Hva gjør vi feil? Tamt øl
- Trådstarter KriHart
- Startdato
Hveteølen var forsåvidt den som hadde minst preg av dette da. Og der var det uansett masse annet som gikk galt underveis, så det kan være mange årsaker. Jeg skal defintivt se mer på dette med vannet vårt. Har sendt en mail til vann- og avløpsetaten i Bergen nå og spurt om en vannrapport, og så sjekker vi pH neste gang. Er det bare å tilsette slik 5.2 pH-stabilisator i tilfelle, eller bør vi heller tilsette spesifikke kjemikalier i bestemte doser? Jeg er helt blank på dette området :bank2:Bårdd skrev:
Kristoffer J
Norbrygg-medlem
Jeg antar dere gjør dette riktig, men bare for kunne avskrive dette som en mulig årsak:
- Lar dere flaskene stå i ro kaldt og vertikalt lenge nok før dere heller i glass for å drikke, slik at gjæren får satt seg i bunnen av flasken?
- Heller dere på en slik måte at dere ikke får med gjær i glasset når dere sjenker?
Gjær i glasset har jeg noen ganger opplevd har gitt litt "tammere" øl, ved at gjæren maskerer for smak/aroma av malt og humle. Dette litt avhengig av gjærtype. For hveteølen deres skulle jeg tro hveteølgjæren skulle gi en mindre tam smak, for dere bruker hveteølgjær?
- Lar dere flaskene stå i ro kaldt og vertikalt lenge nok før dere heller i glass for å drikke, slik at gjæren får satt seg i bunnen av flasken?
- Heller dere på en slik måte at dere ikke får med gjær i glasset når dere sjenker?
Gjær i glasset har jeg noen ganger opplevd har gitt litt "tammere" øl, ved at gjæren maskerer for smak/aroma av malt og humle. Dette litt avhengig av gjærtype. For hveteølen deres skulle jeg tro hveteølgjæren skulle gi en mindre tam smak, for dere bruker hveteølgjær?
KriHart skrev:
Jeg kjenner ikke helt til virkemåten til ph 5,2 jeg har den, har brukt den men synes ikke den har noen vesentlig effekt jeg ikke kan få til med andre metoder. Den skal buffre mot ph 5,2 dvs dra opp hvis ph er for lav og dra ned hvis for høy samt holde ph der tross tilførsel syre/base elementer. Om den gjør det vet jeg ikke.
I alle fall på helt mørke øl ville jeg forsøkt med 4-8 g caco3. Men prøv å mål PH. Er den på 5,0-5,5 så bør det være greit og dere kan glemme mitt innspill.
Dere skriver at ølet har en saftaktig ettersmak. Ettersom dere har en fg på 12-14 og mesker på 68 grader er det vel neppe ugjæret vørter. Er saft smaken syrlig, sherryaktig, fruktig eddikkaktig, søt.
Vær klar over en ting med Bratsbergen, når termometeret viser 68 grader kan temperaturen i mesken være 65-66 grader, særlig hvis dere ikke har spandert på dere et liggeunderlag. Men det skulle heller ikke gi en så utpreget effekt som dere beskriver og i alle fall ikke noe saftaktig.
mvh
Bårdd
Kristoffer J skrev:
Vi gjør dette ja. Hveteølgjær brukte vi, så klart
Bårdd skrev:
Skal se litt på det, i det minste sjekke pHen
Redigering: Smaken er litt syrlig. Jeg har ikke klart å finne en beskrivelse og forslag til løsning i noen troubleshoot guide :cheeky:Gahr skrev:
Skjønner det. Skal ta noen runder med oss selv og se om det er noe vi bør endre på med gjæren/gjæringen. Jeg har sendt mail til dommerkomiteen og nå, så får vi se hvem som ender opp med å skulle mene noe om det :
Er det noen klassiske tabber ved laging av starteren eller pitchingen du tenker det kan være årsaken, eller er det mest sannsynlig selve gjæringsprosessen? Av hva du kan fortelle uten å ha smakt ølet så klart At det skal prege smaken på samtlige øl at kjøletiden er som dere beskriver har jeg ingen tro på. Tror heller aldri "tamt" har blitt brukt for å beskrive tanniner Gjærtype og temperatur har selvsagt mye å si, her må dere bare fortsette å prøve forskjellig. Vår erfaring er at det ofte tar tid før maltpreg kommer skikkelig fram, særlig i mørke øl. Vi har hatt flere øl som har fremstått tynne og vassne etter karbonering, men som viser seg fram med fylde og kompleksitet etter 2-3 mnd på flaske. F.eks. brygget vi årets juleøl (Andrimne old ale minus melasses, se artikkel på medlemssidene om old ale) allerede i mai. Smakte "ingenting" i starten, men testet en flaske i helga og den er skikkelig på vei!
