Grunnen til at det ble brukt tidligere var først og fremst fordi man brukte malt med mindre enzymatisk aktivitet (undermodifisert malt). Ved koking gjør man mer av stivelsen i maltet lettere tilgjengelig for de enzymene som er tilgjengelige. I tillegg utvikles det flere melaoidiner i mesken, noe som gir både smak og farge. Kokende vann har ikke samme virkning.
Med moderne malt er det ikke nødvendig med dekoksjoner. Man kan bruke diverse malttyper for å tilføre melanoidiner til ølet (selv om disse ikke nødvendigvis vil være de samme som man får ved dekoksjon), og temperaturøkninger kan man gjøre på andre måter. Når det likevel fortsatt gjøres av en del bryggerier har det vel gjerne sammenheng med uttrykket "never change a winning team". Hvis man oppnår et resultat man liker med dekoksjoner, er det gjerne like greit å fortsette me det. I moderne bryggerier er det imidlertid ikke så vanlig lenger. Det er både energi- og tidkrevende. Men det er jo moro å teste ut, i alle fall...