Noen som har tips til gjær som kan få høy ABV 12-15% på en mjød, men samtidig ikke gjærer ut for mye? Ønsker en søt mjød med ABV på rundt 12-15%, men litt usikker på hvilken gjærtype som er best for å få til det.
Gjærtype til brygging av søt mjød?
- Trådstarter Fredrik.johansen1993@hotm
- Startdato
WLP720 Blush Wine / Sweet Mead
Dette er en vin- gjær som gjærer mindre ut enn WLP715 og etterlater dermed mer restsødme. Man kan og kjenne toner av frukt. Denne gjæren tåler opp til 15% alkohol og er et godt valg hvis du skal lage søt mjød eller cider. Den passer også perfekt til viner som Blush wines, Gewürztraminer...
Noen som har erfaringer med denne?
Hei.
Jeg har ikke brukt den gjæren selv, men ut fra det jeg har lest er den kjent for å være problematisk og har det med å stoppe før gjæringen er fullført (altså med alt for høy SG).
Jeg mener den beste fremgangsmåten for å lage søt mjød er å velge en OG som gir alkoholprosenten man ønsker (1,100 vil gi litt over 13%). Etter at den er ferdig å gjære kan man stabilisere med sulfitt og sorbat og deretter kan man ettersøte med honning til ønsket sødme.
Jeg synes vingjær er det aller beste til mjød, og alt av vingjær vil tolerere minst 14% alkohol hvis du behandler den bra. Valg av gjær bør gjøres ut fra hvilke egenskaper (estere, mouthfeel/fylde, osv) man ønsker ut fra den. Jeg har brukt flere ulike gjærtyper til mjød, men synes de beste kommer fra Lalvin/Lallemand. D21 gir god fylde og forsterker honningens aroma, men kan være vanskelig å finne i Norge. D47 er et godt alternativ som fremhever særlig sitrus-aromaer i honningen (denne må gjære relativt kjølig for å unngå fuselproduksjon). Jeg har hatt gode resultater med K1V-1116. Den har høy alkoholtoleranse og gjærer effektivt, men produserer en del estere som man ikke alltid er ute etter. Denne passer bra til melomel (fruktmjød).
Husk å re-hydrer gjæren på riktig måte og bruk GoFerm i vannet. Vær pinlig nøyaktig med dette samt temperatur og akklimatisering av den re-hydrerte gjæren, så slipper du at mjøden smaker neglelakkfjerner og må lagres i årevis for å bli drikkelig. Mjøden jeg lager er alltid knallgod etter en måned (men blir så klart enda bedre ved lagring).
Lykke til med mjøden
Jeg har ikke brukt den gjæren selv, men ut fra det jeg har lest er den kjent for å være problematisk og har det med å stoppe før gjæringen er fullført (altså med alt for høy SG).
Jeg mener den beste fremgangsmåten for å lage søt mjød er å velge en OG som gir alkoholprosenten man ønsker (1,100 vil gi litt over 13%). Etter at den er ferdig å gjære kan man stabilisere med sulfitt og sorbat og deretter kan man ettersøte med honning til ønsket sødme.
Jeg synes vingjær er det aller beste til mjød, og alt av vingjær vil tolerere minst 14% alkohol hvis du behandler den bra. Valg av gjær bør gjøres ut fra hvilke egenskaper (estere, mouthfeel/fylde, osv) man ønsker ut fra den. Jeg har brukt flere ulike gjærtyper til mjød, men synes de beste kommer fra Lalvin/Lallemand. D21 gir god fylde og forsterker honningens aroma, men kan være vanskelig å finne i Norge. D47 er et godt alternativ som fremhever særlig sitrus-aromaer i honningen (denne må gjære relativt kjølig for å unngå fuselproduksjon). Jeg har hatt gode resultater med K1V-1116. Den har høy alkoholtoleranse og gjærer effektivt, men produserer en del estere som man ikke alltid er ute etter. Denne passer bra til melomel (fruktmjød).