Gjærtype og temperatur har selvsagt mye å si, her må dere bare fortsette å prøve forskjellig. Vår erfaring er at det ofte tar tid før maltpreg kommer skikkelig fram, særlig i mørke øl. Vi har hatt flere øl som har fremstått tynne og vassne etter karbonering, men som viser seg fram med fylde og kompleksitet etter 2-3 mnd på flaske. F.eks. brygget vi årets juleøl (Andrimne old ale minus melasses, se artikkel på medlemssidene om old ale) allerede i mai. Smakte "ingenting" i starten, men testet en flaske i helga og den er skikkelig på vei!
Werner D skrev:At det skal prege smaken på samtlige øl at kjøletiden er som dere beskriver har jeg ingen tro på. Tror heller aldri "tamt" har blitt brukt for å beskrive tanniner
Vi skal la den stå og se hve som skjer. Men jeg må ærlig innrømme at jeg er litt skeptisk til at det skal skje en drastisk endring med dette. La oss håpe jeg tar feil
fmandal skrev:
Jeg sender inn til en dommer ila de neste dagene, så skal jeg oppdatere når tilbakemeldingen har kommet
Tenkte jeg skal gi en liten oppdatering på problemskytingen vår. Vi har ikke sendt inn ølet til vurdeing hos dommer enda, pga at vi oppdaget muligheter for utbedring, og vil prøve disse først. Etter å ha fått tips og råd fra gutta på Vestbrygg og lest medlemsartiklene om gjær og gjæring, så innser vi at vi nok har litt å hente på den fronten (Gahr, det er lov til å tenke det var det jeg sa ).
Vestbrygg kunne fortelle oss at:
- vi etter all sannsynlighet har underpitcha gjær, da pitche-kalkulatorene ute på nett stort sett antar optimal oksygentilførsel, noe vi sannsynglivis ikke har da vi kun rister inn oksygen
- en litt for happy go lucky-stil på gjæringstemperaturen kan ha medført litt dårlig forhold for utviklingen av de ønskede esterne
Artiklene fortalte oss at:
- å predikere gjærmengden en gjærstarter gir er litt mer komplisert enn vi har tenkt
- vi bør begynne med gjærnæring og bedre belufing av gjærstarteren
Summert har vi altså funnet ut at gjær-vennene våre trenger å få bedre arbeidsforhold. Og etter å ha smakt oss fram på ølet ved romtemperatur, så har vi også oppdaget at vi har overhumlet Amberen, noe som maskerte maltsmaken litt når den var kjøligere. Så nå drikker vi en noe varm, men veldig god og humlekraftig Amber/veldig mørk britisk pale ale
Redigering:
Utbedringene vi har gjort er som følger:
- Mer gjær/større gjærstarter (1 milliard celler x plato x liter)
- Rister inn oksygen i vørteren 2x40 sek med 30 min mellomrom, i stendenfor 1x40 sek, som tidligere.
- Bedre temperaturkurve under gjæringen
- Tilsetter gjærnæring
).Vestbrygg kunne fortelle oss at:
- vi etter all sannsynlighet har underpitcha gjær, da pitche-kalkulatorene ute på nett stort sett antar optimal oksygentilførsel, noe vi sannsynglivis ikke har da vi kun rister inn oksygen
- en litt for happy go lucky-stil på gjæringstemperaturen kan ha medført litt dårlig forhold for utviklingen av de ønskede esterne
Artiklene fortalte oss at:
- å predikere gjærmengden en gjærstarter gir er litt mer komplisert enn vi har tenkt
- vi bør begynne med gjærnæring og bedre belufing av gjærstarteren
Summert har vi altså funnet ut at gjær-vennene våre trenger å få bedre arbeidsforhold. Og etter å ha smakt oss fram på ølet ved romtemperatur, så har vi også oppdaget at vi har overhumlet Amberen, noe som maskerte maltsmaken litt når den var kjøligere. Så nå drikker vi en noe varm, men veldig god og humlekraftig Amber/veldig mørk britisk pale ale
Redigering:
Utbedringene vi har gjort er som følger:
- Mer gjær/større gjærstarter (1 milliard celler x plato x liter)
- Rister inn oksygen i vørteren 2x40 sek med 30 min mellomrom, i stendenfor 1x40 sek, som tidligere.
- Bedre temperaturkurve under gjæringen
- Tilsetter gjærnæring
Etter 5 uker med lagring av vår nye batch, så er emmenheten fortsatt ganske dominant i smaken. Det føles også litt tynn i smaken. MEN, vi fant en flaske av den forrige batchen som har stått på flaske i rundt 12 uker og smakte på denne. Jeg er overrasket over hvor mye lagringen har gjort med smaken. Emmenheten er borte, maltsødmen har virkelig kommet fram, den kjennes fyldigere ut og humlesmaken og bitterheten er blitt rundere i kantene. Det er blitt som en helt annen øl. Så lang lagringstid ser ut til å være en nøkkel her. Jeg er overrasket over at det tar så lang tid, da jeg synes det virker på andre her inne med lignende øl at deres er der hvor vår er nå etter allerede rundt 4 uker.
Noen andre her som har erfaring med hvor lang lagringstid som må til på amber ales?
Noen andre her som har erfaring med hvor lang lagringstid som må til på amber ales?
Gahr
Norbrygg-medlem
Uten å ha smakt på ølene vil jeg tro dere har mye å hente på gjærbehandling og gjæringskontroll. Da tipper jeg dere vil trenge lnagt kortere lagringstid. Min erfaring er at god gjæringspraksis gjør behovet for lagring av ales relativt lite. Unntaket er selvsagt svært sterke øl.
Gahr skrev:
Dette jobber vi med :skitbra: Har begynt med gjærnæring og driver på å bygger en magnetrører. En større utfordring er å få god kontroll på temperaturen. Her tror jeg vi må få litt mer erfaring med hvor mye temperaturen stiger av seg selv over hvor lang tid med hvilke justeringer osv så vi har noen klarere referanserammer for vårt utstyr.
Bare for å komme med en konklusjon her, i tilfelle noen med samme problem skulle lese dette i ettertid.
Det virker som å ha løst seg med å utbedre særlig to punkter: 1) Mengde gjær og 2) kvalitet på gjæren
1) Beregner nå (1 million) X (milliliter øl) X (grader Plato) for ales, i steden for 0,75
2) Tilsetter gjærnæring i starteren og har bygget en magnetrører for å gi mer optimale vekstforhold. Sistnevnte har vel også gjort at vi kommer nærmere den faktisk beregnede gjærmegden enn hva vi gjorde med bare risting nå og da.
Det er jo hverken sjokkerende eller revolusjonerende at dette hjalp, men det har altså for oss gjort en større forskjell enn hva jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :skitbra:
Det virker som å ha løst seg med å utbedre særlig to punkter: 1) Mengde gjær og 2) kvalitet på gjæren
1) Beregner nå (1 million) X (milliliter øl) X (grader Plato) for ales, i steden for 0,75
2) Tilsetter gjærnæring i starteren og har bygget en magnetrører for å gi mer optimale vekstforhold. Sistnevnte har vel også gjort at vi kommer nærmere den faktisk beregnede gjærmegden enn hva vi gjorde med bare risting nå og da.
Det er jo hverken sjokkerende eller revolusjonerende at dette hjalp, men det har altså for oss gjort en større forskjell enn hva jeg hadde sett for meg i utgangspunktet :skitbra:
