Leser på forumet og i diverse oppskrifter og registrerer at der er vidt forskjellige praksiser på gjæring og lagring av pilsner/lager.
Her er et forslag til måte å gjøre det på, som jeg gjerne vil ha innspill på:
Primærgjæring: 7-13 grader i 2 uker. Lav temperatur sørger for at man unngår fruktige smaker, og får et "krisp" sluttprodukt.
Diacetyl pause: Primærgjæringstemperatur pluss 5 grader i 2 dager (12-18 grader). Gjærens evne til å fjerne diacetyl er ikke spesielt god under den lave temperaturen under primærgjæring, derfor gir man den et par dager på økt temperatur for å gi den gode arbeidsforhold til å rydde opp og fjerne dicetyl (som gir smørsmak).
Lagring: 3 uker på 6 grader eller kaldere (lengre tid hvis kaldere). I denne perioden ønsker man å kvitte seg med sulfur og andre usmaker/aroma forsvinne. Siden man vil kvitte seg med usmaker og ulukter så gjøres dette steget i gjæringsbøtte, og ikke på fat eller flaske hvor aroma ikke har mulighet å unslippe.
Noen stikker om ølet til et ny gjæringsbøtte for at ølet ikke skal stå på gammel død gjær, som gir risiko for autolyse, men med dagens kvalitetsgjør er denne risikoen minimal, og derfor er det kanskje mer risiko for oksidering eller infeksjon når man stikker om.
Cold crash: 2-3 dager ned mot 0 grader. For å klarne ølet.
Først etter cold crash går pilsneren/lageren på fat.
Er jeg helt på bærtur på noen eller flere av punktene over?
Baseres på min tolkning av tekstene til John Palmer og Bill Pierce.
Her er et forslag til måte å gjøre det på, som jeg gjerne vil ha innspill på:
Primærgjæring: 7-13 grader i 2 uker. Lav temperatur sørger for at man unngår fruktige smaker, og får et "krisp" sluttprodukt.
Diacetyl pause: Primærgjæringstemperatur pluss 5 grader i 2 dager (12-18 grader). Gjærens evne til å fjerne diacetyl er ikke spesielt god under den lave temperaturen under primærgjæring, derfor gir man den et par dager på økt temperatur for å gi den gode arbeidsforhold til å rydde opp og fjerne dicetyl (som gir smørsmak).
Lagring: 3 uker på 6 grader eller kaldere (lengre tid hvis kaldere). I denne perioden ønsker man å kvitte seg med sulfur og andre usmaker/aroma forsvinne. Siden man vil kvitte seg med usmaker og ulukter så gjøres dette steget i gjæringsbøtte, og ikke på fat eller flaske hvor aroma ikke har mulighet å unslippe.
Noen stikker om ølet til et ny gjæringsbøtte for at ølet ikke skal stå på gammel død gjær, som gir risiko for autolyse, men med dagens kvalitetsgjør er denne risikoen minimal, og derfor er det kanskje mer risiko for oksidering eller infeksjon når man stikker om.
Cold crash: 2-3 dager ned mot 0 grader. For å klarne ølet.
Først etter cold crash går pilsneren/lageren på fat.
Er jeg helt på bærtur på noen eller flere av punktene over?
Baseres på min tolkning av tekstene til John Palmer og Bill Pierce.
