Hvordan brygge en frisk pils med einer?

I granskuddsirup brukes nye granskudd.
http://www.nrk.no/mat/granskuddsirup-1.11055695

I overlevelsessituasjoner kan du spise granskudd eller lage te på det. Begge deler smaker visst hest, men alt skal være bedre en gamle skudd. Jeg hadde prøvd avkok av nye skudd til våren. Eventuelt samlet harpiks som jeg hadde kokt opp i vann. Harpiks er rimelig grei smak på - men du er litt garvet for å like det. Vet ikke om det hadde vært noe i øl.
 
Nå har jeg brygget en liten prøvebatch.
Pilsen fikk 10% lys munich, OG 1060, Perle til 33 IBU og litt smak+aroma. Saflager w-34/70 på 10 grader.
Etter 6 dager laget jeg einerlåg med friske skudd. Klippet av tuppene med det grønneste baret, tilsatte vann 70 grader. Trakk i 3 timer og varmet lot temperaturen synke til 50 grader. Silt av og kjølt ned til 10 grader. Tilsatte 1:4 i gjæringkaret, som gir en endelig OG på 1045.
Nå er det bare å vente og håpe at det blir drikkende og ikke infisert. Skal poste
 
Er ikke Einer , men tenkte det var greit å nevne det her siden jeg nevnte det her tideliger.
Jeg laget en Engelsk IPA med 200g Granskuddsirup til 23 liter øl.
Det gjorde susen.
Veldig lettdrikelig med god bitterhet og mye humle aroma/smak så kommer granskudd smaken snikende på slutten.
Er veldig fornøyd med resultatet.
Så det kan annbefalles.
 
Min erfaring med granskuddøl er at de bør lagres noen måneder for at ganskuddsmaken skal sette seg og komme i ettersmaken, slik kjetilG beskriver. Unge øl med lav OG samt stor mengde granskudd blir ofte pakket inn i gransmaken, og ikke omvendt. For mer nøyaktig reprodusering av øl med granskudd som blir gode, er det lurt å måle opp granskudd pr volum og ikke vekt, da vanninnholdet i skuddene vil variere fra tre til tre. Type gran spiller også inn. Vanlig gran har en sterkere gransmak og noe tyngre aroma enn f.eks hva skudd fra sitkagran vil ha. Brukte en gang granskudd fra Vang i Valdres, et område med mye kalk i grunnen kontra her i Trøndelag. Vet ikke om det var dette som gjorde at jeg fikk en større gransmak enn jeg tidligere har fått med samme mengde granskudd herfra, men forskjellen var stor på identiske brygg. Målte ikke pH.
Liker engelske humler sammen med gran, da amerikanske gir litt mer sitrus enn jeg synes er greit sammen med gransmaken. Men lagring i 3-6 mnd på et øl med OG >1.060 er etter min smak nødvendig.
 
Nå er briskepilsen tappet, kjølt og karbonert.
Resultatet så langt virker lovende allerede nytappet 2,5 uker etter brygging. Den virker frisk med passelig bitterhet, lite humlepreg og en tydelig smak av einer i bakgrunnen. Smaken er litt for fruktig enda men det går seg nok til under lagringen. Endte opp med OG på 1.012, så neste gang blir nok mesketemperaturen redusert ett par grader.
Skal vurdere bitterheten og humlemengden på det endelige brugget etter at det får stått litt. Kommer nok også til å trekke eineren lengere får å få ut mer smak, men det blir nok samme temperatur. I hvertfall hvis ølet ikke viser seg å bli infisert. Får også se om jeg går ned litt på gjæringstemperaturen får å få mindre esterproduksjon. Nå gjæret jeg på 10 grader med nok oksygen og gjær. Går sikkert fint å gå ned til 8 grader.
Dette er faktisk min første pils, så dette er litt nytt for meg. Skal få meg kjøleskap til gjæring og lagring etter hvert og da blir det helt sikkert mer pilsbrygging.
Ellers er nok granbar veien å gå hvis man vil ha en friskere smak med mer furunål, men det var ikke dette jeg var ute etter her. Einerbaret gir en rundere, fyldigere smak og det var denne jeg var ute etter her.
Kjetinho: Det er i motbakke det går oppover:) Og det er eksperimentering som gir nye, gode smaksopplevelser.
 
Hei HansV (og andre bryggere)
siden jeg er veldig fersk på dette har jeg noen spørsmål som sikkert er besvart eller belyst tidligere. Jeg stiller de nå allikevel;
Hvilken effekt gir et par grader lavere mesketemperatur ? Høyere OG ?
Og hvorfor ikke bruke einebær istedenfor avkok av bar ?
Du skriver at du endte opp med OG på 1.012, mener du FG ?
 
Mener selvsagt FG:)
Høyere mesketemperatur mer fyldigere smak og mer av sukkerartene som ikke lar seg gjære ut med ølgjær. Det gir ett fyldigere øl med mer restsødme.
Lavere temperatur gir mer utgjærbart sukker, som gir bedre utgjæring med mindre restsødme og mindre fyldig smak.
Som uerfaren brygger bør man starte med å meske på 67 grader som er den gyllene middeltemperaturen og justere opp ellere ned ut fra resultater og erfaringer etter hvert.
Grunnen til at jeg bruker einerbar og ikke bær er selvsagt fordi jeg ønsker smaken som baret gir. Bærene gir en helt annen smak og kunne sikkert blitt godt, men det passer ikke til dette ølet som jeg ønsker å brygge.
 
Tilbake
Topp