Mesking i kjøleboks

[Õllekaru]

Jeg trenger litt hjelp her. Jeg har brygget av og på i flere år, men opplever litt ujevne meskeresultater. Noen ganger forventet utbytte, noen ganger langt lavere. Det er kjedelig å enten trenge å koke vekk en masse vann eller tilsette spraymalt.

Jeg lurer på om jeg gjør noe feil og vil derfor be dere om en step by step gjennomgang av meskeprosessen. Spesielt lurer jeg på hvordan jeg i praksis skal håndtere steg to, dvs det høyere temperaturtrinnet. Skal jeg tømme ut mesken fra første runde og så fylle på med vann? Eller skal jeg fylle på med nytt hetere vann for å komme i høyere temperatur? Jeg og beersmith kommer ikke altid til enighet her heller, hva skal jeg bruke i programmet for å beregne temperaturer. Skal jeg røre underveis? Trenger jeg å resirkulere, og holder det i så fall å gjøre manuelt med en kanne, i så fall når? Vennligst ikke skriv skyllevann, utmesk, etc uten å beskrive hva det er, når det brukes eller hvordan det foregår.

Jeg knuser med en monstermill mm2 pro (tror jeg), mesker i en kjøleboks på 50 liter med en hjemmelaget manifold av kobberrør (akkurat denne tror jeg skal fungere brukbart Jeg har valgt denne løsningen fordi den er enkel (hvertfall etter sigende), og baseres på lite elektronikk og mekanikk og rengjøring.

Planlegger bryggedagen innen kort og håper å kunne sette igang bedre forberedt

 

[Jørgen E]

Hei!

Kjøleboks er knall
Selv gått fra kjele med meskepose(BIAB) og kompakt brygger BB30 til kjøleboks.

Har ikke helt kjørt inn systemet da jeg ikke har bryggeromet på plass og overgangen fra BB30 til kjøleboks medførte at alle notater og vannberegninger blir noe off.

Selv bruker jeg lite bryggeprogram til annet enn bitterhetberegning.

Bryggedagen går i korte trekk på følgende vis.

Varme vann til over ønsket mesketemp, sånn at jeg får ønsket temp når maltet tilsettes. Her må det prøves og feilies litt.

Bruker 2.8l vann pr kg malt i første runde.
Rør godt inn første 10minuttene, deretter noen gode rørerunder hver kvarter i 1 time.

Deretter sirkulerer jeg 2 og 2 liter fra krana i bunnen og over maltet med et 3litersmål. Holder på til vørteren er klar.

Deretter tømmer jeg ut vørteren i kokekjelen.

Tilsetter så vann til skylling samme metode som runde 1, bare 78grader varmt vann (litt varmere, pga varmetapet da boksen er noen og 60.)

Her bruker jeg ca formel (kokevolum - vørtermengde du helte av i runde 1.)

Rører god og vel i 5minutter, lar det stå i 15-20min.

Sirkulerer på nytt til vørteren er klar og grumsefri med litermål.

Heller så av vørteren rolig over i kokekjelen.

Pleier å føre til forutsigbare resultater.

Video til inspirasjon:

 

[loebrygg]

Du kan heve tempen i mesken ved å tilsette kokende vann

 

[Jørgen E]

Eller ved dekoksjon,
Ta ut en del av mesken for å så å koke denne i en kjele og helle tilbake.

Jeg har aldri gjort dekoksjonsmesk i noen av mine brygg, men har stegmesket da jeg brygget i BB30'n.

Husk å trekke fra vannet du tilsetter for å varme mesken fra skyllevannet, ellers blir det enten lavere utbytte men mer øl eller en lengre bryggedag grunnet økt koketid.

Slik min bryggedag er nå som småbarnsfar. så er det enkelhet som står i fokus.
Og her må jeg si at kjøleboks er det enkleste, både hva gjelder mesking, men også utføring av bryggedag. Kompakt bryggere er mye mikk, og kurver som må løftes, mye gris blir det også.
I hvertfall for undertegnede.

Håper noe gav svarene du ønsket.

 

[loebrygg]

Er alle som brygger små barnsfedre nå om dagen,
har et innrykk av det
Uten om meg og Finn selvfølgelig, men det gjennspeiles vel i antall innlegg

 

[PetterL]

Er alle som brygger små barnsfedre nå om dagen,
har et innrykk av det
Uten om meg og Finn selvfølgelig, men det gjennspeiles vel i antall innlegg

Svar skyldig

 

[YngveKL]

Jeg ønsker også en "rask" bryggedag, men jeg koser meg også med brygginga. Ser noen skriver at de har gått fra biab til kjøleboks... Hvordan kan det speede opp bryggingen da?

 

[msevland]

Alt bryggeutstyr kan effektiviseres mht tid.
Vanligste forbedring er alt som skjer mellom ‘hovedstegene’. Montering / demontering, oppvarming, skylling / transport av vørter mellom kjeler, og nedkjøling.

Oppmontering gjøres lettest ved å ha et eget bryggerom, som de fleste ikke har. Utstyr lagret nær bryggestedet avhenger ofte av partnerens innstilling til hobbyen og av bo-situasjonen.

Oppvarming med flere varmekilder er nyttig. Eksempelvis en dyppvarmer kjørt fra en annen strømkurs. Enkelt, rimelig, og tar lite ekstra plass. Denne kan også kjøres i en kjøleboks for å heve temperatur.

Mesk tar den tiden den tar, selv om jeg ser flere som kutter i meske og/eller koketid. Malten er bedre tilpasset kortere tid nå enn for 15 år siden.

Jeg batchsparger, og føler det går raskere.

Nedkjøling går raskere med stor kjøler og ved sirkulasjon av vørter i kokekjelen. Står vørteren stille, tar det unødig lang tid.
Skal jeg spare tid, bruker jeg både motstrøms- og spiralkjøler samtidig.

Vask og rydd gjennom hele bryggedagen. Du bør kun ha kokekaret igjen når bryggingen er ferdig. Gode prosesser og rutiner sparer rydde- og vasketid etter endt bryggedag

Barneforeldre
Kjøleboks har mange gode egenskaper mht at du alltid kan gå fra utstyret uten å tenke på slanger som løsner, stuck mash eller annet.

Helt sikkert flere ting man kan gjøre

 

[Finn Berger]

Jeg trenger litt hjelp her. Jeg har brygget av og på i flere år, men opplever litt ujevne meskeresultater. Noen ganger forventet utbytte, noen ganger langt lavere. Det er kjedelig å enten trenge å koke vekk en masse vann eller tilsette spraymalt.

Jeg lurer på om jeg gjør noe feil og vil derfor be dere om en step by step gjennomgang av meskeprosessen. Spesielt lurer jeg på hvordan jeg i praksis skal håndtere steg to, dvs det høyere temperaturtrinnet. Skal jeg tømme ut mesken fra første runde og så fylle på med vann? Eller skal jeg fylle på med nytt hetere vann for å komme i høyere temperatur? Jeg og beersmith kommer ikke altid til enighet her heller, hva skal jeg bruke i programmet for å beregne temperaturer. Skal jeg røre underveis? Trenger jeg å resirkulere, og holder det i så fall å gjøre manuelt med en kanne, i så fall når? Vennligst ikke skriv skyllevann, utmesk, etc uten å beskrive hva det er, når det brukes eller hvordan det foregår.

Jeg knuser med en monstermill mm2 pro (tror jeg), mesker i en kjøleboks på 50 liter med en hjemmelaget manifold av kobberrør (akkurat denne tror jeg skal fungere brukbart Jeg har valgt denne løsningen fordi den er enkel (hvertfall etter sigende), og baseres på lite elektronikk og mekanikk og rengjøring.

Planlegger bryggedagen innen kort og håper å kunne sette igang bedre forberedt

Så lenge du standardiserer framgangsmåten din, slik at du gjør det samme på den samme måten hver gang, skulle ikke resultatene dine variere. Du skulle altså få den samme meskeeffektiviteten hver gang. Jeg synes batch sparging er greit. Hvordan du går fra temperatursteg til temperatursteg spiller egentlig ingen rolle. Velg det som er praktisk i hvert enkelt tilfelle. (Det påvirker ikke utbyttet, men kan kanskje påvirke gjærbarheten litt.)

