For lav FG

[Kenneth T. Kjelsnes]

Benytter mitt første innlegg på forumet (og som medlem) til å spørre om råd angående et gjentakende problem:

Jeg strever med for lav FG på flere av mine brygg og vil gjerne finne ut hvorfor. Det er selvfølgelig litt kjedeligere med for høy FG, men jeg får jo mer alkoholholdige og tørrere øl enn jeg egentlig er ute etter.

Jeg har særlig opplevd det ved brygging av lagere og Kölsch, hvor WLP830 og WLP029 har vært i bruk. Som regel gjenbrukt gjær. Har kommet helt ned i 1.004.

En teori jeg har er at det kan være at temperaturen i mesken er for lav. Jeg brygger på en Brewtools B40pro og mesketemperatur er typisk 64-65 og jeg ser da på sensoren for tank. Jeg kjører utmesk i ti minutter på 78 grader. Det aner meg at temperaturen er en del lavere i selve maltrøret, men jeg har ikke noe utstyr for å måle der inne. Vil lavere temperatur i selve mesken kunne føre til så lav FG?

 

[Steinar Huneide]

Det vil være forskjell på utgjæring ved mesk på 62C og 65C.
Anbefaler dette, billig og raskt.

INKBIRD Instant Read Thermometer IHT-1P

INKBIRD IHT-1P is an instant and waterproof read thermometer with lock readout, temperature calibration, backlight LCD, rechargeable battery, magnetic back and etc., which is very suitable and helpful for daily use such as meat, milk, coffee, bread, soup and home brewing. [lang2] Product video...

inkbird.com

 

[Pål Heide Kielland]

Du kan også teste å meske enda høyere, 67-68C, for å se om det hjelper. Mer spesialmat i mesken kan også gi høyere fg, men det vel neppe særlig aktuelt i pils. Og som Steinar peker på over her, et godt termometer er gull for å sjekke underveis.

Og velkommen i Norbrygg og til forumet

 

[Jørgen O]

Velkommen som medlem! Husk å benytte samme epostadresse i medlemsregisteret som i brukeren din her på forumet, så får du tilgang til seksjonen som er forbeholdt medlemmer også - samt "medlems-badge" på profilen din.

 

[erikraude]

Bare for å ha spurt, du har ikke en infeksjon av noe saisongjær eller noe sånt? Isåfall burde det skje med alle brygg.

 

[Finn Berger]

Benytter mitt første innlegg på forumet (og som medlem) til å spørre om råd angående et gjentakende problem:

Jeg strever med for lav FG på flere av mine brygg og vil gjerne finne ut hvorfor. Det er selvfølgelig litt kjedeligere med for høy FG, men jeg får jo mer alkoholholdige og tørrere øl enn jeg egentlig er ute etter.

Jeg har særlig opplevd det ved brygging av lagere og Kölsch, hvor WLP830 og WLP029 har vært i bruk. Som regel gjenbrukt gjær. Har kommet helt ned i 1.004.

En teori jeg har er at det kan være at temperaturen i mesken er for lav. Jeg brygger på en Brewtools B40pro og mesketemperatur er typisk 64-65 og jeg ser da på sensoren for tank. Jeg kjører utmesk i ti minutter på 78 grader. Det aner meg at temperaturen er en del lavere i selve maltrøret, men jeg har ikke noe utstyr for å måle der inne. Vil lavere temperatur i selve mesken kunne føre til så lav FG?

1.004; da er du i diastaticus-land. Men i så fall vil gjæringsprosessen ofte ta tid, gjerne tre uker.

Har du noen eksempler på OG/FG, så gjæringsprosenten kan beregnes? 029 har jeg opplevd at kan gjære langt ut, men 830 skulle vel vanskelig tippe mye over 80%.

Du skal ikke kunne få superutgjæring gjennom å bomme på temperaturen i mesken, så det ligger neppe der. Det er mulig å manipulere gjærbarheten så den blir ekstra høy, men da med meskeskjemaer som du ikke treffer ved en tilfeldighet.

 

[Kenneth T. Kjelsnes]

Takk for velkomst og gode svar.

Jeg har sett litt tilbake på notatene mine, og det kan se ut som det er en sammenheng mellom gjenbrukt gjær og gjær fra ny pakke.

Når det gjelder WLP029 så var denne gjenbrukt helt fra den kom i mitt eie og har hele veien gjæret ganske langt ned.

WLP830 gikk fra FG 1.010 første gang (80 % utgjæring) til 1.008 andre gang (82 %) og 1.005 tredje gang (90 %).

Det er likevel sånn at jeg ikke har hatt usmaker. Ølet blir godt, men tørrere. Gjæringsprosessen har ikke gått saktere, men heller raskere (jf. det Finn Berger skreiv om diastaticus).

Jeg har ikke saison-gjær. Men villgjæring kan vel skje i gjenbruksprosessen uansett? Men vil det ikke føre til flere problemer enn bare hissigere utgjæring? Jeg vasker gjær etter Gustav Foseids metode på Youtube. Mener jeg er ganske nøye på renslighet, men hvem veit. Vurderer vel uansett nå å heller gjenbruke gjær ved å lage litt ekstra starter i stedet.

 

[Kenneth T. Kjelsnes]

Det vil være forskjell på utgjæring ved mesk på 62C og 65C.
Anbefaler dette, billig og raskt.

INKBIRD Instant Read Thermometer IHT-1P

INKBIRD IHT-1P is an instant and waterproof read thermometer with lock readout, temperature calibration, backlight LCD, rechargeable battery, magnetic back and etc., which is very suitable and helpful for daily use such as meat, milk, coffee, bread, soup and home brewing. [lang2] Product video...

inkbird.com

Jeg har den der. Men er proben lang nok til å gi en god nok måling da? Kommer jo ikke så langt ned i mesken med den.

 

[Steinar Huneide]

Jeg har den der. Men er proben lang nok til å gi en god nok måling da? Kommer jo ikke så langt ned i mesken med den.

I brewtools er det varmest på toppen av mesken (varme på sidene og sirkulering ovenfra) . Så med mindre du vil vite hvor kaldt det er i bunn så holder en thermapen fint.

 

[Miguel]

Du nevner lagere og kølsch, de gjæres ved lavere temperaturer enn ales, spes lagere.. Er ølet du har i målerøret strippet for co2? Hvis ikke så kan co2'en som frigøres når ølet kommer ut i romtemp gjøre at du leser unaturlig lav SG iom at boblene vil dytte hydrometeret noe opp.

 

[Kloakk]

Du nevner lagere og kølsch, de gjæres ved lavere temperaturer enn ales, spes lagere.. Er ølet du har i målerøret strippet for co2? Hvis ikke så kan co2'en som frigøres når ølet kommer ut i romtemp gjøre at du leser unaturlig lav SG iom at boblene vil dytte hydrometeret noe opp.

Vil det ikke bli motsatt? Altså at CO2 løfter hydrometeret og dermed viser høyere FG?

 

[Miguel]

Vil det ikke bli motsatt? Altså at CO2 løfter hydrometeret og dermed viser høyere FG?

Jo såklart det blir motsatt! Dette var en brainfart av de store! Ouch, jeg bør vel holde kjeft, så rusten som jeg er. Så av en eller annen grunn for meg at 1.000 ville vært i den nedre del av skalen på hydrometeret. Men det er det jo selvsagt ikke.

 

[Miguel]

Wow.

 

[Kloakk]

Jo såklart det blir motsatt! Dette var en brainfart av de store! Ouch, jeg bør vel holde kjeft, så rusten som jeg er. Så av en eller annen grunn for meg at 1.000 ville vært i den nedre del av skalen på hydrometeret. Men det er det jo selvsagt ikke.

Hehe, jeg skjønte det var en brainfart, og jeg syns alltid det er koselig å se deg poste her inne selv om du kanskje ikke brygger lengre, for mye kunnskap har du absolutt, men tenkte at det var greit å rette opp i brainfarten så ikke nykommerne står å klør seg i hodet mens de nistirrer på hydrometeret

 

[Tom Tallak Solbu]

Min erfaring med mesketemp på 65 grader og lavere (i praksis 65-63), er at FG bli lav - helt ned til 1.005. Anbefaler å kjøre opp temperaturen, evt. kalibrer termometeret ditt og sørge for høyere mesketemperatur.

 

[Steinar Huneide]

Min erfaring med mesketemp på 65 grader og lavere (i praksis 65-63), er at FG bli lav - helt ned til 1.005.

Men hva er da din strike temp, og måler du mesketemperatur i mesken - eller med sensor i bunn av kjelen?

 

[Tom Tallak Solbu]

Men hva er da din strike temp, og måler du mesketemperatur i mesken - eller med sensor i bunn av kjelen?

Jeg bruker en SS Brewtech infussion mashtun. Da har jeg funnet ut at strike temp for 65 infussion mash er 71 grader. Jeg har et termometer i den nedre tredjedelen av kjelen. Den viser da 65 grader i en hel time. Mot slutten synker den ned til 64. Før brukte jeg en Grain Father, og da kjørte jeg på 65 grader hele tiden, siden den har et varmeelement, termostat og resirkulering.

 

[Finn Berger]

Min erfaring med mesketemp på 65 grader og lavere (i praksis 65-63), er at FG bli lav - helt ned til 1.005. Anbefaler å kjøre opp temperaturen, evt. kalibrer termometeret ditt og sørge for høyere mesketemperatur.

Innafor området 63 - 67 grader vil gjærbarheta bli nokså lik. Sjøl om 65 er den temperaturen som gir høyest gjærbarhet, er forskjellene små. Det er først nå du går over 67 grader at det blir merkbart; da synker den med ca. 4 prosentpoeng per grad. (Kilde: Palmer, How to Brew, figur på s. 250.)

Men det som skjer, er jo bare at du får mindre alkhol, og det er knapt merkbart - i alle fall om vi skal tru på de eksperimentene bryggosofene har gjort med å teste dette. Over 70 grader syntetiseres glykoproteiner, som har en viss effekt på munnfølelse og skum. Du får en noe høyere andel maltotriose når du øker temperaturen, om jeg ikke husker feil, og om du bruker en gjær som ikke er så god til å bryte ned den, kan det kanskje ha noe å si for sødmen i ølet - skjønt jeg er nokså skeptisk.

Jeg mener nok at det er mer effektivt å se på gjæren man bruker, om man opplever at ølet gjærer for langt ned. En gjær som gir lavere utgjæringsgrad vil jo etterlate noe ugjæra gjærbart sukker, og det kan gi en liten "restsødme" og mer munnfølelse.

 

[Tom Tallak Solbu]

Innafor området 63 - 67 grader vil gjærbarheta bli nokså lik. Sjøl om 65 er den temperaturen som gir høyest gjærbarhet, er forskjellene små. Det er først nå du går over 67 grader at det blir merkbart; da synker den med ca. 4 prosentpoeng per grad. (Kilde: Palmer, How to Brew, figur på s. 250.)

Men det som skjer, er jo bare at du får mindre alkhol, og det er knapt merkbart - i alle fall om vi skal tru på de eksperimentene bryggosofene har gjort med å teste dette. Over 70 grader syntetiseres glykoproteiner, som har en viss effekt på munnfølelse og skum. Du får en noe høyere andel maltotriose når du øker temperaturen, om jeg ikke husker feil, og om du bruker en gjær som ikke er så god til å bryte ned den, kan det kanskje ha noe å si for sødmen i ølet - skjønt jeg er nokså skeptisk.

Jeg mener nok at det er mer effektivt å se på gjæren man bruker, om man opplever at ølet gjærer for langt ned. En gjær som gir lavere utgjæringsgrad vil jo etterlate noe ugjæra gjærbart sukker, og det kan gi en liten "restsødme" og mer munnfølelse.

Jeg vet ikke hvilken forskning eller empiri som kalkulatoren i BeerSmith bruker, men justerer du mesketemperaturen der fra 65 til 67, vil den også endre antatt FG fra 1.008 til 1.010.

 

[Finn Berger]

Jeg vet ikke hvilken forskning eller empiri som kalkulatoren i BeerSmith bruker, men justerer du mesketemperaturen der fra 65 til 67, vil den også endre antatt FG fra 1.008 til 1.010.

Virker ikke helt urimelig, kanskje litt i overkant, men ikke mye. Hvert poeng gir 0,13% ABV, så la oss si du øker med 0,25%. Den forskjellen vil du neppe merke i en pils.

Palmer sier at tabellen viser en økning fra 1.005 til 1.011 når du øker fra 65 til 70 grader (OG 1.050). Da synker ABV fra 5,91 til 5,12. Gitt at du ikke får alkoholsmak i det sterkeste ølet, trur jeg faktisk ikke du ville kjenne forskjell der heller. Husk at utgangspunktet er den samme gristen; det er altså ikke det samme som om du hadde sammenligna to øl med samme utgjæringsprosent, men med en forskjell i styrke på 0,8 som var et resultat av ulik mengde malt.

@Kenneth T. Kjelsnes Hvordan har dette utvikla seg? Problemet er åpenbart relatert til gjæren, som blir mer effektiv for hver generasjon, som det ser ut. (90% virker dog litt mistenkelig. Den gjæren ville jeg hive.) Hvis du øker mesketemperaturen, vil du få høyere FG og mindre alkohol, men ølet vil bli like tørt, siden gjæren fremdeles vil ete den samme prosenten av det gjærbare sukkeret. Det er bare mindre gjærbart sukker. (I teorien skulle ølet da kanskje bli enda tørrere, faktisk?) Du vil få mer ugjærbart sukker, men det er totalt smakløst, og påvirker heller ikke munnfølelsen, så det ligger altså ingen gevinst i smak eller munnfølelse der.

Jeg har nylig brygga en kølsch med wlp029 (fra starter). Den gikk fra 1.043 til 1.008, altså 82% utgjæring. Da hadde jeg meska med diverse hundekunster for å få optimal gjærbarhet. 82% var omtrent som forventa. (Men jeg har nok opplevd høyere utgjæringsprosent med den gjæren tidligere.)