Magnetrører

Vi brukte før en mindre røremagnet. Denne ble kastet ut på full guffe på 220V vifta. Løsningen var å seriekoble vifta med et 15W 220V lys. Vet ikke hvor mange volt som lå over vifta, men den gikk betydelig saktere. Fikk da ikke noe særlig "smilehull" på større startere. Derfor ble det laget en større og tyngre røremagnet. Denne ble ikke kastet ut når vifta gikk på fullt, men ble for stor belastning for vifta med 4L starter. Vi hadde da et bra "krater" av et smilehull  ;)

Vil bare advare folk om at det KAN gå galt. Vær forsiktig og testkjør lenge under værre forhold enn det som er normalt.
 
Beant skrev:
Hei.

Vil bare komme med en liten advarsel om DIY magnetrørere. Hadde et par a-ha opplevelser nå på siste starter.

Vi har ei 220V vifte på ca 30W, samt ei 12V vifte på noen få watt (standard 120mm PC-vifte).

Dette har fungert greit så langt, men har hatt problemer med at røremagneten har blitt kastet ut. Fikk derfor laget en som er litt større og tyngre. Denne er trukket med et gummi/plast stoff. Denne magneten har vært testet på 220V vifta med 2-3 liter og fungert utmerket. Vortex var så kraftig at det var bare "skum" i kolben.

Siste starter ble satt med 4L. La merke til at 220V vifta gikk betydelig saktere, den greide ikke å lage denne monstervortexen. Etter noen timer hadde røreren stoppet. Vifta sto og durte, og da jeg kjente på den var den glovarm. Flyttet kolben over på 12V vifta og startet opp. Det gikk veldig sakte. Etter noen timer sjekket jeg igjen, og merket ei tydelig svilukt inne på vaskerommet. Denne vifta hadde også stoppet opp.

Dersom dette hadde fått stå uten oppsyn så er jeg redd for at det kunne har blitt brann.

Vi er nå i tenkeboksen med tanke på hva vi skal gjøre fremover. Ser at ting må dimensjoneres i forhold til hverandre. Vi kommer i alle fall ikke til å ta sjangsen på å kjøre dette oppsettet fremover uten at viftene er så godt isolert fra brennbart materiale at de ikke kan sette fyr på hele huset.

For de som lager magnetrørere selv: Test den med vorst case scenario for å se hvordan den oppfører seg, og sørg for å holde den under oppsikt og vekk fra brennbart materiale.

Mvh
Børge

Regulerer du turtallet på 220 V vifta ? og isåfall hva med ?
 
Beant skrev:
Vi brukte før en mindre røremagnet. Denne ble kastet ut på full guffe på 220V vifta.

Det kan være en ide å fintune avstanden mellom magnetene på røreren slik at de matcher lengden på rørepinnen. Jeg fikk betydelig færre 'utkast' etter å ha gjort det.
 
Oddvar Demmo skrev:
Regulerer du turtallet på 220 V vifta ? og isåfall hva med ?

Da det holdt på å galt hadde vi vifta koblet rett i veggen. Ellers har vi brukt å seriekoble vifta med ei lyspære for å redusere effekten på den.

Dag skrev:
Det kan være en idé å fintune avstanden mellom magnetene på røreren slik at de matcher lengden på rørepinnen. Jeg fikk betydelig færre 'utkast' etter å ha gjort det.

Vi har også eksperimentert med å justere avstandene mellom magnetene, og dette er/var fintunet. Vi har nå mulighet til å justere avstanden mellom kolben og vifta. Dersom den er for nær så greier ikke vifta å starte, for stor avstand kaster magneten ut.

EDIT: Svarte på to poster, er nå quotet
 
Høres ut som magnetene (både på røreren og selve rørepinnen) er så kraftige at de 'låser' vifta, selv om det høres utrolig ut? Eller kanskje det er så kraftig magnet i rørepinnen at den forstyrrer magnetfeltet i vifta? Hvis det siste er tilfelle, burde det virke bedre med en mindre magnetisk rørepinne, forsøk f.eks med en skrue uten hode (og vann i starteren).
At den blir kastet ut ved større avstand er forståelig, da det ikke er kraftig nok magnetfelt til å holde den på plass.
Men..ve min munn, kanskje man burde krype til korset og kjøpe en rørepinne. ;) Den er gjerne passe magnetisk og dekket av noe slags plast som tåler koking og som ikke skraper opp kolben...
 
