten å styre med hverken cc'ing, filtrering eller gelatin. Jeg klarer meg med det, og lever godt med at det er en ørliten forskjell mellom pilsen min og Ringnes sin når det gjelder klarhet:).
 
Sist redigert:

LarsUlv

Fylkesstyre
Hei!

Et lite problem jeg støter på som jeg trenger deres kompetanse på.
Jeg har nå fått en del brygg bak meg. Og begynner å føle meg mer og mer kompetent.
Jeg ser bla at mengden trub jeg får med meg både i gjæringskar, og flasker blir betydelig mindre!

Jeg har begynt å coldcrashe øl, 1 dag på 2-3*C, så flasking. Når jeg flasker bruker jeg dette filtere mellom gjæringskar og flasker: Bouncer Mac Daddy

Dette filteret har jeg etterhvert oppgradert med finere og finere mesh (BOUNCER FILTER-KIT, det fineste er på 915 microns)

Så til "problemet" :

Jeg synes jeg får lite til ingen kullsyre i flaskene, ikke så mye som jeg pleier.
Disse karboneres selvsagt i romtemperatur over 14 dager, har forsøkt å la dem stå litt på badet, på varmekablene, har prøvd å snu dem opp ned for så å vente enda litt, korkene sitter som dem skal.

Så mitt spørsmål er som følger, kan man filtrere ut så mye fra ølla at man ikke får nok gjær med over i flaskene, og dermed ikke kan lage nok kullsyre?
Svar på spørsmålet ditt: Ja, det går an å filtrere bort gjæren fra øl slik at du ikke får flaskekarbonert.
Men ikke med de filtrene du har. Da trenger du mye mer finmasket filter enn de du har.

Når det gjelder grovheten på filtrene så oppgir micron størrelsen på åpningene i filteret. Eller hvor store partikler som slipper gjennom.
Jo mindre tall, jo mindre størrelse på partiklene som slipper gjennom.
https://en.wikipedia.org/wiki/Micrometre
Så 915 er det groveste filteret du har, 304 micron er det mellomste og 178 micron er det fineste.

Skal du filtrere ut gjær trenger du et filter med rating rundt 1 micron.
http://beersmith.com/blog/2010/08/27/filtering-home-brewed-beer/
Da er filteret så tett at du trenger CO2 for å presse ølet gjennom filteret, det renner ikke gjennom av seg selv.

Men som du observerer så får du mye mindre trub/humlerester/gjær med over på flaskene med å bruke de filtrene du har.
Det vil si at det kan gå litt lenger tid før ølet blir ferdig karbonert fordi det er færre gjærceller som skal gjøre jobben.
Prøv å la noen flasker stå i romtemperatur lenger og se om det hjelper med lenger tid.
 

Dag Hovland

Norbrygg-medlem
Det fins et par tørrgjær som er laget spesielt for karbonering / flaskegjæring. Du kan jo evt. prøve den i en hel eller halv batch og se om det er forskjell. Jeg har brukt fermentis sin safale F-2 det siste halvåret og synes karboneringa er blitt mye mer forutsigbar, men tror de store produsentene har hver sin tilsvarende. Det trengs veldig lite (20 gramsposen skal etter bruksanvisninga holde til minst 300 liter) Legg merke til at denne må faktisk rehydreres i vann, i motsetning til tørrgjær som skal i for hovedgjæringa, så det introduserer jo litt ekstra styr under flaskinga.
Espen Lothe fra Kinn sa på foredraget for noen uker siden at de også tilsetter tilsvarende gjær ved flasking, men om det var fermentis eller noen andre sin husker jeg ikke.
 

Frode Krogstad

Leder Norbrygg
Sentralstyre
Etter det jeg har forstått så kan du filtrere ned til 10 micron og gjæren vil karbonere som normalt. Går du ned til 5 begynner ting å blir labert

Jeg har gått over til å bruke F2 uansett. Oksydering er saga blott med F2

Mvh Frode
 

Finn Berger

Moderator
Etter det jeg har forstått så kan du filtrere ned til 10 micron og gjæren vil karbonere som normalt. Går du ned til 5 begynner ting å blir labert

Jeg har gått over til å bruke F2 uansett. Oksydering er saga blott med F2

Mvh Frode
Du sier altså at denne gjæren eter oksygen spesielt kvikt? Det er jo veldig interessant. Eller er det sett i forhold til karbonering med CO2? (Du fater vel ølene dine, gjør du ikke?)

Forøvrig veldig hyggelig å se deg her på forumet :)!
 

