Det viktigste i prosessen er å unngå oksygenopptak etter gjæringen er i gang og særlig ved tapping/omstikking. Andre ting er av mindre betydning, bortsett fra lagringen som er et svært viktig moment for holdbarhet.
Jeg ser alltid på produksjonsdato (så fremt det er oppgitt) når jeg kjøper øl. Holdbarhetsdatoene er egentlig ganske uinteressante i forhold, utover det at de faktisk gjerne kan si moe om når ølet ble tappet.
For å generalisere litt: En APA vil IKKE være like god et år etter tapping. Hvis lyse og humlerike øl blir bedre med lang lagring vil jeg tørre å påstå at noe har vært galt med ølet i utgangspunktet... De eneste ølene som stort sett kler lagring er mørke sterkøl som ikke er "drevet" av humle, hvor oksidasjonspreget danner en ønskelig del av smaksbildet. Typiske eksempler på slike øltyper vil være barley wine, imperial stout og quadrupel. En del lagerøl bør selvsagt ideelt sett lagres relativt lenge (kaldt, naturligvis), men selv en bokk bør være fullt drikkbar når den er relativt fersk. Forutsatt at gjæringen har forløpt slik den bør.