Det er nok det som skjer når avstanden er for liten. Alt er låst, men vifta kan skyves i gang. Vi har justert avstanden slik at den ikke låses eller kaster ut rørepinna. Denne er forresten ikke en magnet, men laget av noe stangstål og trukket med plast/gummi. Beklager dersom jeg gav inntrykk av at den var en magnet. De gamle rørepinnene våre er magneter, deriblant ei slik hvit pinne som er beregnet til formålet.
 
OK, dette vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at en god rørepinne bør ha minst mulig masse, men likevel reagere på magnetisme. Da vil den ha større tendens til å holde seg i magnetfeltet og ikke kastes ut. Det er muligens derfor kjøpte rørepinner er en magnet (sikkert svært liten), trukket med mye lett kunststoff (for å lage et visst volum).
 
Dag skrev:
OK, dette vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at en god rørepinne bør ha minst mulig masse, men likevel reagere på magnetisme. Da vil den ha større tendens til å holde seg i magnetfeltet og ikke kastes ut. Det er muligens derfor kjøpte rørepinner er en magnet (sikkert svært liten), trukket med mye lett kunststoff (for å lage et visst volum).

Det er mulig at du har rett i dette. Vi fikk i alle fall ikke disse små magnetiske rørepinnene til å henge fast når turtallet på vifta ble for stort. Små rørepinner i store kolber krever mye hastighet for å lage en vortex. Med ei slik kjøpt "plastpinne" så ble det en liten vortex på den forholdsvis lave hastigheta den kunne kjøres på, men denne ble helt dekket av skum når starteren begynte å gå. Med en kraftig vortex så slåes Co2 ut veldig effektivt slik at det ikke skummer så mye. Det er i alle vår teori, og vi har også sett det i praksis. Da den nye rørepinna ble testet var det på en oppitchet starter der det var ca 2,5-3L volum. Røreren dro vortexen helt ned, og det ordentlig "freste" av starteren. Jeg måtte kile hele oppsettet fast så kolben ikke skulle vibrere seg av vifta. Dette var på ei wit-gjær som er kjent for å skumme mye.
 
Gahr: Har du kjørt den med full 5-literskolbe. Hvis den drar så mye uten problemer, har du gjort et røverkjøp!

Ja, nesten. Jeg fylte på drøyt fire liter vann, og det ble fint smilehull og god sirkulasjon. Vørter er kanskje litt tyngre å røre, men jeg tror det går bra. Uansett - er skikkelig røverkjøp! Anbefales alle som ikke synst det mer artigst å bygge selv...
 
Beant skrev:
Da det holdt på å galt hadde vi vifta koblet rett i veggen. Ellers har vi brukt å seriekoble vifta med ei lyspære for å redusere effekten på den.

En motor er en enkel innretning, når den får den spenningen den skal ha og roterer med det oppgitte turtall, hvis ikke blir den komplisert. Hvis turtallet går ned med den oppgitte frekvensen, 50 HZ kan den lett produsere varme, mer korekt så blir ikke den opptatte efekten fra nettet til mekanisk energi men istedet til varme og det er den ikke laget for.
Det er ikke feil å kjøre en motor på lavere spenning enn den er beregnet for men det kreves mere data fra den mekaniske belastningen som er tilkoblet så den ikke overstiger den efekten motoren da leverer ut på akslingen for da brenner den opp.

Eks. vil en 6 KW. motor/badstuovn fra Sveriege bare yte 2 Kw. i Norge fordi de kjører med 400 V og vi med 230 V
 
Vi er vel kansje enige her. Å begrense motoren med ei pære på 15W vil jo gi at kretsen aldri kan trekke over 15W. Pæra tar mye av dette, motoren litt, så den bremses en del.