Dag Hovland

Norbrygg-medlem
Hei - når og hvordan tilsetter man F2?
Instruksjonene fra produsenten er detaljerte, men står dessverre ikke på pakka. Det de skriver er altså at du tilsetter rett etter karboneringssukker i øl som ellers er ferdig gjæra. Så på fat bruker jeg bare helle det rett i fatet, etter sukkeret, mens jeg stikker om, og når jeg flasker heller jeg det i mens jeg stikker om til flaskebøtta. Hvis du driver oksygenfri overføring må du jo ha en annen ordning. Legg merke til at denne gjæren må rehydreres i vann i 15-30 minutter, så jeg synes det er praktisk å starte med å få gjæren i vann, også la gjæren stå mens jeg finner frem det andre utstyret. Du trenger også veldig lite av denne gjæren. Til 25 liter øl trengs mindre enn 2 gram, altså mindre enn 1/10 av de vanlige pakkene på 20 gram. Jeg har ikke giddi å måle dette, bare strør ut et tynt lag i vannet.
 

Frode Krogstad

Leder Norbrygg
Sentralstyre
Du sier altså at denne gjæren eter oksygen spesielt kvikt? Det er jo veldig interessant. Eller er det sett i forhold til karbonering med CO2? (Du fater vel ølene dine, gjør du ikke?)

Forøvrig veldig hyggelig å se deg her på forumet :)!
Ja, du kan kjøre en test neste gang Finn. Finn deg to plastikk halvlitere, den ene tilsetter du F2 på og lar den andre karbonere normalt. Du vil kjapt merke at F2 er uhyre rask og i praksis spist opp mye på noen timer. Har pils som er ett år gammel på boks og karbonert med F2 uten noe spesielt hensyn til oksydering med tanke på skylling med co2 m.m i boks før fylling. De har ikke antydning til oksydering. De testboksene jeg har brukt å laget ved å la den orginale gjæren gjøre jobben har endt med oksydering. Har gjort det ett par år nå etter jeg snakket med Espen på Kinn der han klarte å overbevise meg om at karbonering på flaske og boks er veien å gå. Vel å merke ved å benytte seg av karboneringsgjær så resterende oksygen forsvinner raskt.

Så langt har jeg til gode å finne en boks med problem.. Og ikke minst så får jeg mindre jobb for bedre kvalitet

Mvh Frode :)
 

Finn Berger

Moderator
Ja, du kan kjøre en test neste gang Finn. Finn deg to plastikk halvlitere, den ene tilsetter du F2 på og lar den andre karbonere normalt. Du vil kjapt merke at F2 er uhyre rask og i praksis spist opp mye på noen timer. Har pils som er ett år gammel på boks og karbonert med F2 uten noe spesielt hensyn til oksydering med tanke på skylling med co2 m.m i boks før fylling. De har ikke antydning til oksydering. De testboksene jeg har brukt å laget ved å la den orginale gjæren gjøre jobben har endt med oksydering. Har gjort det ett par år nå etter jeg snakket med Espen på Kinn der han klarte å overbevise meg om at karbonering på flaske og boks er veien å gå. Vel å merke ved å benytte seg av karboneringsgjær så resterende oksygen forsvinner raskt.

Så langt har jeg til gode å finne en boks med problem.. Og ikke minst så får jeg mindre jobb for bedre kvalitet

Mvh Frode :)
Denne posten var gull verdt :). Nå slipper jeg jo å teste:p. Og så var det veldig interessant at Espen Lothe støtter denne praksisen. Det er jo forresten det samme som Kjetil Jikiun har sagt; han påstår at de ikke var spesielt nøye med å skjerme mot oksygen i hans tid på NØ, siden gjæren uansett tok seg av det. Jeg klarer ikke å helt tro at aktiv gjær fikser alt, men egen erfaring tyder på at det rekker ganske langt - hvis du bare begrenser luftkontakt mest mulig under tappinga. Og så er jeg veldig overbevist om at det hjelper å fylle flaskene helt opp. Da blir det omtrent som boksing, om vi ser bort fra oksygeningress gjennom korken.

Litt problematisk å bruke karboneringsgjær med tanke på at jeg karbonerer med vørter, men antakelig ikke uoverstigelig. Karboneringsgjæren eter jo ikke maltose, så jeg får vel bare vurdere sånn ca. hvor mye mer vørter jeg må bruke. Og det er jo ikke så forbasket nøye å treffe akkurat, heller. Praksisen min er nokså omtrentelig, uansett.

Et alternativ er sjølsagt "kräusening", altså å bruke gjærende vørter, men det virker jo vesentlig enklere å rehydrere et par gram tørrgjær.
 

Vladimir

Norbrygg-medlem
@Frode Krogstad Kan du skrive mer om prosessen din? Kommersielle bryggerier filtrerer/sentrifugerer øl og tilsetter karbonerigsgjær etterpå. Gjør du noe spesielt med ølet ditt før du tilsetter F2?
 

Frode Krogstad

Leder Norbrygg
Sentralstyre
@Frode Krogstad Kan du skrive mer om prosessen din? Kommersielle bryggerier filtrerer/sentrifugerer øl og tilsetter karbonerigsgjær etterpå. Gjør du noe spesielt med ølet ditt før du tilsetter F2?
Jeg lar ølet stå på 4 grader ca 2-3 uker etter gjæring på lyse øl, filtrerer ølet på vei i boksen med bouncer, tilsetter en sukkerbit og et par dråper F2, valser på lokk. Jeg bruker 0,33 bokser derav en sukkerbit

Mvh Frode
 

dojonieu

Norbrygg-medlem
Litt problematisk å bruke karboneringsgjær med tanke på at jeg karbonerer med vørter, men antakelig ikke uoverstigelig. Karboneringsgjæren eter jo ikke maltose, så jeg får vel bare vurdere sånn ca. hvor mye mer vørter jeg må bruke. Og det er jo ikke så forbasket nøye å treffe akkurat, heller. Praksisen min er nokså omtrentelig, uansett.

Hei @Finn Berger: Har du prøvd F2 sammen med vørter? Altså: Blande green beer + vørter + F2 før du flasker?
 

Finn Berger

Moderator
Hei @Finn Berger: Har du prøvd F2 sammen med vørter? Altså: Blande green beer + vørter + F2 før du flasker?
Nei, og jeg er usikker på om jeg kommer til å gjøre det. Det kommer litt an på øltype, og på hvilken gjær jeg har brukt. Som @Vladimir sier, så blir det igjen maltotriose, men maltotriose er lite søtt, så jeg trur egentlig ikke det blir særlig merkbart med de tross alt ganske beskjedne mengdene vørter det er snakk om. En gjær jeg har brukt mye, er wyeast 1318 (og slektninger), og den eter ikke maltotriose, den heller, så dermed blir det ingen forskjell - og da kan jeg jo godt bruke F2/CBC1.
 

Dag Hovland

Norbrygg-medlem
Gjær til flaskekarbonering, som F2, eller CBC-1 spiser ikke maltotriose, og gir dårlig utgjæring i vørter. Så i teorien får du dårlig karbonering, og søtere øl pga ugjæret speise.
Ifølge produsentene er det en stor forskjell på om du bruker F2 eller CBC-1, siden CBC-1 skal drepe den andre gjæren «CBC-1 is a killer yeast», mens F2 ikke har noe slikt oppgitt. Så hvis du bare bruker F2 for å være sikker på å karbonere raskt, ikke fordi du har fjernet eller drept gjæren, så kan det kanskje fungere. Har en juleøl stående nå, karbonert med vørter og F2, så får se...
 

Finn Berger

Moderator
Ifølge produsentene er det en stor forskjell på om du bruker F2 eller CBC-1, siden CBC-1 skal drepe den andre gjæren «CBC-1 is a killer yeast», mens F2 ikke har noe slikt oppgitt. Så hvis du bare bruker F2 for å være sikker på å karbonere raskt, ikke fordi du har fjernet eller drept gjæren, så kan det kanskje fungere. Har en juleøl stående nå, karbonert med vørter og F2, så får se...
Takk for at du gjorde oppmerksom på dette. Jeg har gått ut fra at disse to var like - og altså at begge var mordere.

Noe jeg brått kom til å lure på: Hvor lurt er det å avlive all gjær som er i ølet fra før? Jeg tenker på autolyse. Men det blir kanskje ikke noe problem på ei flaske?
 

YngveKL

Norbrygg-medlem
Takk for at du gjorde oppmerksom på dette. Jeg har gått ut fra at disse to var like - og altså at begge var mordere.

Noe jeg brått kom til å lure på: Hvor lurt er det å avlive all gjær som er i ølet fra før? Jeg tenker på autolyse. Men det blir kanskje ikke noe problem på ei flaske?
Skulle ikke tro det er noe problem, de har tross alt produsert denne gjæren for en grunn... Hadde den ødelagt ølet, tror jeg de hadde solgt svært lite av den :cool:
 

Eramik

Norbrygg-medlem
Er det noen som har førsøkt CBC-1?
Bare slik at jeg skjønner framgangsmåten.

Re-hydrer og kjøl ned i henhold til instruksjoner.
Så skal en liten mengde øl tilsettes re-hydrert gjær for å aktivere gjæren.
Så tilsettes aktivert gjær til gjæringskaret.
Siden det ikke står noe om røring eller ventetid, antar jeg at dette betyr gjæren vil fordele seg til alle flaskene?

Alternativt kan man ha doseringssprøyte og tilsette direkte i flaskene antar jeg.

@Frode Krogstad eller @Dag Hovland har dere forsøkt dette med humlerike øl som NEIPA og unngått oksidering?
 
Topp