Nettopp der kan forskjellen på en løs folie over toppen og en vannlås komme til å spille en rolle. Av og til kan pragmatiske tilnærminger trumfe dogmer.
Dogmer?
Dogmer har ingen plads i bryggeprocessen. Praktiske tilnærminger i dyrking av mikroorganismer baserer seg på kundskab om hvordan metabolismen til organismen man dyrker fungerer.
Det er en praktisk tilnærming.
S. cerevisiae kan formere seg både i oksygenrike og oksygenfattige miljøer. Men hvilken av de to den eksponeres for, har stor betydning for hvilken tilstand den nyoppdyrkede gjæren vil være i. Det er nettopp på grund av kundskaben om
dette at man har en etablert praksis med å bruke en løs tildekning i stedet for en vandlås. Det har ingen verdens ting med dogmer å gjøre, men om en kundskabsbasert praksis basert på videnskabelig evidens, konsensus og empiri.
All erfaring tilsier at dette gir de bedste resultatene, og at kontaminasjonsrisikoen er lav om man følger noen enkle retningslinjer. (Å bruke tørrgjær uten starter er en anden diskusjon, og ikke relevant for det jeg kommenterer her).
Man kan forøvrig gjerne dyrke en gjærstarter i et helt lukket miljø - men da må man tilsette en jevn tilgang av oksygen. Til bryggingsformål har ikke det noen hensikt, og blir bare et overdrevent tiltak som ikke gir bedre resultater i praksis, og som er vanskelig å kontrollere uten erfaring og tilpasset utstyr. Da vil det også dukke opp nye utfordringer som kan være vanskelige å håndtere. Selger man oppdyrket gjær kommersielt, har dette noe for seg. Men det er en anden problemstilling.
Å sette en vandlås på en starterkultur vil gi dårlig gjær i for små mengder. Det handler på ingen måte om dogmer, men om å vite hva man driver med.
Hjemmebrygging er et håndverk, og det skal det også være. Men å si at det er styrt av dogmer synes jeg blir både nedlatende og frekt. Forumet her er jo et tydelig eksempel på at man søker evidensbasert kundskab, og utfordrer tradisjonsbasert praksis fordi man vil øke forståelsen av sin egen process. Og den praksis som presenteres i lys av dette refererer jo som oftest til kilder som har basert sine råd på videnskabelig funderte principper. Om noe, er det vel heller slik at veldig mange diskusjoner her inde har slått ihjel "dogmer" og nyansert praksis gjennom å henvise nettopp til evidensbasert videnskab.
Jeg tror ikke man får noe bedre øl av å si at "slik har vi gjort det bestandig, så jeg vil ikke høre noe om hvorfor en kundskabsbasert tilnærming vil kunde gi meg en enklere process og et bedre produkt."
Det er en dogmatisk tilnærming. De videnskabelige princippene som legges til grund for moderne (hjemme-)brygging er jo utarbeidet nettopp fordi man opplevde problemer eller begrendsninger i overlevert praksis. Hadde vi basert oss på dogmer, hadde produktene vi laver vært på niveau med det man i tidligere historie presumptivt kan kalde for
skvip. Utilbørlig lavt alkoholindhold, lite reproduserbare smaker, tilfeldige usmaker man ikke hadde kontroll over, og lite til ingen kullsyre - følgelig svært infeksjonsutsatt. I stedet har vi søkt kundskab, forkastet det som ikke fungerer, og implementert ny praksis efter reproduserbare observasjoner og eksperimenter. Det er en grund til at man ikke anser skriking i gjæringskaret som et nødvendig steg lenger....