Husk å re-hydrer gjæren på riktig måte og bruk GoFerm i vannet. Vær pinlig nøyaktig med dette samt temperatur og akklimatisering av den re-hydrerte gjæren, så slipper du at mjøden smaker neglelakkfjerner og må lagres i årevis for å bli drikkelig. Mjøden jeg lager er alltid knallgod etter en måned (men blir så klart enda bedre ved lagring).
Lykke til med mjøden
Sist redigert:
Tusen takk for et utfyllende og godt svar!Hei.
Jeg har ikke brukt den gjæren selv, men ut fra det jeg har lest er den kjent for å være problematisk og har det med å stoppe før gjæringen er fullført (altså med alt for høy SG).
Jeg mener den beste fremgangsmåten for å lage søt mjød er å velge en OG som gir alkoholprosenten man ønsker (1,100 vil gi litt over 13%). Etter at den er ferdig å gjære kan man stabilisere med sulfitt og sorbat og deretter kan man ettersøte med honning til ønsket sødme.
Jeg synes vingjær er det aller beste til mjød, og alt av vingjær vil tolerere minst 14% alkohol hvis du behandler den bra. Valg av gjær bør gjøres ut fra hvilke egenskaper (estere, mouthfeel/fylde, osv) man ønsker ut fra den. Jeg har brukt flere ulike gjærtyper til mjød, men synes de beste kommer fra Lalvin/Lallemand. D21 gir god fylde og forsterker honningens aroma, men kan være vanskelig å finne i Norge. D47 er et godt alternativ som fremhever særlig sitrus-aromaer i honningen (denne må gjære relativt kjølig for å unngå fuselproduksjon). Jeg har hatt gode resultater med K1V-1116. Den har høy alkoholtoleranse og gjærer effektivt, men produserer en del estere som man ikke alltid er ute etter. Denne passer bra til melomel (fruktmjød).
Husk å re-hydrer gjæren på riktig måte og bruk GoFerm i vannet. Vær pinlig nøyaktig med dette samt temperatur og akklimatisering av den re-hydrerte gjæren, så slipper du at mjøden smaker neglelakkfjerner og må lagres i årevis for å bli drikkelig. Mjøden jeg lager er alltid knallgod etter en måned (men blir så klart enda bedre ved lagring).
Lykke til med mjøden
Hvordan ville du rehydrert gjæren på riktig måte? Og å behandle gjæren bra, kan du utdype det? Hva mener du med akklimatisering av den re-hydrerte gjæren?Jeg har et kjøleskap med tilkoblet inkbird og en frostvakt, så har muligheten til å kontrollere temperatur med et slingringsmonn på 1 grad celsius.
Også en ting til - hvordan velger du OG som gir alkoholprosenten du ønsker? Hvordan er regnestykket for det? Jeg laget et ingefærøl nå med 20L vann og 5KG sukker (+ 5 sitroner og 500g ingefær), det ble en OG på 1.094.Hei.
Jeg har ikke brukt den gjæren selv, men ut fra det jeg har lest er den kjent for å være problematisk og har det med å stoppe før gjæringen er fullført (altså med alt for høy SG).
Jeg mener den beste fremgangsmåten for å lage søt mjød er å velge en OG som gir alkoholprosenten man ønsker (1,100 vil gi litt over 13%). Etter at den er ferdig å gjære kan man stabilisere med sulfitt og sorbat og deretter kan man ettersøte med honning til ønsket sødme.
Jeg synes vingjær er det aller beste til mjød, og alt av vingjær vil tolerere minst 14% alkohol hvis du behandler den bra. Valg av gjær bør gjøres ut fra hvilke egenskaper (estere, mouthfeel/fylde, osv) man ønsker ut fra den. Jeg har brukt flere ulike gjærtyper til mjød, men synes de beste kommer fra Lalvin/Lallemand. D21 gir god fylde og forsterker honningens aroma, men kan være vanskelig å finne i Norge. D47 er et godt alternativ som fremhever særlig sitrus-aromaer i honningen (denne må gjære relativt kjølig for å unngå fuselproduksjon). Jeg har hatt gode resultater med K1V-1116. Den har høy alkoholtoleranse og gjærer effektivt, men produserer en del estere som man ikke alltid er ute etter. Denne passer bra til melomel (fruktmjød).
Husk å re-hydrer gjæren på riktig måte og bruk GoFerm i vannet. Vær pinlig nøyaktig med dette samt temperatur og akklimatisering av den re-hydrerte gjæren, så slipper du at mjøden smaker neglelakkfjerner og må lagres i årevis for å bli drikkelig. Mjøden jeg lager er alltid knallgod etter en måned (men blir så klart enda bedre ved lagring).
Lykke til med mjøden
eg har brukt flere ulike gjærtyper til mjød, men synes de beste kommer fra Lalvin/Lallemand. D21 gir god fylde og forsterker honningens aroma, men kan være vanskelig å finne i Norge. D47 er et godt alternativ som fremhever særlig sitrus-aromaer i honningen (denne må gjære relativt kjølig for å unngå fuselproduksjon).
Hva vil du kalle relativt kjølig?
Tusen takk for et utfyllende og godt svar!
Jeg har et kjøleskap med tilkoblet inkbird og en frostvakt, så har muligheten til å kontrollere temperatur med et slingringsmonn på 1 grad celsius.
Bare hyggelig. Enda mer utfyllende (og langt) svar følger
Gjær skal aldri strøs rett fra pakken oppi det du skal gjære. Da dør mye av gjæren, og gjæren som overlever får skader og produserer fusel og annen usmak. Gjær må re-hydreres i vann med riktig temperatur og helst med re-hydreringsnæring. Fullstendig prosedyre er beskrevet i Scottlabs sin håndbok, men en enkel beskrivelse er som følger:
Velg hvor mye gjær du skal bruke. Dette avgjøres av mengden mjød du skal lage og OG, men kort sagt blir det fort for lite med en 5-grams pose på 25 liter (som det ofte står på pakkene). På 10 liter bruker jeg som regel 8 gram gjær. På 5 liter, ville jeg brukt en 5-gramspose. I vannet man bruker til å re-hydrere gjæren, er det på det aller sterkeste anbefalt å bruke en re-hydreringsnæring, for eksempel GoFerm. Mengden GoFerm man skal bruke er 1,25 x mengden gjær. Si at vi bruker 8 gram gjær - da skal man bruke 10 gram GoFerm.
GoFerm skal blandes i vann som holder 43°C, og mengden man skal bruke er 20 ganger vekten av mengden GoFerm. I vårt eksempel, altså 200 gram (det vil si 200 ml / 2 dl). Når GoFerm er rørt ut i vannet, la temperaturen droppe ned til 40°C før du strør i gjæren. Rør lett og la stå i 20 minutter. Deretter skal man begynne å akklimatisere gjæren til mosten den skal gjære. Hvis man bare heller gjærløsningen oppi, vil mye av gjæren dø eller bli skadet (kuldesjokk). Man skal derfor sakte tilsette litt av honningmosten (som bør holde rundt 20°C) oppi den re-hydrerte gjærløsningen (som fortsatt er litt under 40°C) slik at temperaturen faller med 10°C (eller kanskje litt mindre). Denne tilsetningen bør ta 5 minutter. Når temperaturen har falt med 10°C, la løsningen stå i 15-20 minutter. Denne prossessen gjentas til løsningen med gjæren i holder tilnærmet samme temperatur som mosten i gjæringskaret. Da har gjærcellene fått venne seg både til temperaturen og til miljøet de skal gjære (som i tilfellet med mjød ofte er high-gravity og dermed krevende for gjæren). Nå har man en god start for å få et skikkelig bra sluttresultat. Det høres kanskje ut som mye jobb, men stol på meg; det er absolutt verdt det!
Når det gjelder å behandle gjæren bra videre, betyr det å gi den riktig gjærnæring i riktig mengde. Jeg foretrekker absolutt Fermaid O, og jeg følger TOSNA-protokollen. Den kan kanskje og virke komplisert ved første øyekast, men det er rett og slett en fordeling av riktig mengde gjærnæring utover riktig tidsperiode. Tilsett første dose så snart man ser tegn til at mjøden gjærer, deretter de neste to henholdsvis 24 og 48 timer etter det igjen. Fjerde og siste dose tilsettes når 1/3 av sukkeret er spist opp (eller maks etter 7 dager). Dette skjer som regel på 4. eller 5. dag hjemme hos meg.
Det er også veldig viktig å gjære mjøden ved riktig temperatur. For høye temperaturer fører til fuselproduksjon (= smak av neglelakkfjerner). De ulike gjærtypene har ulik temperaturtoleranse, men det er lurt å holde seg i det lavere sjiktet. Da gjærer den renere. For temperaturtoleranse for Lalvin-gjær (hvis du bruker dem), se Scottlabs-lenken jeg la inn over.
Kjøleskapsløsningen din høres helt super ut. Husk at temperaturen i den gjærende mjøden ofte er et par grader varmere enn rommet (eller kjøleskapet) den står i.
Det finnes tabeller som sier noe om hvor høy alkoholprosent en gitt OG gir (forutsatt at den gjærer helt tørr). Her er et eksempel på en slik tabell. Mange hydrometere har og en skala som viser Potensiell Alkohol. Husk at dette forutsetter at mjøden gjærer helt tørr, og du må passe på at gjæren du velger tolererer alkoholprosenten til mjød-mosten. Det er ulike måter å regne ut alkoholprosenten på, og tabellen i lenken viser fem ulike Potential Alcohol-resultater (PA 1 - 5). Det er ingen nøyaktig vitenskap. Tabellen har og en kolonne som viser mengden sukker (g/l) som må til for å oppnå de ulike OG'ene. For å bruke ingefærølen din som eksempel, sier tabellen at en OG på 1,095 trenger 255 gram per liter. Ganger 20 blir det 5100 gram, så det stemmer jo (nesten) med din erfaring.
En av flere formler for å regne ut alkoholprosent før og etter gjæring er (OG - FG) x 131. Eksempel: (1,110 - 0,998) x 131 = 14,6 %. Som du ser, stemmer det og (sånn passe) med et par av mulighetene i tabellen.
Som nevnt over har ulik gjær ulik temperaturtoleranse. Den jeg nevnte spesifikt som må gjære ganske kjølig er D47. Det jeg har hørt fra andre som har hatt problemer med akkurat denne gjæren, er at den må gjære på under 20°C og helst litt lavere. Husk og det jeg nevnte over med at den gjærende mjøden ofte vil være litt varmere enn rommet den står i.Hva vil du kalle relativt kjølig?
Et par andre ting:
Erfarne ølbryggere som skal begynne med mjød tar ofte med seg noen vaner som ikke er helt heldige. Mosten til mjød, skal for eksempel ikke kokes. Da kan mye av honningaromaen forsvinne, og skikkelig honning er et dyrt råstoff vi helst ikke vil ødelegge. Løs honningen opp i en liter eller to med vann som holder maks kroppstemperatur. Da bevarer man den gode aromaen.
Ikke gjær mjøden i glassballong med gjærlås fra starten. Gjæren trenger luft den første persioden, og det blir vanskelig å få til i glassballongen. Jeg bruker et åpent gjæringskar av plast. En standard 30-litersbøtte fra Europris eller Gulating er perfekt, og den bør være mye større enn batchen du setter. Lokket lar jeg ligge løst på, og jeg rører kraftig flere ganger om dagen. Du trenger ikke å bekymre deg for oksidasjon så tidlig i prossessen. Etter at 1/3 av sukkeret er oppspist (og siste dose gjærnæring er tilsatt), heller jeg mjøden over på lukket ballong eller dunk med gjærlås på. NB: Husk å få med all gjæren. Hvis du stikker om / racker (lar bunnfallet ligge igjen), vil du nesten garantert få en stopp i gjæringen.
Når den har gjæret helt tørr, stikker jeg om og tilsetter sulfitt og sorbat. Da kan man ettersøte med honning til ønsket sødme (jeg foretrekker bare 5-8 poeng sukker - ikke all mjød trenger å være sukkerlake sånn som mye av det man får på polet). Så er det bare å tilsette klaremiddel, stikke om og lagre så lenge du gidder før du flasker. Husk å sjekke at ikke sukkerinnholdet synker over tid. Da har du mislyktes i stabiliseringen, og flasking vil kunne føre til glassbomber. Dette har aldri skjedd meg, men det er en liten mulighet for at det skjer hvis man gjør noe feil.
Tror ikke jeg har glemt noe. Skulle det være noe mer, er det bare å spørre!
Tusen, tusen takk! Dette var et utrolig godt og utdypende svar med skikkelig tydelig og enkle forklaringer på noe som kan fremstå veldig komplekst. Det tyder på at du sannsynligvis har skikkelig peiling Dette skal jeg bruke som en guide når jeg lager mjødet. Er veldig spent. Det kommer sikkert noen flere spørsmål i tråden her etterhvert Kommer oppdatering!
Dette skal jeg bruke som en guide når jeg lager mjødet. Er veldig spent. Det kommer sikkert noen flere spørsmål i tråden her etterhvert Kommer oppdatering!Nul stress Det er bare å spørre. Ser fram til å høre om resultatene dine underveis. Jeg har prøvet og feilet opp igjennom årene når det gjelder mjød, så jeg har funnet ut av hva som funker for meg. Har laget min andel mjød og vin med løsemiddelsmak, men nå smaker det jeg lager godt allerede etter tre-fire uker (før det har klarnet helt) uten fusel og annen usmak.
En presisering på sukkerinnhold for å oppnå riktig OG: Husk at honning ikke er 100% sukker, og man trenger litt mer honning enn man ville trengt ren sukker (som man bruker til f.eks. fruktvin eller i ingefærølet ditt). Personlig, så foretrekker jeg litt alkoholstyrke i mjøden jeg lager (ca. 14%). Noe særlig mer enn det, og det blir vanskelig å nyte den gode honningaromaen gjennom alkoholen, og mange foretrekker mjød "nede" i 10-12%.
For å lage 10 liter mjød med omtrent den alkoholstyrken jeg liker, beregner jeg at jeg trenger ca. 4 kg honning. Da bruker jeg ca. 3,5-3,6 kg honning oppløst i vann sånn at det er til sammen 10 liter (her må man bare bruke hydrometeret og justere seg fram). Da har jeg noen hundre gram til å ettersøte med når gjæringen er over og mjøden er stabilisert med sulfitt/sorbat. Er det litt igjen til slutt, kan man jo ha det på brødskiva
Det er bare å spørre. Ser fram til å høre om resultatene dine underveis. Jeg har prøvet og feilet opp igjennom årene når det gjelder mjød, så jeg har funnet ut av hva som funker for meg. Har laget min andel mjød og vin med løsemiddelsmak, men nå smaker det jeg lager godt allerede etter tre-fire uker (før det har klarnet helt) uten fusel og annen usmak.En presisering på sukkerinnhold for å oppnå riktig OG: Husk at honning ikke er 100% sukker, og man trenger litt mer honning enn man ville trengt ren sukker (som man bruker til f.eks. fruktvin eller i ingefærølet ditt). Personlig, så foretrekker jeg litt alkoholstyrke i mjøden jeg lager (ca. 14%). Noe særlig mer enn det, og det blir vanskelig å nyte den gode honningaromaen gjennom alkoholen, og mange foretrekker mjød "nede" i 10-12%.
