Jeg returnerer komplimentet
.
Du går ikke inn på resonnementet mitt. Det bygger på to enkle faktapåstander. Hvis begge er riktige, er s-189 en diastaticus. Hvis en av dem er feil, er den antakeligvis ikke en diastaticus. Kan vi være enige om det?
Har du en god og lettforståelig kilde til hva glucoamylase driver med? (Jeg spør ikke fordi jeg drar i tvil at du veit hva du snakker om, altså. Jeg er bare interessert i emnet
. Og sliter litt med at de kildene jeg finner, er litt for tekniske for meg. Jeg kjente forøvrig til overheadene fra Fermentis, men det var lite å få ut av dem. Og de snakker ikke om s-189 i den delen som handler om distaticus.))
Om du hadde googlet Belle Saison for et par-tre år siden, hadde du heller ikke funnet noe. (Tro meg, jeg prøvde!) Ei heller om wlp565/566 eller noen av alle de andre diastaticus variantene. 565/566 er jo veldig mye brukt, og gjærer veldig mye lenger ut enn Whitelabs oppgir. (Det står fremdeles på dataarket deres at den gjærer ut mellom 65 og 75%
.) Men du ville ikke funnet noe om dem før Whitelabs faktisk gikk ut og opplyste om at de var diastaticustyper.
Disse gjærtypene oppfører seg i og for seg ikke merkelig. De gjærer ut på sin måte - men det
@jab rapporterer om virker ikke usannsynlig, heller. Lagergjær får imidlertid vel som regel god tid på seg til å gjære ut.
Jeg er delvis enig med
@Miguel, men jeg er ikke så sikker på at problemet ikke har vært større enn vi tror. Jeg har en følelse av at overkarbonert øl pga. krysskontaminasjon antakelig ikke er veldig uvanlig. Jeg ville ikke hatt noen motforestillinger mot å bruke s-189, men jeg ville nok vært ekstra forsiktig. Men for all del, mye tyder på at Belle er hakket giftigere - antakelig pga. evne til å danne biofilm - enn de andre diastaticusene. Den er nok mer potent, ogslå.