Noen som har noe erfaring med wlp 672?
Lactobacillus brevis Wlp 672
- Trådstarter Bigbonedbeer
- Startdato
cjohansen
Norbrygg-medlem
Den er livredd for humle og har i mine forsøk kun produsert moderat syrlighet. Men den fungerer på et vis. Det du bør være obs på er at den som oftest er kontaminert med gjær allerede i røret, så ikke bli overrasket om den gjærer ølet ut. Dette kan ødelegge for syrningen også, men kan til en viss grad bekjempes ved å holde vørteren rundt 40C.
Jeg har opplevd å ha bedre kontroll ved å lage starter på probiotiske kapsler, som beskrevet i "Moderne surølbrygging"-artikkelen i medlemsseksjonen. Evt her: http://www.milkthefunk.com/wiki/Lactobacillus#Starters_and_Pitching_Rate
Jeg har opplevd å ha bedre kontroll ved å lage starter på probiotiske kapsler, som beskrevet i "Moderne surølbrygging"-artikkelen i medlemsseksjonen. Evt her: http://www.milkthefunk.com/wiki/Lactobacillus#Starters_and_Pitching_Rate
Takk forsvar. Jeg lagde starter, tilførte ved 20 grader, fikk den opp til 25 grader og det står den enda. Har gjæret hyppig i 12 dager, noe den også fortsatt gjør. Dytta grevet over gjærlåsen og den lukter latterlig godt.! Men det jeg tenker på er om den vil roe seg snart? Har ikke vært borti at noe står å putrer så aktivt så lenge. Men det er vel bakterien som skal gjøre om alt til syre!
Jeg har kun brukt denne som gjær!
Hvorfor ikke?
cjohansen
Norbrygg-medlem
Fordi det skal være en ren bakteriekultur. Bakteriene konverterer sukker til melkesyre, men kan ikke attenuere nevneverdig. Har du krausen er det gjær i bøtta, og forsøk har vist at gjæren sannsynligvis kom med lactoen i røret...
https://forum.norbrygg.no/threads/lacto-fra-white-labs-og-wyeast-er-ikke-bare-lacto.28926/
https://forum.norbrygg.no/threads/lacto-fra-white-labs-og-wyeast-er-ikke-bare-lacto.28926/
Her kommer en digresjon:
På mitt forrige Berliner W. forsøk kastet jeg bare oppi en neve uknust malt i steden for en lactokultur. Lacto finnes som kjent på skallet til malten. Lot det utvikle seg rundt 30 grader i 80 timer,før jeg pastouriserte det hele, kjølte ned og tilsatte sacc.
Jeg så ingen tegn til krausen de første dagene, så jeg tror dette var en ren lactofermentering.
På mitt forrige Berliner W. forsøk kastet jeg bare oppi en neve uknust malt i steden for en lactokultur. Lacto finnes som kjent på skallet til malten. Lot det utvikle seg rundt 30 grader i 80 timer,før jeg pastouriserte det hele, kjølte ned og tilsatte sacc.
Jeg så ingen tegn til krausen de første dagene, så jeg tror dette var en ren lactofermentering.
Det er det jeg har erfart tidligere. Og reagerte på at det var gjær i bunnen av røret, noe det ikke har vært tidligere. Og var opprinnelig på 55, 13 dager etter, så er den på 40. Har ikke blitt Weisse surt enda, men smaker godt. Men da kan jeg vel hive oppi wlp 001. Den må vel uansett stå noen mnd!
Tar heller slurry'n fra saison!
Så lacto, pedio og brett skal has i etter fermentering, like før flasking?
Har brukt denne noen ganger etter den ble lansert. Utvikler mye syre ila 48 timer på 30c+
Er mer tolerant for humle enn WLP677 og tåler høyere IBU etter noen generasjoner med minimal IBU.
Det er mange veier til skader på tannemaljen. Og hva som er best varier etter hva du vil oppnå. Skal du tilsette levende LAB med brett bør ølet få stabilisere seg i noen måneder før flasking. Da bør du enten tilsette Sacc først, eller sammen med Brett og LAB i et lufttett gjæringskar. For å få de komplekse smakene du finner blant belgiske og amerikanske surølene trenger du estere og andre bi-stoffer fra saccharomyces fermentering.
Vil du tilsette brett rett før flasking alá Orval bør du sørge for å ha lav FG, lite/moderat karboneringssukker og tykke flasker samt unngå LAB.
Du kan jo også gå for den moderne mellomløsningen med kjele/meskesyrning,(eller som jeg vil anbefale hvis du skal forhåndssyrne) syrning av vørteren før du tilsetter gjær.(Corneliusfat er perfekte til formålet.)
Er mer tolerant for humle enn WLP677 og tåler høyere IBU etter noen generasjoner med minimal IBU.
http://www.milkthefunk.com/wiki/Lactobacillus
Det er mange veier til skader på tannemaljen. Og hva som er best varier etter hva du vil oppnå. Skal du tilsette levende LAB med brett bør ølet få stabilisere seg i noen måneder før flasking. Da bør du enten tilsette Sacc først, eller sammen med Brett og LAB i et lufttett gjæringskar. For å få de komplekse smakene du finner blant belgiske og amerikanske surølene trenger du estere og andre bi-stoffer fra saccharomyces fermentering.
Vil du tilsette brett rett før flasking alá Orval bør du sørge for å ha lav FG, lite/moderat karboneringssukker og tykke flasker samt unngå LAB.
Du kan jo også gå for den moderne mellomløsningen med kjele/meskesyrning,(eller som jeg vil anbefale hvis du skal forhåndssyrne) syrning av vørteren før du tilsetter gjær.(Corneliusfat er perfekte til formålet.)
Sist redigert:
OK. hvordan tror du det vil gå nå som kun lacto har vært i dunken, for så å tilsette slurry'n nå? Har tildligere gjæret ferdig, så hatt i 3 dråper i hver flaske ved korking. Etter 5 mnd begynte den å bli bra!
Ville tilsatt gjær så fort som mulig siden du ikke aner hva slags gjær som jobber nå. (Det er uansett ikke melkesyrebakterier) Skulle det bli mye estere på grunn av gjæret som du mest sannsynlig har fått fra wlp-røret vil en god blend med brettanomyces rydde opp samt gi deg funk.
http://www.milkthefunk.com/wiki/100%_Lactobacillus_Fermentation
http://www.milkthefunk.com/wiki/100%_Lactobacillus_Fermentation
Sist redigert:
