Gjærstarter

Samler alltid opp overflødig vørter. Fryseren full. Har godt med Fermaid O og Servomyces. Går det med s-04 går det med B48 eller annen dyrere gjær også.

Og så liker jeg å gjenbruke. viktig for meg i seg selv. Liker å se at en liter øl koster mindre enn 10 krover. Meningsløst, gitt min økonomi og alt det der, ja. Morsomt likevel. Definitivt.
 
Og så liker jeg å gjenbruke. viktig for meg i seg selv. Liker å se at en liter øl koster mindre enn 10 krover. Meningsløst, gitt min økonomi og alt det der, ja. Morsomt likevel. Definitivt.
Det er jeg helt enig i. Men om ølet koster mindre enn 10 kroner så jobber du gratis ;)
Vi (jeg) brygger øl både fordi man har kontroll over ingrediensene, og for at varene blir ferskere og ofte bedre enn hva man får kjøpe. Naturligvis noen "grail" øl som er utrolig vanskelig for oss lekfolk å gjenskape, men for det meste blir det jo veldig bra da.

Ikke for å forsøple tråden, jeg føler at jeg er en liten antagonist her egentlig. Når vi brygger så er det så mange variabler i spill, at hvorfor skal man legge til noe man villig kan forenkle til en kontrollert faktor. Vakuumert gjær fra produsent er en kontrollert faktor. Gjærstarter er en variabel i spill. Om så jeg hadde dilla på ølsorter som krevde gjærtyper som ikke normalt er å få tak i handelen her til lands, var det noe annet og da måtte jeg ha tilpassa meg det. Så brygger jeg de ølstilene veldig sjeldent, og det ville blitt mye jobb og en del stress for å vedlikeholde kulturene når det kan gå et år mellom batchene.

Jeg gjør mitt ytterste for å ivareta de fem kveiksortene jeg har, og alle lever og yter etter sitt rykte enda. Da er jo gjærstarter noe enklere for meg, som heter mariaue. Praktisk talt en vitalitetsstarter.
 
Hmmm....det later til at man burde ha et uv-bestrålt forkammer til gjæringsrommet, der autoklaverte kolber står på magnetrører i et avtrekksskab i et undertrykksventilert rom, med forseglet kork og tilførsel av regulert oksygen under trykk. All luft ing i rommet må filtreres med flere lag med HEPA-filter. All håndtering skjer efter kjemisk desinfisering (kjemikaliedusj) av den ene personen som har tilgang i den uv-bestrålte slusen ind til dyrkningsrommet, overskydende vædske i ferdig starter fjernes med sterilisert vakuum pumpe, og gjæren tilsettes mekanisk i vørter som er steril, og ikke har vært håndtert av menneskehender....Man kan gjerne bestråle vørteren. Man går selvfølgelig i overtrykksdrakt med egen oksygenforsyning når man er inde i gjærlabben. Helst bør dette rommet være en separat bygning inde i huset ditt (som i en BSL-4-lab)....

Eller man kan være nøye med hygienen. Jeg synes det er voldsomt til hysteri her iblandt. Enten har man gode rutiner, eller så har man ikke det. TIldekking med folie, koking av vekstmediet, og håndvask er mer end nok, og det kommer oksygen ind i kolben - hvis ikke hadde ikke gjæren i starteren respirert - og det er det jo helt åbenbart at den gjør. Jeg skjønner ikke hvorfor denne diskusjonen kommer opp igjen og igjen.

Et mye større risikomoment for kontaminasjon er selve vørteren før pitching. Jeg tror de aller fleste infeksjoner starter her. Og med tanke på at veldig mye brygging skjer i kjeldere, og at kjeldere ofte har en rikholdig flora av ulike muggsopper, så skjønner jeg ikke hvorfor man bekymrer seg for en starterkultur med god håndhygiene.

Hvorfor bruke så mye energi på et av de punktene der kontaminasjonsrisikoen er temmelig lav i utgangspunktet?
 
Vakuumert gjær fra produsent er en kontrollert faktor.
Jeg tillader meg å bestride dette. Du kontaminerer den lett når du skal bruke den. Det hjelper ikke om den er "steril" fra produsenten (levende biologiske produkter er ikke sterile) i "steril" forpakning. Du skal åbne forpakningen og håndtere indholdet uansett. Omgivelsene dine i et privat hjem blir aldrig sterile.

