Glyfosat i bygg

[Dan Ove]

Jeg kom over denne artikkelen fra en kar fra GenØk - Senter for biosikkerhet og ved Universitet i Tromsø.

Øl kan inneholde farlige kjemikalier http://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=301066&p_dim=88108

Han beskriver at det brukes svært mye kjemikalier under innhøstingen av bygg som bl.a. brukes i ølproduksjon.
Er det noen som vet om glyfosat brukes i malten som vi kjøper hos leverandører i norge?

- Dan Ove

 

[Rune Alm]

Glyfosat brukes ikke direkte i bygg. Glyfosat er et brakkleggingsmiddel som dreper alt av vekster. Disse midlene er nok bedre kjent under merkenavnet Roundrup, et middel som hvemsomhelst kan kjøpe på hagesentre o.l.
Så disse glyfosatmidlene kan nok bli brukt om høsten etter innhøstingen for å drepe ugras slik at byggen kan sås på våren i et rent plantebed. Grunnen til denne sprøytingen er egentlig at det er billigere enn å pløye pluss at pløying fører til jordavrenning o.l i enkelte områder.
Men selvfølgelig kan en kanskje finne spor av glyfosat i ferdig bygg. Glyfosat kan også trekke ned i grunnvannet og forurense dette.
I tillegg kan det nok bli sprøytet med andre midler i vekstsesongen for å ha kontroll med ugras. Er ikke nok inne på korndyrking for å vite hvilke midler som blir brukt. Nå er det også forskjellige restriksjoner fra land til land og Norge er vel et av de landene som har kortest liste over midler en kan få kjøpt.
Den eneste måten å sikre seg malt uten sprøytemiddelrester er nok å kjøpe økologisk malt og så håpe at de økologiske produsentene følger regelverket. De fleste norske økologiske produsentene som jeg kjenner driver egentlig mest et spill for galleriet og slutter bare å drive jorda og jukser der det er mulig å jukse.

Men det skal være mulig å kreve at produsenten av maltet skal kunne dokumentere hvilke sprøytemidler som er brukt og så må en bare vurdere risikoen ut fra det og fra tester som blir gjort.

Nå er det også slik at en ikke vet helt sikkert hvor skadelig de forskjellige sprøytemidlene er og det er kun tiden som vil vise dette. På 60 tallet dro selgere rundt og solgte DDT som et helt ufarlig middel, de påstod at en kunne drikke det. Nå vet vi jo litt mere om DDT og det ble helt forbudt i Norge i 1988.

 

[gustavf]

Uff, jeg blir litt trist når et universitet kan publisere en artikkel så full av tull.

Vi kan jo begynne med renhetsloven, som for lengst er historie. Så å dra den inn i denne diskusjonen blir jo bare, tja.., sprøyt.

La oss begynne med påstanden om at glyfosat brukes for å tvangsmodne bygg. Det er nok ikke riktig, for glyfosat dreper planta uten at den modnes. I Norge er poteter, så vidt jeg vet, de eneste vekstene som tvangsmodnes, og da ved at riset drepes med en kombinasjon av mekanisk knusing og kjemikalier. Glyfosat kan, derimot, brukes som ugressbehandling i moden åker inntil 7 dager før høsting, som også kan gi glyfosatrester i kornet.

Så fortsetter han ei tankerekke som tar utgangspunkt i at bygg tvangsmodnes, men når utgangspunktet er som originalest... Dessuten er modninga uhyre viktig for spireevne, falltall og nitrogeninnhold, som også er veldig viktig for maltkorn. Så selv om det skulle foregå tvangsmodning av bygg, er det lite sannsynlig at dette ville bli brukt ved dyrking av maltkorn.

Men hva med glyfosat som brukes til ugressbehandling? Det kan også påvirke spireevnen og brukes ikke der spireevne er viktig, helt uavhengig av grenseverdier. I praksis betyr det at glyfosat ikke brukes ved dyrking av såkorn.

Da sitter vi, så vidt jeg kan se, igjen med en interessant teori («glyfosat brukt til å tvangsmodne bygg kan føre til kjemikalierester i øl»), som burde kunne avkreftes ved en dags intensiv googling.

Dersom man mener at 15 mg/kg glyfosat i kornprodukter er et problem, så ville jeg bekymret meg for brød og frokostblandinger lenge før øl. Om det faktisk er skadelig, er vel også tvilsomt.

 

[Dan Ove]

Tusen takk for svar.

 

[magne1972]

Dersom man mener at 15 mg/kg glyfosat i kornprodukter er et problem, så ville jeg bekymret meg for brød og frokostblandinger lenge før øl. Om det faktisk er skadelig, er vel også tvilsomt.

Oppsumert...... Drikk øl til frokost

 

[Ahorn]

Glyfosat er tilatt brukt ved gulmodningsstadiet til bygg. Det brukes ikke til tvangsmodning, men for å tukte kveka og annet rotugras under vår marginale vekstsesong. En god del av byggkornet som høstes i Norge er sprøytet med Glyfonova eller andre tilsvarende glyfosatmidler. Mattilsynet har plassert disse preparatene i avgiftsklasse 1 (yrkesbruk) og anser dem derfor ikke som spesielt farlige.

 

[protto]

I følge http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=30811 er giftig dose Roundup 5g/Kg kroppsvekt og vanleg koksalt 3g/Kg kroppsvekt.

Men, i følge min bestefar kunne ein drikke DDT òg...

 

[gustavf]

Men, i følge min bestefar kunne ein drikke DDT òg...

Og det hadde han egentlig rett i. De to hovedproblemene med DDT er at det brytes meget sakte ned og at det er skadelig for et vidt spekter av dyr, ikke at det var akutt giftig for mennesker.

 

[Rune Alm]

Men, i følge min bestefar kunne ein drikke DDT òg...

Og det hadde han egentlig rett i. De to hovedproblemene med DDT er at det brytes meget sakte ned og at det er skadelig for et vidt spekter av dyr, ikke at det var akutt giftig for mennesker.

Joda, men poenget her er at en vet ikke sikkert. Med den kunnskapen de hadde på 60 tallet var DDT helt ufarlig og kunne brukes ukritisk. Selgere dro rundt og solgte dette preparatet til bønder og i den tiden var det mange bønder. Men nå har vi mere kunnskap om DDT slik at dette er forbudt.
Poenget er at om dagens forskning viser at glyfosat er trygt og greit så er det ikke sikkert dette er sant om 20 år?

 

[gustavf]

Poenget er at om dagens forskning viser at glyfosat er trygt og greit så er det ikke sikkert dette er sant om 20 år?

Jeg skjønte poenget, men det eneste som er sikkert er døden og skatten. Glyfosat er et middel det finnes veldig, veldig mye kunnskap om. Argumentet om at «i dag tror vi dette er trygt, men det kan dukke opp ny kunnskap som motbeviser det», kan brukes om nær sagt hva som helst. Jeg klarer bare ikke å se at DDT skal ha noe som helst med glyfosat å gjøre.

Da DDT var i vanlig bruk, fantes det lite kunnskap om hvordan kjemikalier påvirket naturen over tid. Andre eksempler på slike klassiske miljøgifter er brommerte flammehemmere og dioksiner. I dag har vi kunnskap om hvordan slike tungt nedbrytbare stoffer påvirker naturen. Senere har vi også fått kunnskap om utslipp som påvirker klima, for eksempel, og et generelt forsiktighetsprinsipp når det gjelder bruk av nye stoffer. Grenseverdiene for glyfosat er jo nettopp et eksempel på det, selv om de amerikanske reglene er mindre forsiktig enn de europeiske.

Så kommer det stadig ny kunnskap innen mange felt, og også et større fokus på miljørelaterte problemstillinger. Du finner veldig lite forskning på miljø- og klimaproblemer før 2. verdenskrig. Da man anså DDT som trygt på 50-tallet, var det altså mangel på både kunnskap og fokus på de problemene som, for eksempel, DDT medførte. Det blir derfor feil å sammenligne dagens kunnskap om plantevernmidler, som er utgangspunktet for grenseverdiene for glyfosat, med det som var grunnlaget for DDTs utbredelse på 50-tallet.

Øl i moderate mengder, salt, mat oppbevart i kjøleskap, rustfritt stål, leverpostei, StarSan og epler viser dagens forskning at det er rimelig trygt å bruke, men vi kan ikke utelukke at noe av dette viser seg å være skadelig med ny kunnskap. Skal vi la være å bruke rustfritt stål i dag, fordi DDT var regnet som trygt på 50-tallet?

 

[Rune Alm]

Neida Gustav, skal ikke male fanden på veggen heller. Jeg bruker vanlig malt og drikker mitt øl med god samvittighet.
Jeg er heller ikke opptatt av økologisk mat og jeg unngår økologisk mat så langt det går an, dette på grunn av at økologisk drift fører til en halvering av matmengden og da vil flere folk sulte ihjel.
Men jeg er opptatt av at vi ikke skal sprøyte unødvendig. Uansett om glyfosat er ganske snilt ønsker jeg ikke at glyfosat skal brukes i store mengder istedenfor å pløye f.eks. Selvfølgelig er det situasjoner som gjør det nødvendig å bruke glyfosat noen ganger og jeg sprøyter selv som bonde. Men jeg sprøyter minst mulig og kun når jeg ikke har andre metoder for å bli kvitt ugraset.
Enkelte bønder lar være å pløye og bruker konsekvent glyfosatmidler og det synes jeg ikke noe om.

 

[gustavf]

Det høres ut som vi er helt enige

 

[Bjarte H]

Jeg er heller ikke opptatt av økologisk mat og jeg unngår økologisk mat så langt det går an, dette på grunn av at økologisk drift fører til en halvering av matmengden og da vil flere folk sulte ihjel.

Støttes.

 

[Anders Christensen]

Jeg ble - som resident ølnerd på jobben - konfrontert med denne nyhetssaken i lunsjen. Beklager at jeg pisker opp igjen et dødt emne, men det var noen momenter jeg gjerne ville ha sjekket ut her og fått tilbakemelding på om jeg har forstått rett.

1) Bygg dyrket i Norge brukes vel ikke i nevneverdig grad til kommersiell ølbrygging, så koblingen mellom evt sprøying av bygg i Norge og norsk øl er tvilsom?

2) Selv om jeg ikke tviler på at det er mye rart som sprøytes på planter ulike steder i verden, så er det vel ikke noen grunn til å si at dette er spesifikt for øl som produkt?

3) Er det egentlig så mange norske bryggerier som fremdeles skryter av at ølet deres - i hvert fall - volumølet deres følger renhetsloven? Ikke at de skryter av å bryte renhetsloven, men litt CO2, litt ensymer og annet snacks har vel mange av dem med i ølet sitt.

Dessuten er det vel ikke et brudd på renhetsloven heller. Om man så dusjet bygg i glyfosfat før innhøstning, slik at det tok opp stoffet, så er det fremdeles 'bygg' man bruker som ingrediens. Tyskerne har jo tidligere bruker melkesyrebakterieinfisert malt for å 'jukse' seg rundt å ikke bruke melkesyre i sitt øl.

 

[Freddy]

1) Bygg dyrket i Norge brukes vel ikke i nevneverdig grad til kommersiell ølbrygging, så koblingen mellom evt sprøying av bygg i Norge og norsk øl er tvilsom?

Jeg vil si det ikke er noe koblingen mellom evt sprøying av bygg i Norge og norsk øl. I det hele tatt er det er svært beskjedne mengder norsk bygg som brukes til øl. Ingen av dem større bryggeriene her til lands malter selv lengre. Den typen bygg som dyrkes her til lands egner seg ikke til malt. Det har for høyt proteininnhold og ofte også for lagt innhold av karbohydrater. Noe av grunnen er usikre somre her til lands. Spesiellt de to siste somrene, 2010 og 2011, var altfor dårlige til å dyrke egnede typer bygg. Så bøndene velger heller byggtyper som dem er mere sikre på å få solgt på høsten. Derfor importerer bryggeriene malt ifra de store malteriene utenlands. Så "norsk" øl er ofte ikke så norsk likevel.

Det eneste kommersielle mikrobryggeriet i nyere tid som har sådd og høstet eget korn er Ekspedisjonen på Lofthus i Hardanger. Dem har dyrket to-rads bygg og høstet det. Hvordan det har gått videre vet jeg ikke.

 

[gustavf]

1) Bygg dyrket i Norge brukes vel ikke i nevneverdig grad til kommersiell ølbrygging, så koblingen mellom evt sprøying av bygg i Norge og norsk øl er tvilsom?