Ellers så er jeg usikker på type motor, men antar det ikke er snakk om synkron/assynkron. Disse er jo styrt av frekvens og vil ikke tillate en reduksjon i turtall uten at strømmen øker veldig (helt til den brenner opp). Slike motorer har jo oppgitt et maks effektforbruk ut fra hvor kraftig dimensjonert viklingene er og hvor effektivt varme kan fjernes. De kan i korte intervaller belastes mye høyere enn oppgitt uten at turtall reduseres.

Å kjøre en assynkronmotor på lavere spenning vil vel gi samme effekt/brent motor? Det er jo frekvensen som bestemmer turtall, så dersom frekvens er lik og last er lik så vil motoren bare kompensere for lavere spenning ved å øke strømforbruk (helt til den eventuellt selvantenner  ;D )
 
Beant skrev:
Vi er vel kanskje enige her. Å begrense motoren med ei pære på 15W vil jo gi at kretsen aldri kan trekke over 15W. Pæra tar mye av dette, motoren litt, så den bremses en del.

Ellers så er jeg usikker på type motor, men antar det ikke er snakk om synkron/assynkron. Disse er jo styrt av frekvens og vil ikke tillate en reduksjon i turtall uten at strømmen øker veldig (helt til den brenner opp). Slike motorer har jo oppgitt et maks effektforbruk ut fra hvor kraftig dimensjonert viklingene er og hvor effektivt varme kan fjernes. De kan i korte intervaller belastes mye høyere enn oppgitt uten at turtall reduseres.

Å kjøre en assynkronmotor på lavere spenning vil vel gi samme effekt/brent motor? Det er jo frekvensen som bestemmer turtall, så dersom frekvens er lik og last er lik så vil motoren bare kompensere for lavere spenning ved å øke strømforbruk (helt til den eventuellt selvantenner  ;D )

Jeg henviser bare til asykron/induksjon/kortslutningsmotor.
Strømmen i en slik motor er inversproposjonal med tutrtallet,

Eks. em 100 w motor.
100 % turtall (pull up) 0 % strøm, men da skjer det heller ingenting.
95 % turtall = 15 % strøm som er ca den normale driftstrøm, bruker du en turteller og skjekker det er du ganske sikker.
0 % turtall gir 100 % strøm, 7 ganger driftstrøm, da står den i ro og brenner fort opp.

Hovedregelen er da at holder den påstemplet turtall selv med redusert spenning og belastning gjør den jobben den er i stand til.
 
Dette er et emne jeg VET du har god peiling på  :amen: , så jeg ønsker ikke på noen måte å kverulere.

Vet du hvilken motor det er snakk om på disse viftene? Jeg tror ut fra observasjoner at det ikke er assynkron. Grunnen er at vifta kan stoppes ganske lenge uten at det blir overopphetet. Har som tidligere nevnt at vi justerte avstanden for nært og vifta ikke startet. I feilsøkingen her så sto vifta ganske lenge uten at den ble merkbart varm. Det er dessuten lett å bremse vifta (for lett for at det skulle være en assynkronmotor?).


jeg har ganske god erfaring med de litt større utgavene av assynkronmotorer fra jobb. Har en gang under trykkprøving av et hydraulikkanlegg kvalt en 110KW motor. Den gikk og gikk og gikk, for så å plutselig bare sakke helt av. Trykket ble da øket gradvis, og sikringene slo ikke ut (de var vel justert helt i hytt og pine, oppstart av annlegget). Jeg har også prøvd å starte en 90KW der den var koblet feil vei i 3-kant. Da smalt det godt  ;D Litt artige minner.
 
Det er i hovedsak asykronmotorer som brukes, borrmaskine, sentrifuger, startmororere er motorer som trenger høyt startmoment eller høyt turtall og er da som regel sleperingsmotorer.
Men, en motor kan være bygd for å kunne stå endel i ro, eller bare være overdimensjonert, men ALLE motorer som står iro vil brenne tilslutt m.m. det er bygd kjøling for det, nettopp fordi all opptatt energi blir til varme og en motor er som regel ikke en varmovn.
Hvor lang tid den kan stå iro er variabelt og jeg kan ikke gi noen fasit på det.
Å låse rotoren og sette på en lav vekselspenning er en metode for tørking av motorer.