Men nå tror jeg ikke dette er noe problem hverken ved bruk av tørrgjær eller oppdyrket ferskgjær. Man må bare være grundig med hvordan man gjennomfører processene.
 
Enig i mye, men jeg vil egentlig ikke kalle det hysteri, men teoretisering, kanskje på grensen til "flisespikkeri" ;-)
Jeg vil ikke kalde det teoretisering. Det er heller mistolking av risikofaktorer, drevet opp til bibelske proporsjoner. Brygget man øl efter sterile laboratorieprincipper, hadde det neppe smakt godt. Det er et levende produkt, som utvikler seg efter et uoversiktlig stort antall variabler. Jeg er mye mer redd for dårlig vaskede flasker og gjæringskar.
 
Jeg tillader meg å bestride dette. Du kontaminerer den lett når du skal bruke den. Det hjelper ikke om den er "steril" fra produsenten (levende biologiske produkter er ikke sterile) i "steril" forpakning. Du skal åbne forpakningen og håndtere indholdet uansett.
Det vil jo naturligvis gjelde våtgjær fra produsent også. Jeg forstår at du har langt mer inngående kunnskap om temaet enn meg, og således er du tryggere rundt håndtering og har sikkert et godt system for ivaretakelse på best måte. Jeg er fornøyd med resultatet tørrgjær gir meg, og ved gjenbruk så repitcher jeg slurry i vørter med tilsatt næring. Ellers koster ølbrygging såpass at når AEB (og Lallemand) gir produkter til sin pris ser jeg ingen annen mulighet for å anbefale dyrking fra halve pakker tørrgjær enn at man liker å gjøre det. Det er jo selvfølgelig lov.
 
Fra datarket til Farmhouse: Rehydration of yeast prior to pitching should be used only when
equipment does not easily facilitate dry pitching ;). (Trur vi har diskutert det her tidligere:).)
Ingen tvil om at forumet inneholde mange gode diskusjoner. :cool: Også mange som jeg er tagget i de siste dagene.

Min «filosofi» mht. ølbrygging er ganske enkelt: (kortversjon: jeg er håndverker, ikke akademiker)

- jeg skal lage starter på en halv pakke tørrgjær. Jeg tenker da at det er smart å rehydrere tørrgjæren før den tilsettes starteren. (starteren får gjærnæring og snurrer 12 timer, før den gjør seg ferdig uten snurring.) Jeg får like mye gjær ut av starteren med en halv pakke tørrgjær, som ved en hel pakke. Dette har ingenting med penger å gjøre, men en praktisk tilnærming for å kunne brygge uten lang planlegging. Samme argumentet jeg har for et omfangsrikt malt og humlelager - og halvkilospakker med US05.
- vørteren får også gjærnæring
- håndverkeren i meg husker et gammelt sitat fra @Gahr «Tørrgjæren husker ikke at den har vært tørrgjær»

Savner svar på dette med oksygenering av vørter til dette ølet. Er fravær av oksygenering kun relevant ved bruk av WLP 670 - som inneholder brett (som ved oksygenering kan få for mye overtak)?
 
Det vil jo naturligvis gjelde våtgjær fra produsent også. Jeg forstår at du har langt mer inngående kunnskap om temaet enn meg, og således er du tryggere rundt håndtering og har sikkert et godt system for ivaretakelse på best måte. Jeg er fornøyd med resultatet tørrgjær gir meg, og ved gjenbruk så repitcher jeg slurry i vørter med tilsatt næring. Ellers koster ølbrygging såpass at når AEB (og Lallemand) gir produkter til sin pris ser jeg ingen annen mulighet for å anbefale dyrking fra halve pakker tørrgjær enn at man liker å gjøre det. Det er jo selvfølgelig lov.
Og det er ikke noe rett og galt med hvordan man ønsker å gjøre ting. Jeg ser bare at det er en del lidt ubegrundet redsel rundt potensielle kontaminasjoner. Min erfaring er at det er mye å gå på, og at normal renslighet og forsiktighet fører en til målet. Komtaminasjonsstegene er oftest der man ikke har oppmerksomheten sin.
det vil jeg kalle en overdrivelse
Jeg skal vel ikke si at jeg er uenig i det….
 
Tilbake
Topp