Brygger mye neipa med mye humle, 400g på 20+ liter. Etter tapping føles det litt «sløsete» å kaste ut den humle/gjær-suppa som fortsatt lukter intenst humle. Noen der ute som har prøvd/tenkt at det er mulig å kaste i en ny 20 liter i det samme karet umiddelbart etter tapping? Få en lugn pale ale aktig sak? Eller vil tappeprosessen ha eksponert for mye for oksygen?
Gjenbruk av humle
- Trådstarter Tiger
- Startdato
MonoBryggeriet
Norbrygg-medlem
Det er mange som tapper ny vørter på samme gjærkaka, gjerne slanket ned litt for å ikke få alt for mye gjær. Gjæren har jo bare godt av litt oksygen for å komme i form igjen, så et eventuelt problem ligger nok ikke der. Det man er redd for med en slik godt humlet gjærkake er "grønne smaker" fra humla, eller gress om du vil. Så dette er frarådet etter hva jeg har lest. På øl som ikke er tørrhumla brukes gjærkaka kanskje direkte, ellers så vaskes den først. På den annen side har jeg ikke lest om noen som faktisk har forsøkt det du her foreslår, men kanskje noen andre her inne har det?
Så du har jo muligheten til å ta en for laget som det heter
. Jeg har selv ikke gjort noen av de tingene over, så har ingen egne erfaringer på dette.
Pål Heide Kielland
Norbrygg-medlem
Craft Beer and Brewing hadde en artikkel om gjenbruk av humle for etpar år siden. https://beerandbrewing.com/elements-of-beer-recycling-hops-in-the-brewhouse/ Mulig artikkelen ligger bak betalingsmur. Den sto på trykk i februar-mars 2020
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Har gjenbrukt tørrhumle til whirlpoolen i en APA. Funka det.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Er man gnien på humla så kjøp heller 5kg pakker på tilbud.
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Anbefaler å lese artikkelen han linker til. De var den jeg baserte meg på da jeg i sin tid testet dette.
Jeg sjekket tilbake i loggen; Jeg testet både humle fra (hop sock) dryhop i whirlpool, samt å brygge back to back dryhop, (APA gikk på gjær&humke-kaka til en IPA). Siste var jeg stresse for gress, og jeg tørrhumla 2 dager, sendte IPAen rett i cold crash, kegget. og kjørte på APA-vørteren. Det resulterte i (det jeg tror er) diacetyl i IPAen. Men APAen ble fin. Jeg tror frykten for gressmak har gjort mer skade på bryggede øl enn den faktiske gressmaken.
Hvis man vil la det gå sport i gjenbruk (gjær og humle er jo nærliggende kandidater), så er jo dette spennende konsept. Og kan inspirere til kreativitet.
Men jeg ville kanskje satsa på å bruke humle fra hop socks (musselin bag). Å dumpe gjær&humle i varm vørter er neppe så bra(?).
Jeg liker gjenbruk, men det krever tid. Når man har unger er tid en luksusvare. Så jeg heller mot tørrgjør, handle inn i kvantum, og enkle metoder. Så gjenbruk av humle begrensa seg til den éne gangen. Men kanskje det burde plukkes opp igjen…
Sist redigert:
Flott artikkel som gir meg all den selvtilliten jeg trenger for å teste dette. Takk for tips! Ingen betalingsmur
Når jeg heller humleslammet i do etter tapping av en neipa, kjenner jeg på at jeg kaster en ressurs. Et ønske om å utnytte dette er drevet kun av nysgjerrighet hos meg. Vil i alle fall prøve det før jeg slår det fra meg
Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Merk hva som skrives i artikkelen. Kan være at det er bedre å følge opp med en IPA. De typiske NEIPA-smakene er nok de som reduseres mest. Kanskje også sjekke ut det Scott Janish har skrevet om “survivables”? Kan være dette også er gyldig i dette tilfellet?