Jeg har uanstendig mange timer på logging av spenning og strøm til motorer (500 V variasjon i 660 volts anlegg)
koblet om 400 V motorer som har gått i titalls åt på 230 V
og teorien som sier at det blir slik.

Største missforståelse innen elektroteknikk er at senker du spenningen øker strømmen, eller at en motor er så inteligent at senker du spenningen tar den bare mer strøm.

En motor som blir koblet i 400 V men som skulle vert koblet i 230 V får for lav spenning, dermed blir strømmen lavere og det innstilte motorven vil dermed ikke løse ut med resultatet at den brenner opp.

Tilslutt, ser ingen kverrulering  :)
 
Tore B. skrev:
Jeg mottok min magnetrører fra www.stirplate.com i går, og har testet den ut på mine to Erlenmeyer-kolber på 3 og 5 liter. Den fungerer glimrende! Ei PC-vifte er bygget inn i en plastboks, med et kretskort og en skrue for å justere hastigheten. Meget bra!

Jeg betalte $39.95 pluss $26.50 for frakt, totalt $66.45, altså bare rundt 370 kroner. Dette er et røverkjøp! Jeg droppet strømforsyningen, men fikk i stedet med tre magnetpinner. På jobben fikk jeg tak i en avhendet strømforsyning for forrige generasjons IBM bærbar PC, som yter 16 volt likestrøm. Den passet perfekt, både i når det gjaldt kontakten og strømspenningen.

Jeg skal propagere opp to pakker Wyeast gjær til helgens brygging (60 liter pils og 40 liter Pale ale, deler mesken i to separate kokekar). Gleder meg til å se om jeg får mer gjær enn tidligere, og om gjæringen blir raskere og bedre.

Bestilte også en slik en i går. Gleder meg til å se resultatet. Har problemer med å få skikkelig utgjæring. Kanskje dette kan hjelpe på.
 
ah, flere som bruker nesten samme domene, jeg bestilte nå en magnetrører herifra:
http://www.stir-plate.com/index.htm
eller, det vil si, måtte betale den her:
http://www.towercooler.com/index.php?option=com_content&view=article&id=65&Itemid=80 Kjøpte den største, ifall jeg har behov for det :), det er forøvrig samme karen som driver www.kegkits.com som driver de to andre webstedene, ser ut som dette er noe stødigere bygg enn vifte+spenningsregulator triksene som benyttes i flere slike selvlagde rørerne.

Siden jeg kjøpte dette fra usa, så må jeg her også lette opp en transformator da, 9-12vdc, 500mah, med + i senter, men det er vel grei skruring å finne tenker jeg.
 
khs skrev:
Jeg bestillte nettop en stir-plate 3000.
Har du fått testet den ut enda?

Bare med et norgesglass med vann :), de magnetene som fulgte med fungerte best i forhold til andre jeg har kjøpt tidligere.
Jeg må bare skaffe meg kolber så jeg har noe med jevn bunn, norgesglass eller hva man skal kalle kopiene har ujevn bunn så det hender magneten kastes ut,men ellers fungerer dette kjempebra.

Strømforsyning: jeg kjøpte denne: http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=158069889 Varenummer 32-6320, den på 12V, og en sukkerbit, klippa ledningen og snudde.
 
De har også strømforsyninger som har polvending direkte, så slipper du å klippe kablen.  :ilike:
 
Roger skrev:
De har også strømforsyninger som har polvending direkte, så slipper du å klippe kablen.  :ilike:
Har ikke funnet noen med bryter, bare sånne med løse dingser i tuppen, og de liker jeg ikke, fordi jeg roter bort tuppene, tror jeg har noen slike liggende.
Skal ved anledning klemme på presshylser og krympeplast, så blir dette permanent.

Hadde man kunne demontert slike så kunne jeg ha lodda om ledningene istedet, men alle slike trafoer er jo helstøpte idag..
 
Tilbake
Topp