Karbonere med vørter?

[Miguel]

hehe - riktig; knagger er viktige. Jeg pleide å bruke 5 gr sukker per liter, og det gir omtrent de der 2,2 volumes.

Jeg er ellers ganske enig med John Palmer (om dette, også); han bryr seg lite om karboneringsgrad, og kjører stort sett flatt 5 gram pr. liter.

Karbonering synes jeg selv har noe å si ifht FG og koketid iallefall. Ølet blir tjukkere av høyere FG (innimellom iallefall), men iallefall av lengre koketid (selv om FG ikke blir høyere). Da synes jeg selv at man bør justere litt for å kompensere mot denne fylden. Ellers kan et øl bli tatt for å være tyngre/daffere enn det det trenger å være.

 

[cjohansen]

hehe - riktig; knagger er viktige. Jeg pleide å bruke 5 gr sukker per liter, og det gir omtrent de der 2,2 volumes.

Jeg er ellers ganske enig med John Palmer (om dette, også); han bryr seg lite om karboneringsgrad, og kjører stort sett flatt 5 gram pr. liter.

Det blir trist belgisk øl!

Nå er vel ikke det din favoritt så det går vel greit,

 

[Finn Berger]

Det blir trist belgisk øl!

Nå er vel ikke det din favoritt så det går vel greit,

Vel, historisk var saison - som er omtrent det eneste belgiske ølet jeg brygger - et nokså flatt øl, som engelsk cask ale. De begynte ikke å flaske det før på 1920-tallet, som svar på konkurranse fra importert flaskeøl. Så jeg kunne jo si at jeg bare søker tilbake til røttene. (Kilde: Phil Markowskis Farmhouse Ales, s.116 & 118, i Yvan de Baets essay om historien til saison.)

Bortsett fra det er jeg faktisk ikke glad i den høye karboneringa. Jeg synes jeg får kjeften full av skum, og for meg forhøyer ikke det smaksopplevelsen. Så jeg karbonerer saison til samme nivå som det meste av resten av det jeg brygger. (Jeg går dessuten gjerne ned noe i en del på engelsk øl.)

 

[cjohansen]

Vel, historisk var saison - som er omtrent det eneste belgiske ølet jeg brygger - et nokså flatt øl, som engelsk cask ale. De begynte ikke å flaske det før på 1920-tallet, som svar på konkurranse fra importert flaskeøl. Så jeg kunne jo si at jeg bare søker tilbake til røttene. (Kilde: Phil Markowskis Farmhouse Ales, s.116 & 118, i Yvan de Baets essay om historien til saison.)

Bortsett fra det er jeg faktisk ikke glad i den høye karboneringa. Jeg synes jeg får kjeften full av skum, og for meg forhøyer ikke det smaksopplevelsen. Så jeg karbonerer saison til samme nivå som det meste av resten av det jeg brygger. (Jeg går dessuten gjerne ned noe i en del på engelsk øl.)

Dette er jo åpenbart en ren smakssak. Jeg bryr meg like lite om historiske perspektiv som stilregler. Men jeg setter nå pris på svært brusende øl med merkbar alkohol og masse estere Mange av mine favorittøl har høy karbonering, men jeg liker også lav karbonering der det passer - feks på det meste av britiske øl. For lav karbonering på feks Saison syns jeg personlig tar litt livet av ølet.

 

[Finn Berger]

Dette er jo åpenbart en ren smakssak. Jeg bryr meg like lite om historiske perspektiv som stilregler. Men jeg setter nå pris på svært brusende øl med merkbar alkohol og masse estere Mange av mine favorittøl har høy karbonering, men jeg liker også lav karbonering der det passer - feks på det meste av britiske øl. For lav karbonering på feks Saison syns jeg personlig tar litt livet av ølet.

Nei, sjølsagt brygger vi ølet sånn som vi liker det best. Og det historiske perspektivet er ganske nyttig for å innse at det er dumt å ikke gjøre det - for ølet forandrer seg jo hele tida. Det som er normen nå, var ikke nødvendigvis det tidligere.

 

[Jørgen O]

Carbonation Methods: Force Carbonation vs. Kräusening | exBEERiment Results!

 

[msevland]

Carbonation Methods: Force Carbonation vs. Kräusening | exBEERiment Results!

De kunne Ihvertfall ha testet med sukker og/eller drops i tillegg...

 

[Sarge]

Burde kanskje være under dumme spørsmål, men...

Jeg bruker Brewers Friend-kalkulatorene når jeg skal beregne vørter til karbonering. Det samme gjorde jeg tidligere, når jeg karbonerte med sukker.

Bruker jeg kalkulatorene feil, eller opplever dere andre også lavere karbonering med vørter enn med sukker?

Hadde karboneringstest igjen i dag, en blonde 5 dager etter flasking, og det virker veldig slapt til å være 2,5vol. Jeg vet at det kan bli bedre, men det faller inn i en lengre rekke av øl som har vært skuffende lite karbonert med vørter.

 

[Miguel]

Får du samme mengde som her?





where

• VK: Kräusen volume in liter
• Vpb: volume of the primed beer in liters. The volume of the primed beer includes the Kräusen volume. See text for further explanation
• ck: the carbonation that needs to be provided by the Kräusen in g/l CO2
• AEk: the current apparent extract of the Kräusen in Plato. This is taken from a hydrometer reading
• AEb: the current apparent extract of the beer. This is taken from a hydrometer reading and assumes that the beer has completed fermentation. I.e. this is the final extract of both the beer and the Kräusen.

 

[Sarge]

Det var mange uvante måleenheter her, men dersom ck er i gram sukker per liter og plato-konverteringen min er rett, så nei.

Brewers Friend-kalkulatoren sier i mitt tilfelle ca 1.08l speise, mens formelen din, @Miguel , gir ca 1,5l speise.

Men den formelen tar tilsynelatende ikke hensyn til temperatur og dermed mengde CO2 allerede i ølet.

 

[Miguel]

Det var mange uvante måleenheter her, men dersom ck er i gram sukker per liter og plato-konverteringen min er rett, så nei.

Brewers Friend-kalkulatoren sier i mitt tilfelle ca 1.08l speise, mens formelen din, @Miguel , gir ca 1,5l speise.

Men den formelen tar tilsynelatende ikke hensyn til temperatur og dermed mengde CO2 allerede i ølet.

Å ta høyde for tempeatur og løst co2 i ølet, spes ved omstikking, var det første jeg skjønte man skal delvis drite i etter å ha gjort det noen ganger.

 

[Miguel]

Det var mange uvante måleenheter her, men dersom ck er i gram sukker per liter og plato-konverteringen min er rett, så nei.

Brewers Friend-kalkulatoren sier i mitt tilfelle ca 1.08l speise, mens formelen din, @Miguel , gir ca 1,5l speise.

Men den formelen tar tilsynelatende ikke hensyn til temperatur og dermed mengde CO2 allerede i ølet.

ck er kaboneringsgraden tilført av speisen, ikke gram sukker.

Formelen er egentlig veldig enkel, bare du blir vant til forkortelsene.

 

[Holmentoppen]

Burde kanskje være under dumme spørsmål, men...

Jeg bruker Brewers Friend-kalkulatorene når jeg skal beregne vørter til karbonering. Det samme gjorde jeg tidligere, når jeg karbonerte med sukker.

Bruker jeg kalkulatorene feil, eller opplever dere andre også lavere karbonering med vørter enn med sukker?

Hadde karboneringstest igjen i dag, en blonde 5 dager etter flasking, og det virker veldig slapt til å være 2,5vol. Jeg vet at det kan bli bedre, men det faller inn i en lengre rekke av øl som har vært skuffende lite karbonert med vørter.

Jeg har etterhvert testet dette noen ganger med ales, både på flaske, boks og fat. Må si jeg er veldig fornøyd.

Så lenge man bruker kalkulatoren riktig, burde resultatene bli konsistente. Etter min mening er det svært viktig å ta hensyn til temperaturen. Et øl som er gjæret på 10 grader – og som f.eks. tas opp til 20 grader mot slutten av forløpet vil miste mye oppløst CO2 fra gjæringen.

Det er også et poeng at det er volumet av beholderen som må brukes. Et fat på 19 liter med 15 liter øl må beregnes med et volum på 19 liter. For flasker/bokser er det selvsagt mindre relevant. Men det kan være lurt å flytte komma en plass til høyre ved utregningen. Kalkulatoren er litt grov, og runder av. Regn ut volumet for 5 liter i stedet for 0,5 liter. Da vil man se at vørtermengden er f.eks. 43 ml i stedet for 40 ml.

 

[Finn Berger]

Vørteralkulatoren funker greit for meg. Den relevante erfaringa jeg har, er dels fra et øl der jeg av en eller annen grunn ikke hadde vørter, men måtte bruke sukker. Og det blei ikke noe spesielt som jeg kan huske med det. Og så var det det "exbeerimentet" jeg rigga til på Hjemmebryggerhelga i vår, der jeg hadde det samme ølet karbonert med sukker og med vørter - og hverken jeg eller noen andre la merke til noen forskjell i karboneringa. Og da skulle man jo nettopp leite etter forskjeller. Og jeg brukte brewer'sfriendkalkulatorene til begge versjonene.

 

[Finn Berger]

Å ta høyde for tempeatur og løst co2 i ølet, spes ved omstikking, var det første jeg skjønte man skal delvis drite i etter å ha gjort det noen ganger.

Jeg har etterhvert testet dette noen ganger med ales, både på flaske, boks og fat. Må si jeg er veldig fornøyd.

Så lenge man bruker kalkulatoren riktig, burde resultatene bli konsistente. Etter min mening er det svært viktig å ta hensyn til temperaturen. Et øl som er gjæret på 10 grader – og som f.eks. tas opp til 20 grader mot slutten av forløpet vil miste mye oppløst CO2 fra gjæringen.

Det er også et poeng at det er volumet av beholderen som må brukes. Et fat på 19 liter med 15 liter øl må beregnes med et volum på 19 liter. For flasker/bokser er det selvsagt mindre relevant. Men det kan være lurt å flytte komma en plass til høyre ved utregningen. Kalkulatoren er litt grov, og runder av. Regn ut volumet for 5 liter i stedet for 0,5 liter. Da vil man se at vørtermengden er f.eks. 43 ml i stedet for 40 ml.

Å ikke skulle ta hensyn til den mengden CO2 som er oppløst i ølet, og hvordan den mengden varierer med temperaturen, synes jeg høres rart ut. Jeg sjekka for sikkerhets skyld ut forskjellene ved 10 og 20 grader, som Kurt nevner, og de er ganske store:

Eksempelet er 24 liter øl med OG 1.048 og FG 1.012 som skal karboneres til 2.0 volumes. Ved 10 grader er det 1,2 volumes i ølet, og du må tilsette 1,14 liter vørter for å komme opp i 2 volumes. Ved 20 grader er det 0,86 volumes i ølet, og du må tilsette 1,62 liter for å få 2 volumes.

 

[Miguel]

Å ikke skulle ta hensyn til den mengden CO2 som er oppløst i ølet, og hvordan den mengden varierer med temperaturen, synes jeg høres rart ut. Jeg sjekka for sikkerhets skyld ut forskjellene ved 10 og 20 grader, som Kurt nevner, og de er ganske store:

Eksempelet er 24 liter øl med OG 1.048 og FG 1.012 som skal karboneres til 2.0 volumes. Ved 10 grader er det 1,2 volumes i ølet, og du må tilsette 1,14 liter vørter for å komme opp i 2 volumes. Ved 20 grader er det 0,86 volumes i ølet, og du må tilsette 1,62 liter for å få 2 volumes.

Ved omstikking altså. Man mister «noe» fra bøtte til bøtte og bøtte til flaske. Så jeg bare droppet det da jeg flasket slik, men laget aldri lagere da. Men teknikken min var vel sikkert ganske middelmådig og.

 

[Finn Berger]

Ved omstikking altså. Man mister «noe» fra bøtte til bøtte og bøtte til flaske. Så jeg bare droppet det da jeg flasket slik, men laget aldri lagere da. Men teknikken min var vel sikkert ganske middelmådig og.

Jeg stikker om til blandekar. men jeg har sikkert en fabelaktig teknikk.