Mitt inntrykk er at APAer og West Coast IPAer tåler bedre lang eksponering mot humla. Noe man jo får ved gjenbruk, (dvs brygg#2 får eksponeringen ett “langtidshumlet” øl får). NEIPA back to back er kanskje en større risiko. Men sikkert verd en test
Mitt inntrykk er at APAer og West Coast IPAer tåler bedre lang eksponering mot humla. Noe man jo får ved gjenbruk, (dvs brygg#2 får eksponeringen ett “langtidshumlet” øl får). NEIPA back to back er kanskje en større risiko. Men sikkert verd en test
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Nettopp. Det man lukter, kommer ikke i ølet for det er jo i lufta du puster inn.
Jeg vil tro at veldig mye av oljene du forbinder med den humla er borte hvis du bruker den igjen.
Men samtidig. Det er noen humler (kankje alle?) som gir en annen karakter enn det man får fra tørrhumling eller kort kok, hvis man lar de ligge lenge nok. Så kan jo være artig å prøve?
Eksempler på dette som jeg håndfast (heh) husker er de tyske "ipa-humlene" som kom for noen år siden. Huell Melon var var vel en humle som skille gi distinkt jordbær, men hvis jeg husker riktig så var det mange bryggere som absolutt ikke fikk noen distinkt jordbær fra den.. Jeg mailet en av de som utviklet denne humla, og han sa at den måtte ligge ganske lenge i ølet, før jordbæren kom frem.. Såvidt jeg husker så sa han noe om iallefall tosifret antall dager på 4C eller noe.. Så i dette eksemplet her, så kanskje man ikke har "brukt opp" jordbæren på første gangs bruk?
Jeg klarer ikke finne igjen mailkorrespondansen..
Hvis du ikke vil hive den i do, hiv den i hagen som gjødsel?
Men samtidig. Det er noen humler (kankje alle?) som gir en annen karakter enn det man får fra tørrhumling eller kort kok, hvis man lar de ligge lenge nok. Så kan jo være artig å prøve?
Eksempler på dette som jeg håndfast (heh) husker er de tyske "ipa-humlene" som kom for noen år siden. Huell Melon var var vel en humle som skille gi distinkt jordbær, men hvis jeg husker riktig så var det mange bryggere som absolutt ikke fikk noen distinkt jordbær fra den.. Jeg mailet en av de som utviklet denne humla, og han sa at den måtte ligge ganske lenge i ølet, før jordbæren kom frem.. Såvidt jeg husker så sa han noe om iallefall tosifret antall dager på 4C eller noe.. Så i dette eksemplet her, så kanskje man ikke har "brukt opp" jordbæren på første gangs bruk?
Jeg klarer ikke finne igjen mailkorrespondansen..
Hvis du ikke vil hive den i do, hiv den i hagen som gjødsel?
Sist redigert:
loebrygg
Norbrygg-medlem
Kanskje litt risky hvis det er hunder i området
Ja nei det ville jo ikke vært så bra hvis de hadde spist det. Man kan jo evt bare lage en Fine Blend av hagejord og humlerester, og bare strødd det over bed eller whatever. Hunder er jo ikke så gira på å spise direkte jord.
Finn Berger
Moderator
Etter å ha lest artikkelen til Hieronymus, som jo ikke er noen hvem som helst på humleområdet, blir jeg frista til å prøve. Jeg har en nokså solid tørrhumla NEIPA stående, som jeg har tenkt å stikke om i dag. Den har stått tre dager på humla, og har fått et solid anfall av hopcreep, så om jeg ikke vil ha den stående ei uke eller to til med humlene i, må jeg få vekk humla. Så kan den få gjære ut i ro og mak.
Hieronumus refererer flere bryggeriers erfaringer med å gjenbruke gjær og humle, og den praksisen som Black Narrows har med å brygge en lett pale ale på etterlatenskapene fra en IPA samme dag som de tapper opp IPAen, virker lovende.
Jeg venter ikke kraftige aromaer. Det bryggeren til BN sier, er at de får et øl med “a wonderfully aromatic, soft bitterness”, men ikke noe som kan karakteriseres som en session IPA. Det er helt greit for meg.
Jeg tenker meg å bruke noen få gram bitterhumle, bl.a. fordi det er bra for proteinutfellinga, og en liten dose av Citra eller Centennial mot slutten av kokinga (@5?). En kort stopp på litt under 80 grader under kjølinga skulle hjelpe til å få ut aromaoljene fra den. IBU-beregning blir sjølsagt helt håpløst, men dette skulle ikke bli veldig bittert, trur jeg.
Hieronumus refererer flere bryggeriers erfaringer med å gjenbruke gjær og humle, og den praksisen som Black Narrows har med å brygge en lett pale ale på etterlatenskapene fra en IPA samme dag som de tapper opp IPAen, virker lovende.
Jeg venter ikke kraftige aromaer. Det bryggeren til BN sier, er at de får et øl med “a wonderfully aromatic, soft bitterness”, men ikke noe som kan karakteriseres som en session IPA. Det er helt greit for meg.
Jeg tenker meg å bruke noen få gram bitterhumle, bl.a. fordi det er bra for proteinutfellinga, og en liten dose av Citra eller Centennial mot slutten av kokinga (@5?). En kort stopp på litt under 80 grader under kjølinga skulle hjelpe til å få ut aromaoljene fra den. IBU-beregning blir sjølsagt helt håpløst, men dette skulle ikke bli veldig bittert, trur jeg.
Finn Berger
Moderator
Fortsetter fra forrige innlegg.
Brygg på ca. 25 liter, burikkstyrke. 95% pale malt, 5% cara 35. 5 gr Citra FWH, 30 gr Citra @ 5, med 10 min kjølestopp på 75 grader. Og så hiver vi dette oppå ei kake med Verdant/New England og 100 gr Strata og 100 gr El Dorado fra forrige brygg. Ei ts klorid og ei ts sulfat - balansert, altså. Meske på 67, single infusion. Koke i 45 minutter.
Skal vel bli bra, om det Stan Hieronymus refererer, stemmer?
Brygg på ca. 25 liter, burikkstyrke. 95% pale malt, 5% cara 35. 5 gr Citra FWH, 30 gr Citra @ 5, med 10 min kjølestopp på 75 grader. Og så hiver vi dette oppå ei kake med Verdant/New England og 100 gr Strata og 100 gr El Dorado fra forrige brygg. Ei ts klorid og ei ts sulfat - balansert, altså. Meske på 67, single infusion. Koke i 45 minutter.
Skal vel bli bra, om det Stan Hieronymus refererer, stemmer?
Finn Berger
Moderator
Da er dette tappa opp, så her kommer en foreløpig rapport:
Det gjæra raskt og greit, og brukte ikke veldig lang tid på å komme seg ned på FG. Det tok bare ei ukes tid, så humlekrypeffekten gjorde seg ikke gjeldende - på annen måte enn at jeg fikk ei utgjæring på 82%. Enzymene fra humla må altså ha vært der og gjort jobben sin, men siden de var der fra starten av gjæringa, blei det ikke noen langtrukken gjæringsprosess. Det var vel det jeg regna med ville skje.
Det ser ikke ut som om overpitchinga, som må ha vært ganske kraftig, har vært noe problem. Jeg kunne ikke kjenne noen usmaker - eller mangel på smak. Men det er litt tidlig å konkludere; jeg får vel vente til karboneringa er ferdig.
Ølet er lite bittert, så det virker ikke som om all humla fra forrige brygg har bidratt med så mye der. Men bitterheta virker å være veldig behagelig. Det er riktignok litt merkbart "humelbitt", men det var vel å vente, og den gir seg jo gjerne. Aromaoljer må jeg ha fått med en god del av; ølet lukter i alle fall nydelig. Og det er veldig interessant.
Så langt ser dette bra ut. I utgangspunktet var jeg skeptisk til tanken om å gjenbruke humla på denne måten, men det ser faktisk ut som om det kan være en veldig brukbar ide.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Allerede godt karbonert - og dette er en fulltreffer; dvs. den svarer helt til forventningene. Rund bitterhet, aromatisk (ikke like kraftig som NEIPAen som var utgangspunktet, men aromatisk nok), gir god plass til maltsmaken. Spesielt på en god måte, har ikke smakt noe liknende. Et veldig behagelig øl.
Similar threads
