Infeksjon og rengjøring

[TorfinnS]

har lest tråden om infeksjon som vàr tidligere. Vi har blitt plaget med en sakteutviklende infeksjon på noen av våre øl. En weissbier som ble satt i november i fjor. Denne skummer nå over sakte. Syns den er litt syrlig også. Videre har vi en batch med 80 shillingsøl, der flasker fra den ene bøtta skummer kraftig over. Den ble satt i april. De andre tre bøttene var ok. En pale ale vi satte mellom disse to er ok. Målt samme SG nå som ved flasking. De som skummer over ligger på 0,04 poeng under sg ved flasking. Hva kan man tyde av dette? Noen gjæringskar som ikke er bra? Vi bruker starsan på alt alltid. Når vi flasker flere bøtter etter hverandre så tar vi en ny runde med starsan på heverter og tappeutstyr samt karet vi flasker fra. Vi bruker ikke kar med kran. Vi har kloret noen bøtter tidligere, men ikke alle. Det samme gjelder heverter og slanger. Har også kokt noen slanger. Tenker at vi må ta en runde med klor på samtlige bøtter og lokk samt gjærlåser og gummi pluss alt annet som kommer i berøring med vørter. Har også tenkt å begynne med forced wort test, samt at vi skal nummerere gjæringsbøttene.

Renhold før og i koker. Vi har alltid tenkt at det som er i koker og i forbindelse med kokende vørter er ok. Også motstrømskjøler. Vi har også et par pumper. En som brukes til mesk og en som sirkulerer kokende vørter. Disse skylles etter bruk med vann og vaskemiddel. Disse blir stående tilkoblet frem til neste brygg. Da skyller vi gjennom en ny runde med vann. Bør pumpene kobles fra og lagres tørre mellom hvert brygg?

 

[msevland]

Jeg har gjæringskar både med og uten kran, og demonterer alltid kran etter hvert brygg. Blir lettere å rengjøre hele kranen når den er ute.
Det jeg imidlertid ser enkelte gjøre, er å stable bøttene i hverandre. Mine bøtter blir tidvis skubbet litt på gulvet, noe som lager skarpe kanter i bunnen på utsiden. Dette kan meget lett lage stygge riper på innsiden av andre kar dersom de stables.
Jeg stabler derfor aldri mine gjæringskar

 

[LasseH]

Jeg er helt nybegynner selv, men jeg ser du ikke nevner renhold av flaskene og korkene. Kan du ha glemt å desinfisere korkene f.eks ?

 

[TorfinnS]

Starsan på både flasker og korker

 

[HansPB]

Hvordan vaskes flaskene? Har selv oppdaget at jeg har fått belegg med det jeg tror er ølstein fra en del batcher. Skylling umiddelbart etter at den er skjenket i glass er ikke tilstrekkelig for å få bort dette.
Ølstein i seg selv er ikke "farlig", men gir en overlate som vanskelig lar seg desinfisere. Har av denne grunnen begynt å vaske alle flasker med pbw.

 

[TorfinnS]

Mange av disse er tappet på nye flasker som er skylt i starsan. Kjøpte en hel palle med flasker i fjor. Brukte flasker skylles i vann like etter bruk. Kjøres deretter i oppvaskmaskin og starsan før flasking. Har mer tro på gjæringskar og / eller heverter. Hvis det var flaskene så skulle man jo forvente at noen var ok.

 

[Rune Kallhovd]

Flaskefyllerstaven er jo også en mistenkt her, som har masse gjemmesteder for bakterier i ventilen.

 

[Sarge]

Ja, jeg er ikke i tvil om at når alle flaskene i en batch/fra et kar oppfører seg som infisert, så er det noe som har skjedd i karet. Gjorde en gang en split batch der den ene bøtta fikk tørrgjær rett bøtta, mens den andre fikk rehydrert gjær. Alt ølet fra den ene har "sakte geysir"-effekt. Alle flasker og korker ble behandlet likt. Det er bare en annen forklaring, og det er at jeg uten å vite det kan ha pitchet mer sukker i den ene. Vekta jeg brukte for sukker har i ettertid vist seg å være svært upålitelig.

 

[kortulf]

TorfinnS sin intensjon med denne tråden er akkurat det jeg ser etter – Når man tror man har alt på stell av hygiene og gjør det meste etter boka, hva er da "the usual suspects"? Jeg har hatt 3 infeksjoner på over 30 batcher, og to av dem er i nyere tid. I tillegg til gushere har disse også infisert smak (har verifisert dette med øldommere). Samme som TS gjelder det samtlige flasker.
Mine forslag til mulige kilder:

1) Gjæringskar. Kjøpe splitter nye og håpe på bedring. Hvis det hjelper så kast de gamle.
2) Tilsetting av O2 fra ren beholder: Enten noe grums i luftesteinen eller slangeoppsettet til den ellers. Også her har jeg vasket og starsanert, men det kan se ut til å være kun infeksjon i brygg jeg ikke bare har ristet inn o2 i gjæringsbøttene men har tilsatt O2 fra beholder
3) Silikonslange brukt ved overføring fra gjæringskar #1 til gjæringskar #2 for innblanding av sukkerlake på tappedag.
4) Kran på gjæringsdunk selv om de plukkes totalt fra hverandre og vaskes og starsaneres (må vel i tilfellet være aktuelt på tappedagen, eller i TS sitt tilfelle gjelder dette da selve heverten )
5) Tappestag for tapping av flasker?
6) Gjærbehandling: Erlenmeyerkolbe brukt til starter? Magnetrørepinne? Selvsagt starsanert men er dette en sannsynlig kilde likevel?
7) Annet?

Kanskje @loebrygg kunne laget en poll til oss for disse mulige infeksjonskildene?

Videre: Er det noen som har slitt med infeksjon av typen TS nevner og tatt ett eller annet grep og blitt kvitt det?

@TorfinnS På siden: Har du link til tråden om infeksjoner du nevnte i første post her?

 

[Sarge]

I første post står det "De som skummer over ligger på 0,04 poeng under sg ved flasking."
Hva ligger de som ikke skummer over på?

Om man bruker sukkerlake til karbonering så bidrar jo både vann og sukker til lavere SG. Vann tynner ut og sukkeret blir til alkohol, som jo er lettere enn vann og dermed også senker SG.

Det kan jo hende at lavere SG kommer av slike ting.

En annen mulighet enn infeksjon eller for mye karboneringssukker kan evt være at karet faktisk ikke nådde stabil FG og har gjæret mer kullsyre på den måten.

 

[loebrygg]

0,04 poeng under sg ved flasking
hva skal det bety? 1.040

 

[loebrygg]

eller 1.00004

 

[Jærbrygg]

Du har ikke vurdert en eller annen form for balongrens mellom hvert brygg?inklusivt alt utstyr som er i kontakt med vørtel etter kok.

 

[TorfinnS]

I første post står det "De som skummer over ligger på 0,04 poeng under sg ved flasking."
Hva ligger de som ikke skummer over på?

Om man bruker sukkerlake til karbonering så bidrar jo både vann og sukker til lavere SG. Vann tynner ut og sukkeret blir til alkohol, som jo er lettere enn vann og dermed også senker SG.

Det kan jo hende at lavere SG kommer av slike ting.

En annen mulighet enn infeksjon eller for mye karboneringssukker kan evt være at karet faktisk ikke nådde stabil FG og har gjæret mer kullsyre på den måten.

De som ikke skummer over har samme sg som ved flasking. De fleste av disse ølene har gjæret i karet minst tre uker.

 

[TorfinnS]

0,04 poeng under sg ved flasking
hva skal det bety? 1.040

Manglet vel en null der. Hvis den var 1,018 ved flasking så er den nå 1,014.

 

[loebrygg]

riktig, da blir det vel en variasjon på ± 0.004 skal vi være nøye

 

[TorfinnS]

Flaskefyllerstaven er jo også en mistenkt her, som har masse gjemmesteder for bakterier i ventilen.

Vi har brukt å demontere denne i det siste hvertfall. Har ikke vært noe i den. Forøvrig oppbevarer vi tappestav og heverter i en dunk med starsan hele tiden. Men vi blander som regel ny blanding som vi bruker ved hver flasking og brygging.

 

[TorfinnS]

TorfinnS sin intensjon med denne tråden er akkurat det jeg ser etter – Når man tror man har alt på stell av hygiene og gjør det meste etter boka, hva er da "the usual suspects"? Jeg har hatt 3 infeksjoner på over 30 batcher, og to av dem er i nyere tid. I tillegg til gushere har disse også infisert smak (har verifisert dette med øldommere). Samme som TS gjelder det samtlige flasker.
Mine forslag til mulige kilder:

1) Gjæringskar. Kjøpe splitter nye og håpe på bedring. Hvis det hjelper så kast de gamle.
2) Tilsetting av O2 fra ren beholder: Enten noe grums i luftesteinen eller slangeoppsettet til den ellers. Også her har jeg vasket og starsanert, men det kan se ut til å være kun infeksjon i brygg jeg ikke bare har ristet inn o2 i gjæringsbøttene men har tilsatt O2 fra beholder
3) Silikonslange brukt ved overføring fra gjæringskar #1 til gjæringskar #2 for innblanding av sukkerlake på tappedag.
4) Kran på gjæringsdunk selv om de plukkes totalt fra hverandre og vaskes og starsaneres (må vel i tilfellet være aktuelt på tappedagen, eller i TS sitt tilfelle gjelder dette da selve heverten )
5) Tappestag for tapping av flasker?
6) Gjærbehandling: Erlenmeyerkolbe brukt til starter? Magnetrørepinne? Selvsagt starsanert men er dette en sannsynlig kilde likevel?
7) Annet?

Kanskje @loebrygg kunne laget en poll til oss for disse mulige infeksjonskildene?

Videre: Er det noen som har slitt med infeksjon av typen TS nevner og tatt ett eller annet grep og blitt kvitt det?

@TorfinnS På siden: Har du link til tråden om infeksjoner du nevnte i første post her?

Var denne tråden jeg tenkte på: https://forum.norbrygg.no/threads/hvor-lang-tid-tar-det-for-en-infeksjon-blir-tydelig.34440/

Oksygenstein kan være en mulighet. Har brukt å koke den, ellers ligger den i starsan. Oksygenflaska vi har er ei gammel blå aga flaske (sveisegass). Kan det være noe fra regulatoren. I så fall gjelder det ikke weissbieren. Den ble satt før vi hadde oksygen. Vi har brukt en blanding av tørrgjær og ferskgjær med erlenmeyerkolbe. Tørrgjær ble tidligere drysset rett i karet som på weissbieren.

 

[Mc.]

Jeg har målt på 9 brygg etter flasking. Fra noen uker gammel til flere mnd. 7 av dem hadde sg 4 til 7 poeng lavere. 2 av disse skummet. De 2 som skummet fikk forskjellige gjærtyper. En slurry og den andre tørrgjær. Etter den første batchen vasket jeg ned baderommet og kloret det. Samme med alt utstyr. Så fikk jeg en batch senere som skummet. Fellesnevner for de 2 er samme øltype og tørrhumling. Men om det ligger noe der må gudene vite.

 

[TorfinnS]

Vi har ikke tørrhumlet noen av disse ølene. så hos oss kan det ikke være det.