For å lage 10 liter mjød med omtrent den alkoholstyrken jeg liker, beregner jeg at jeg trenger ca. 4 kg honning. Da bruker jeg ca. 3,5-3,6 kg honning oppløst i vann sånn at det er til sammen 10 liter (her må man bare bruke hydrometeret og justere seg fram). Da har jeg noen hundre gram til å ettersøte med når gjæringen er over og mjøden er stabilisert med sulfitt/sorbat. Er det litt igjen til slutt, kan man jo ha det på brødskiva
Du får en dose takknemlighet herfra også. Her var det mye nytt som jeg ikke har gjort eller tenkt over.Enda mer utfyllende (og langt) svar følger
Høres bra ut. Spent på resultatet.Nul stress
En presisering på sukkerinnhold for å oppnå riktig OG: Husk at honning ikke er 100% sukker, og man trenger litt mer honning enn man ville trengt ren sukker (som man bruker til f.eks. fruktvin eller i ingefærølet ditt). Personlig, så foretrekker jeg litt alkoholstyrke i mjøden jeg lager (ca. 14%). Noe særlig mer enn det, og det blir vanskelig å nyte den gode honningaromaen gjennom alkoholen, og mange foretrekker mjød "nede" i 10-12%.
For å lage 10 liter mjød med omtrent den alkoholstyrken jeg liker, beregner jeg at jeg trenger ca. 4 kg honning. Da bruker jeg ca. 3,5-3,6 kg honning oppløst i vann sånn at det er til sammen 10 liter (her må man bare bruke hydrometeret og justere seg fram). Da har jeg noen hundre gram til å ettersøte med når gjæringen er over og mjøden er stabilisert med sulfitt/sorbat. Er det litt igjen til slutt, kan man jo ha det på brødskiva
Ja, ikkesant. Jeg kommer nok til å bruke ganske lik fremgangsmåte som deg (bare dele på 2 da jeg tenker meg en 5L batch) fordi jeg ønsker rundt 14-15% og har planer om å ettersøte litt. Har 2.5kg, så da har jeg litt å gå på mtp søtning i etterkant
Og så blir det nok litt til brødskiva også, ja.Ang. rekkefølge på steg i ettersøtinga - når mjødet har gjæret helt ut, søter du opp og smaker til du er fornøyd og deretter tilsetter sulfitt/sorbat, eller tilsetter du sulfitt/sorbat først og så ettersøter du? Har det noe å si?
Du bør definitivt stabilisere med sulfitt/sorbat før du tilsetter mer sukker i form av honning ja (slik at ikke gjæringen starter opp igjen). Det anbefales ofte at man tilsetter kjemikaliene og lar mjøden stå i minst ett døgn før man ettersøter, men det gidder jeg aldri selv.Høres bra ut. Spent på resultatet.
Ja, ikkesant. Jeg kommer nok til å bruke ganske lik fremgangsmåte som deg (bare dele på 2 da jeg tenker meg en 5L batch) fordi jeg ønsker rundt 14-15% og har planer om å ettersøte litt. Har 2.5kg, så da har jeg litt å gå på mtp søtning i etterkant
Ang. rekkefølge på steg i ettersøtinga - når mjødet har gjæret helt ut, søter du opp og smaker til du er fornøyd og deretter tilsetter sulfitt/sorbat, eller tilsetter du sulfitt/sorbat først og så ettersøter du? Har det noe å si?
Før du stabiliserer bør du også stikke om mjøden slik at du fjerner den fra det verste bunnfallet. Dermed får kjemikaliene færre gjærceller å "kjempe" mot. Før du stikker om, anbefaler jeg å sette den ferdiggjærede mjøden i kjøleskapstemperatur et par dager. Da faller mest mulig av gjærpartiklene til bunnen.
Her snakker vi om campden og kalium sorbat (sorbistat)? Og hvor mye av det bruker du? Anvisningen på pakken bare?
Yep, er det jeg bruker. Følger generelt bare anvisningene på pakken. På sorbistat-pakken (kaliumsorbat), står det 1-2 gram per 10 liter. Jeg går da for middelveien og bruker 1,5 på 10 liter.
Sulfitt er litt verre å beregne, for mye av svoveldioksiden (SO²) binder seg opp i de ulike "urenhetene" i den ferdige mjøden, og dette varierer sterkt fra gang til gang. Den eneste måten å være sikker på er å ha måleutstyr for SO², men dette er dyrt for den gjennomsnittlige hjemme-mjødmaker. Så da følger jeg bare anvisningene på boksen. Jeg bruker Campden-tablets siden de er enklere å dosere enn pulver, og anbefalt mengde er en stykk per US gallon (3,78 liter). En 10-litersbatch er da rett over 2,5 US gallons, så riktig dose blir da ca 2½ tabletter. Men fordi mye bindes opp i uklar mjød, pleier jeg som regel å runde opp til 3 stk. Har aldri merket noe usmak av det, men vær obs på at overdosering av sulfitt kan bleke fargene i mjøden (mest et problem i frukmjød/melomel).
Husk og at SO² forsvinner (fordamper), så i motsetning til sorbat, er ikke sulfitt en engangs-tilsetning. Avhengig av hvor lenge man bulk-lagrer mjøden, bør det tilsettes sulfitt i flere omganger. Vanlig er ca. annenhver gang man stikker om, men uten måleutstyr blir det jo bare gjetning. For mye kan ødelegge smak/farge, men bruker du for lite er det risiko for oksidering (mest sannsynlig) og bakterieinfeksjon (litt mindre sannsynlig).
Vær og obs på at riktig mengde sulfitt egentlig også er ph-avhengig (men det gidder ikke jeg å ta hensyn til selv). Jo lavere ph-verdi, desto mindre SO² trenger man.
Les mer om SO² i vin her.
Sulfitt er litt verre å beregne, for mye av svoveldioksiden (SO²) binder seg opp i de ulike "urenhetene" i den ferdige mjøden, og dette varierer sterkt fra gang til gang. Den eneste måten å være sikker på er å ha måleutstyr for SO², men dette er dyrt for den gjennomsnittlige hjemme-mjødmaker. Så da følger jeg bare anvisningene på boksen. Jeg bruker Campden-tablets siden de er enklere å dosere enn pulver, og anbefalt mengde er en stykk per US gallon (3,78 liter). En 10-litersbatch er da rett over 2,5 US gallons, så riktig dose blir da ca 2½ tabletter. Men fordi mye bindes opp i uklar mjød, pleier jeg som regel å runde opp til 3 stk. Har aldri merket noe usmak av det, men vær obs på at overdosering av sulfitt kan bleke fargene i mjøden (mest et problem i frukmjød/melomel).
Husk og at SO² forsvinner (fordamper), så i motsetning til sorbat, er ikke sulfitt en engangs-tilsetning. Avhengig av hvor lenge man bulk-lagrer mjøden, bør det tilsettes sulfitt i flere omganger. Vanlig er ca. annenhver gang man stikker om, men uten måleutstyr blir det jo bare gjetning. For mye kan ødelegge smak/farge, men bruker du for lite er det risiko for oksidering (mest sannsynlig) og bakterieinfeksjon (litt mindre sannsynlig).
Vær og obs på at riktig mengde sulfitt egentlig også er ph-avhengig (men det gidder ikke jeg å ta hensyn til selv). Jo lavere ph-verdi, desto mindre SO² trenger man.
Les mer om SO² i vin her.
Similar threads