Vær dog oppmerksom på at meskeeffektiviteten alltid vil variere med mengden malt du bruker, altså med hvor høy OG du sikter deg inn mot. Høyere OG = lavere meskeffektivitet. Den vil synke med ca. 2,5% for hver 0.005 økning i OG.

Vær også oppmerksom på at at størrelsen på korna til ulike kornsorter varierer. Hvis du har litt romslig innstilling på kverna di, vil alt annet enn vanlig bygg (Maris Otter har litt mindre korn enn vanlig bygg) bli dårlig kverna. Dermed vil du kunne oppleve dårlig utbytte når du bruker hvetemalt, rug eller havre. (Havre krever at du stiller kverna spesielt trangt, men havremalt er ikke så vanlig.) Jeg har gått ned til 1.0 mm, og det funker bra.

Jeg bruker disse to kalkulatorene:
Til beregne oppskriftene: All Grain OG, FG, ABV Calculator - Brewer's Friend I denne må du legge inn meskeeffektiviteten din i ruta for "efficiency". Og meskeeffektiviteten finner jeg med denne (velg "pre-boil efficiency", som svarer til norsk "meskeeffektivitet"): Brewhouse Efficiency Calculator - Brewer's Friend

Etter noen brygg hvor du sjekker meskeeffektiviteten, vil du antakelig ha fått et greit begrep om hvor meskeeffektiviteten din ligger, og du trenger ikke bekymre deg mer om den.

 

[Jørgen E]

Enkelhet I al hovedsak.
Mindre søl da du slipper meskepose etc. Mindre løfting. Trenger heller ikke følge så nøye med på temp etc under mesking da varmetapet er svært lavt ift kjele.

I tid er det nok ikke stort å spare på BIAB, vs Kjøleboks,
Men du kan starte kokeprosessen når du starter skyllingen (batch sparge) så knepper jo inn et lite kvarter der da.

Så bare tømme hele mesketønna i komposten, spyle over med hageslangen, og gi den en kjapp vask med oppvaskkosten på vei inn igjen, og da nærmer vi oss kok.

Pleier å kun ha kjele og spiralkjøler som skal vaskes når vørteren går i gjæringsbøtta.

Jeg ble fort lei av det kontinuerlige vedlikeholdet av mesketemp og utfordringene med maltrør med dårlig plass.

Samt at jeg kan brygge oftere om jeg kan være av og på under bryggingen.

 

[Finn Berger]

Jeg burde kanskje kommentere det med "standardisering av framgangsmåte" litt.

Utbyttet du får påvirkes absolutt mest av skyllemåten, og dernest av mesketid og -temperatur. Men også kverningsgrad, ph og mesketjukkelse spiller en viss rolle. De to siste kan du i praksis se bort fra, og kverningsgrad spiller heller ikke noen viktig rolle så lenge alt maltet er knust skikkelig. (Men finere knusing gir nok et poeng eller to om du stiller kverna trangt nok.)

Tid burde egentlig ikke spille noen rolle så lenge du bare mesker lenge nok til å få full konversjon, men gjør du ikke det, kan du sjølsagt få dramatisk dårligere utbytte. (Veldig lange mesketider kan gi litt mer utbytte, men det er så lite at det ikke gir mening.)

Temperatur påvirker først og fremst gjærbarheten, men du må også ta hensyn til at stivelsen må gelatiniseres for å kunne konverteres til sukker, og der er temperatur viktig. De store stivelseskornene, som utgjør 90% av stivelsen i bygg, krever at du går opp til 65 grader for at alt skal gelatiniseres. De resterende 10%, som finnes i form av mindre stivelseskorn, må du over 70 grader for å komme til (og alt blir ikke gelatinisert før ved 94 grader, og dit skal du ikke). Utbyttet vil altså øke noe om du legger inn et steg på 70-72 grader og/eller et utmesksteg på 76-78 grader. Men dette spiller egentlig liten rolle, siden det du får, er ugjærbart sukker (dekstriner), og det påvirker hverken smak eller munnfølelse.

Det er greit å kjenne til den mulige betydningen av disse faktorene. De påvirker det vi kaller konversjonseffektiviteten, altså hvor effektivt du klarer å få omdannet stivelsen til sukker. Men om du ikke gjør noe direkte galt, vil den ikke kunne variere mye.

