Gjæring uten lokk.

[MortenHBH]

Hei hei.

Er det noen her som har prøvd å gjære uten lokk? Min plan eventuelt er å modde et gjæringskarlokk og gjære med et støvfilter over og se om det egentlig har noe å si på smaken kontra det å gjære med lokk og uten å røre dunken før det er ferdig å gjære.

noen som har erfaring på dette området eller som har prøvd det ?

 

[kjetinho]

Eg har prøvd å gjære utan lok. Men eg har eit kjøleskåp eg gjærar i, så eg har droppa filter og slikt. Men eg har ikkje brygga same ølet med og utan lok, så det kan jo vere interessant. Eg laga nyleg Tomasmesse. Eg gjæra utan lok, men etter stormgjæringa tenkte eg å få på lok for å minske faren for oksidering. Då steig krausen frå 5 til 20 cm og eg måtte ta av loket att for at det ikkje skulle skumme over. Då sank krausen att. Så den gjæren WLP530 er i alle fall følsom for trykk. Kva det har å sei for smaken, veit eg ikkje.

 

[Petter F]

Jeg har ikke prøvd det, men du kan jo la lokket stå på, og legge litt folie over hullet til gjærlåsen. Så lenge det er en liten lekkasje så vi jo trykket utlignes, og det er greit å prøve å unngå infeksjoner osv. Slik de gjør det på Austmann, og sikkert andre steder med åpne gjæringskar, er at de overfører til lukkede tanker når stormgjæringa er over.

Jeg har hørt at de famøse belgiske saison-strainene, som pleier å stoppe opp over lengre tid før FG nås, skal være spesielt trykksensitive. Neste gang jeg bruker en av dem skal jeg testen uten lokk...

 

[MortenHBH]

Jeg har ikke prøvd det, men du kan jo la lokket stå på, og legge litt folie over hullet til gjærlåsen. Så lenge det er en liten lekkasje så vi jo trykket utlignes, og det er greit å prøve å unngå infeksjoner osv. Slik de gjør det på Austmann, og sikkert andre steder med åpne gjæringskar, er at de overfører til lukkede tanker når stormgjæringa er over.

Jeg har hørt at de famøse belgiske saison-strainene, som pleier å stoppe opp over lengre tid før FG nås, skal være spesielt trykksensitive. Neste gang jeg bruker en av dem skal jeg testen uten lokk...

hørtes ut som en god plan, takk for tips

 

[Finn Berger]

Mer trykk = mindre fusel, i følge boka "Yeast". Egne erfaringer med å gjære med løst lokk kan tyde på at det har noe for seg.

Kinn gjærer jo i åpne kar under stormgjæringen. Jeg innbiller meg at jeg i blant kjenner litt fusel i ølet deres - om jeg kjenner godt etter.

 

[Forvirret]

Men tror du det trykket som en vanlig gjærlås lager kan ha betydning?
Vannsøylehøyde på to-tre cm er jo nesten lik null?

 

[Finn Berger]

Jeg har jo undra meg over det der, ja - at det skulle være noe poeng i å fjerne gjærlåsen. Men det er jo lett å konstatere at det faktisk er bygget opp et trykk under lokket.

Men fysikk er altså ikke faget mitt. Jeg inrømmer åpent og ærlig at jeg hverken forstår relativitetsteorien eller kvantemekanikken. Ikke etter flere halvlitere med godt hjemmebrygg engang. Og da skjønner jeg ellers stort sett det meste.

 

[Forvirret]

Trykk blir det, men at det kan bli mer enn det vannsøylen i låsen lager kan ikke jeg begripe.
Hvis man bruker vann da, med kvikksølv i låsen stiger vel trykket ti-femten ganger.
Fysikk er ikke mitt fag heller men vi kan jo si vi er sånn noenlunde i klasse med Albert E.
Han forstod visstnok ikke Niels Bohr sin teori han heller

 

[torgea]

Har en IPA stående til gjæring kun med et håndkle som "lokk", rett og slett fordi lysten til å brygge overgikk viljen til å vente på ledig gjæringskar m/lokk. Har gjort det samme en gang før uten problemer eller usmaker jeg la merke til.

 

[Robert W]

Jeg inrømmer åpent og ærlig at jeg hverken forstår relativitetsteorien eller kvantemekanikken.

Sitat fra Richard Feynman, "If you think you understand quantum mechanics, you don't understand quantum mechanics."

 

[Moi]

Jeg kan berolige dere med at man verken trenger kvantemekanikk eller relativitetsteori for å løse mysteriet deres Det eneste man trenger er pascals lov om hydrostatisk trykk:

Trykkøkning på innsiden av karet = tettheten til vann * tyngdeakselerasjonen * høydeforskjellen mellom overflaten i de to sidene av gjærlåsen

Eksempel:
2cm høydeforskjell mellom overflatene
p = 1000kg/m^3 * 9,81N/kg * 0,02m = 196,2Pa = 0,001962bar

Om du ønsker en betydelig trykkøkning kan du jo alltids bygge en 10m høy gjærlås:
p = 1000kg/m^3 * 9,81N/kg * 10m = 98100Pa = 0.981bar

EDIT: Forvirret har altså helt rett. Det blir ikke mer trykk enn det er i vannsøylen.