kjøleskap vs fryser for gjæring av vørter
- Trådstarter steinbukk
- Startdato
Det enkle svaret er vel at det går greit.
I allefall en stund.
Det kommer litt an på kompressoren som står i fryseboksen. En frysekompressor har mindre motor og således så slites den mer som den går på høyrere fordampningstrykk. I tilllegg er det viktig at trykkene får utjevne seg før kompressoren starter igjen om du bruker en uorginal termostatløsning.
I allefall en stund.
Det kommer litt an på kompressoren som står i fryseboksen. En frysekompressor har mindre motor og således så slites den mer som den går på høyrere fordampningstrykk. I tilllegg er det viktig at trykkene får utjevne seg før kompressoren starter igjen om du bruker en uorginal termostatløsning.
Bjarte H
Dommer
Covi skrev:
Det virker som at du har peiling på dette her
Vet du hvordan forholdet mellom antall oppstarter og antall kjøretimer er på kjølekompressorene mtp. slitasje? Slites kompressoren i en fryser fortere ut når den brukes til dette fordi den starter oftere enn i vanlig fryserdrift?Edit: Og vet du hva typisk hysterese er på kjøleskap og fryseboks/skap?
At frysekompressoren slites har med at alle komponenter er beregnet ut fra at den skal gå på lav fordampningstemperatur.
Om du bruker en fryseboks som kjøleskap så vil kompressoren få for lite kjøling fra gassen. Kompressoren vi få høyt trykk på kondensatorsiden og for høy varmgass temperatur fordi du ikke får kald nok gass tilbake til kompressoren. EDIT: som igjen fører til at oljen kokser seg og mister smøreeffekten
De gamle mekaniske termostatene er festet til selve fordamperen. Hysteresen blir da cut in punktet som er mye høyere enn cut out.
For eksempel i ett kjøleskap vi cut out kanskje være -7 og cut in 2 grader. Altså når fordamperen er like varm som kjøleskapet, legger termostaten inn og starter kompressoren.
¨
Dette vil igjen si at du får en kortere opphold mellom start stopp når du har høy belastning som når du har lav belastning. Men kompressorene eg generellt konstruert for 18 driftstimer pr døgn.
Det som er vktig er at trykkene får utlignet seg før kompressoren starter igjen, så størst mulig hysterese vi være det beste.
Men som jeg sa tidligere, dette er relativt teoretisk. Det er sikkert mange her som har fryseboksløsninger som fungerer. Rent kjøleteknisk er det ikke noe bra løsning.
Om du bruker en fryseboks som kjøleskap så vil kompressoren få for lite kjøling fra gassen. Kompressoren vi få høyt trykk på kondensatorsiden og for høy varmgass temperatur fordi du ikke får kald nok gass tilbake til kompressoren. EDIT: som igjen fører til at oljen kokser seg og mister smøreeffekten
De gamle mekaniske termostatene er festet til selve fordamperen. Hysteresen blir da cut in punktet som er mye høyere enn cut out.
For eksempel i ett kjøleskap vi cut out kanskje være -7 og cut in 2 grader. Altså når fordamperen er like varm som kjøleskapet, legger termostaten inn og starter kompressoren.
¨
Dette vil igjen si at du får en kortere opphold mellom start stopp når du har høy belastning som når du har lav belastning. Men kompressorene eg generellt konstruert for 18 driftstimer pr døgn.
Det som er vktig er at trykkene får utlignet seg før kompressoren starter igjen, så størst mulig hysterese vi være det beste.
Men som jeg sa tidligere, dette er relativt teoretisk. Det er sikkert mange her som har fryseboksløsninger som fungerer. Rent kjøleteknisk er det ikke noe bra løsning.
Ole Bråten
Norbrygg-medlem
Jeg vet at det er veldig mange kjøleskap som ikke starter opp i det hele tatt når det blir for kaldt, gjelder sikkert frysere også. Jeg kjøpte nylig et kjøleskap, og der står det i instruksjonsboka at anbefalt minimum driftstemperatur er 16 plussgrader.
Similar threads
