Hei,
Dette er kanskje ikke så mye som et svar på trådstarterens spørsmål, men et innspill av mine erfaringer i en villgjærciderdebatt.
Jeg har laget cider i to år nå, inkl. denne høsten. Grunnet familie og venner har jeg rikelig tilgang til flotte eplerhager sentralt på Østlandet. Alt er økologisk og i tillegg er epletrærne veldig gamle.
Disse erfaringene har jeg gjort meg:
- Det er fordelaktig å gjære ulike epleslag hver for seg. Jeg har disse to årene hatt 8 x 5 L ballonger av hhv.
1. Gravenstein gul
2. Gravenstein rød
3. James Grieve
4. Aroma
5. Summerred
6. Åkerø
7. Discovery
8. Ingrid Marie
Min erfaring er at verken Åkerø, Summerred, Ingrid Marie eller Aroma gir spesielt god cider, i alle fall hvis dette gjæres med kunstig tilsatt gjær- Gul gravenstein er derimot i en særklasse, men ekstremt vanskelig tilgjengelig her på Østlandet. Det har nok sammenheng med at det er en sær og gammel sort som ofte blir utsatt for skarv. Discovery og James Grieve gir også klasseråvarer til cider. Fellestrekket her er bra med syre og bitterstoffer.
- Bruk av konvensjonell cidergjær (M2 mangrove jacks eller WLP) er ganske uinteressant. Cider som gjærer helt ned til 0.999 FG (standard to uker-oppsett) blir rett og slett for tørt og mister mye (alt) av den gode eplesmaken. Det er verken særlig komplekst eller godt. Dette gjelder både cider som har gjæret alene og cider som har gjæret i samme kar. Blendingen etterpå tilføyer heller ikke særlig kompleksitet. Et forsøk med å gjøre smaken bløtere med å tilsette franske eikekubber som tidligere hadde hvilt i calvados, viste seg å være fullstendig mislykket.
- Villgjær er vanskelig. Det er flere ulike "skoler" å følge her. Jeg har laget i alt fire forskjellige uttrykk:
1. Villgjær uten tilsetning
2. Villgjær med tilsetting av dextrine og gjærnæring
3. Villgjær laget av typen "keeving"
4. Villgjær laget av typen "keeving"
Villgjær uten tilsetning er et stort sjangsespill. Dette har gått bra 1 av 3 ganger, tilsynelatende ved helt lik fremgangsmåte. Cider ble satt i kjeller på 10 C. Sto i 3,5 mnd (100 dager). SG ble 1.014. Jeg har hittil ikke forsøkt meg på remuage (altså at man tapper cider fra kar på flasker uten å tvangskarbonere, for så å la cideren hvile på lees i en lengre periode før man siden tømmer gjærpluggen og tilsetter sukker til sist. Dette kommer jeg til å forsøke i år (eller strengt tatt mars neste år).
Vilgjær med tilsetting av dextrine og gjærnæring ble svært, svært bra i fjor. Den sto akkurat like lenge, men SG viste 1.008. Her var massevis av naturlige eplearomaer bevart.
Keeving med chapeau brun har jeg fått til to av fire ganger. Det er veldig avhengig av PH-verdi, temperatur utendørs og om du klarer å få nok naturlig OG ut av pressen din. PH bør ikke avvike noe særlig fra spennet 3.5 - 4.0. Det bør være jevn, kald temperatur utendørs i to uker (2-8 C). Dette er Rolls Royce av cidermaking. Om man klarer dette får man utrolig dype eplearomaer, med vinøst preg (kanel, 5-spice etc) og flott fedme.
- Cider tåler mye sukker til tvangskarbonering. Hele 8 - 10 gram pr. liter fungerer fint.
- Bruk alltid tykke, champagneflasker som tåler rikelig med trykk.
- Kjøp en heavy duty korkemaskin.