Korrekt.

2) Selv om jeg ikke tviler på at det er mye rart som sprøytes på planter ulike steder i verden, så er det vel ikke noen grunn til å si at dette er spesifikt for øl som produkt?

Korrekt igjen.

3) Er det egentlig så mange norske bryggerier som fremdeles skryter av at ølet deres - i hvert fall - volumølet deres følger renhetsloven? Ikke at de skryter av å bryte renhetsloven, men litt CO₂, litt ensymer og annet snacks har vel mange av dem med i ølet sitt.

Jeg er litt usikker på hvor mye de skryter av renhetsloven, men den eneste gjærbare ingrediensen er fortsatt bygg. Sånn sett er den altså relevant, men måten den presenteres på i artikkelen er jo litt rar.

Du kan også legge til:

4) Glyfosat brukes ikke til modning av bygg, slik utgangspunktet for artikkelen er.

5) Bygg behandlet med glyfosat (av andre grunner enn tvangsmodning) er ikke egnet for malting. (Denne er jeg bar 90% sikker på, fint om noen kan dobbeltsjekke.)

I grove trekk, ser det ut til at forskeren har funnet ut at det i et parti linser ble oppdaget for høye verdier av glyfosat. Derfor kan glyfosat i bygg være et problem og da blir også glyfosat i øl et mulig problem.

 

[Ivar L]

Jeg slutter meg i det store og hele til det Gustav skriver om bruken av glyfosat i Norge, men som kjemiker og bonde har jeg kunnskap som gjør at jeg vil dementere en del av påstandene. Det er feil at glyfosat er sikkert/trygt så lenge vi holder oss under grenseverdiene. Og Runes påstand om at økologisk landbruk bare handler som å legge ned bruket mens man «jukser» til seg penger kan ikke stå uimotsagt.

Nye forskningsresultater (se kilder under) viser oss at det vi før anså som sikre grenseverdier kan ha konsekvenser blant annet for vår forplantingsevne. Tradisjonelle grenseverdier er fastsatt på bakgrunn av tester der akutt giftighet måles, samt nedbrytingstid i planter og i økosystem for øvrig. Det som burde ha ligget til grunn er i tillegg studier om biotilgjengelighet og kronisk eksponering - inkludert i sårbare perioder. Forskning om hvordan hormonforstyrrende kjemikalier påvirker pattedyr har vist at det ikke er konsentrasjonen som er av betydning, men at stoffet er tilstede i den perioden organismen er mottakelig for påvirkning. Cocktail-effekter, dvs samvirkning med andre stoffer har også vist seg å være av stor betydning.
Kan glyfosat være skadelig for mennesker? Dette er en enzymhemmer som hindrer en syntese bare planter, sopp og bakterier, men som vi ikke finner i dyreverdenen (shikimat-biosynteseveien). Produsenter av glyfosat-midler hevder derfor at dette ikke kan skade dyr og mennesker. Dette er en grov feilslutning, da glyfosat potensielt kan skade mennesker fordi:

• Måten glyfosat virker på, er å hindre binding av et stoff som planteenzymet trenger for å virke (fosfenolpuruvat). Dette er en sentral metabolitt i alle kjente livsformer, og glyfosat kan derfor potensielt også forstyrre metabolismen hos mennesker.
  

• Enzymet aromatase lager kvinnelige hormoner østrogener fra androgener (mannlige hormoner). Glyfosat samhandler med det aktive området av aromatase, men denne virkningen var bare framtredende når glyfosat var i «Roundup-cocktailen». Noen som har fått man-tits av å drikke øl, eller?  :yes: Denne effekten ble funnet etter bare 1 t eksponering for Roundup, mens etter 18 timer ble enzymaktiveten redusert, antakelig på grunn av at Roundup påvirker selve «prosessoren» i cellene; proteinsyntesen (mRna-transkripsjonen). Dette er en alvorlig interaksjon, som er vist hos dyr ved en konsentrasjon godt under det nivået som er anbefalt for kommersiell sprøytepåføring! Enklere dyreformer som kråkeboller har også vist forsinket embryo lave nivåer av ugressmiddelet.

• Ny forskning viser at en kort eksponering for kommersiell glyfosat forårsaket leverskader hos rotter, dvs at leveren begynner å lekke intracellulære leverenzymer. I denne studien ble glyfosat og dens surfaktant i Roundup også funnet å handle i synergi for å øke skade på leveren.
  

• Større case-reviews har også funnet en sammenheng mellom glyfosatbruk og lymfekreft og beinmargskreft – kanskje som følge av DNA skade eller en form for immunsvikt.
  

Så en kommentar til økologisk produksjon: Når det gjelder de økologiske produsentene som du, Rune, kjenner så håper jeg enten at du ikke kjenner så mange eller at du overdriver. Hvis ikke håper jeg at du har guts nok til å si i fra. I realiteten er det du som betaler for at unnasluntrerne du kjenner undergraver prinsippene om økologisk produksjon, og det mener jeg ingen av oss skal akseptere. For ordens skyld, jeg driver ikke økologisk - men giftfritt og ressursvennlig.

Menneskenes hjerne er enkel: Vi klarer ikke å produsere mat på en giftfri måte som ikke tærer på ressursgrunnlaget så lenge det er det er lønnsomt.  8) Jeg mener likevel vi må kutte i støtteordninger til økologisk landbruk (og landbruk generelt), men samtidig la folk få en reell innsikt i hva som er konsekvensene av å kjøpe billig mat som er dyrket etter rent bedriftsøkonomiske insentiver. Det vil nok ikke funke, men da ser vi konsekvensene av våre handlinger raskere. Dersom du, Rune, unngår økologisk mat i et «Redde-verden perspektiv», tror jeg det i beste fall bare vil gi deg god samvittighet av valg med skylappene på.
Det bør også koste bonden å forårsake erosjon, miljøutslipp osv. Selv om bonden oppfører seg som om har eier jorda en kort periode, er matjorda tross alt vår felles arv. Ved å velge økologisk viser man at ressursvennlig og giftfritt er et viktig kvalitetskriterium, og økologisk er tross alt det tryggeste med tanke den kjemi-cocktailen som opphoper seg i tasker og eggstokker på våre unger.

Hovedkilden til mine påstander er Dr. Mae-Wan Ho og Prof. Joe Cummins arbeider, med sekundærhenvisning til:
- The Case for a GM-Free Sustainable World, Chapter 7, ISIS & TWN, London & Penang, 2003.
- Savitz DA, Arbuckle , Kaczor D, Curtis KM. Male pesticide exposure and pregnancy outcome. Am J Epidemiol 2000, 146, 1025-36.
- Richard S, Moslemi S, Sipahutar H, Benachour N and Seralini G-E. Differential effects of glyphosate and Roundup on human placental cells and aromatases
- Marc J, Le Breton M, CormierP, Morales J, Belle´R and Mulner-Lorillo O. A glyphosate-based pesticide impinges on transcription. Toxicology and Applied Pharmacology 2005, 203, 1-8.
- Benedetti AL, de Lourdes Vituri C, Trentin AG, Dominguesc MAC and Alvarez-Silva M. The effects of sub-chronic exposure of Wistar rats to the herbicide Glyphosate-Biocarb. Toxicology Letters 2004, 153, 227–32.
- De Roos AH, Zahm SH, Cantor KP, et al. Integrative assessment of multiple pesticides as risk factors for non-Hodgkin’s lymphoma among men. Occup Environ Med 2003, 60, E11 http://oem.bmjjournals.com/cgi/content/full/60/9/e11 - Hardell L, Eriksson M, Nordstrom M. Exposure to pesticides as risk factor for non-Hodgkin’s lymphoma and hairy cell leukemia: pooled analysis of two Swedish case-control studies. Leuk Lymphoma 2002, 43,1043–1049.
- McDuffie HH, Pahwa P, McLaughlin JR, Spinelli JJ, Fincham S, Dosman JA, et al. 2001. Non-Hodgkin’s lymphoma and specific pesticide exposures in men: cross-Canada study of pesticides and health. 2001, Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2001,10,1155–63.
- De Roos AJ, Blair A, Rusiecki JA, Hoppin JA, Svec M, Dosemeci M, Sandler DP and Alavanja MC. Cancer incidence among glyphosate-exposed pesticide applicators in the agricultural health study. Environ Health Perspect 2005, 113, 49-54.