Det som virkelig betyr noe, er hvor mye av det sukkeret som du har klart å produsere, som blir med over i kokekjelen. Det er det vi kaller meskeeffektivitet*. To ting betyr noe:

• hvor mye væske (vørter) som blir igjen i meskekjelen, og som kastes
• hvor mye sukker det er igjen i den væsken som kastes

Egentlig kan du få 100% meskeefffektivitet på en veldig enkel måte: Du kan koke hele mesken. Det går faktisk an å gjøre det, men det er et par grunner til at det ikke er å anbefale, så det glemmer vi.

Det første punktet kan du gjøre noe med gjennom å sørge for at det er minst mulig dødrom i meskekaret ditt. Om du har ei rist eller en falskbunn, vil det alltid bli stående igjen noe væske der, som ikke blir tappet ut. (Jeg beregner f.eks. et tap på 2 liter her.) Du kan også prøve å klemme ut væske av masken (det brukte maltet), sånn at det blir et mindre tap på den måten. (Normalt vil en gjerne beregne et tap på 1 liter per kg malt. Jeg gidder ikke holde på med å klemme ut væske av masken, og dermed stemmer det ganske bra.)

Det andre punktet avgjøres av skyllemetoden.

Hvis du mesker med hele volumet av vann, og så bare tapper ut til slutt, snakker vi om "ikke skylling" ("no sparge"). Det er det minst effektive. Du vil vanskelig få mer enn litt over 70% meskeffektivitet på denne måten (gitt en OG på +/- 1.045).

Mye mer effektivt er "partiskylling" ("batch sparging"). Det består i å meske med bare en del av vannet, tappe ut, og så fylle på nytt vann og tappe ut igjen etter noen minutter. Du kan gjøre dette med en eller flere ekstra tappinger, men det vanlige er bare en. Du bør beregne vannbruken slik at du tapper ut like mye i hver tapping. Du bør få en effektivitet på over 80% med partiskylling, kanskje opp mot 85%. Partiskylling er enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe feil.

Mest effektivt er "kontinuerlig skylling" ("fly sparging"). Du mesker med en del av vannet, og setter av resten til skylling. Skyllinga foregår ved at du begynner å tappe ut samtidig som du tilfører skyllevannet i nøyaktig samme takt som du tapper ut. Du må passe på å ikke skylle for fort (maks en liter per minutt), og vannet må tilføres forsiktig, så det ikke forstyrrer "maltsenga", som fungerer som et filter, eller lager kanaler gjennom den. Her er det fort gjort å gjøre noe feil, og dermed vil du kunne redusere utbyttet vesentlig. Men gjort riktig, kan du få et utbytte på rundt 90%. (Men du kan drive jakten på høyt utbytte for langt gjennom å skylle med for mye vann, hvilket kan resultere i at du trekker ut tannin og får et astringent øl.)

Siden det er skyllemetoden som pårvirker effektiviteten mest, er det den det er viktigst å standardisere. Det er vel den enkle oppsummeringa av dette foredraget.

* Strengt tatt er meskeeffektivitet konversjonseffektivitet + tømme-/skylleeffektivitet.

 

[msevland]

Et lite tips i tillegg til Finn sin fine gjennomgang. Kompaktbryggere hvor du hever maltrøret kan ikke brukes til kontinuerlig skylling. Det er en merkelig mellomting mellom no- / batchsparge / kontinuerlig skylling, og gir ofte et uforutsigbart utfall siden det er enkelt å skape ‘skylle kanaler’.
Dersom man ikke hever røret, kan alle teknikker benyttes.

 

[loebrygg]

liker å ha det gamle profilbildet ditt tilbake @msevland , det andre var litt inkognito

 

[Õllekaru]

Jeg burde kanskje kommentere det med "standardisering av framgangsmåte" litt.

Utbyttet du får påvirkes absolutt mest av skyllemåten, og dernest av mesketid og -temperatur. Men også kverningsgrad, ph og mesketjukkelse spiller en viss rolle. De to siste kan du i praksis se bort fra, og kverningsgrad spiller heller ikke noen viktig rolle så lenge alt maltet er knust skikkelig. (Men finere knusing gir nok et poeng eller to om du stiller kverna trangt nok.)

Tid burde egentlig ikke spille noen rolle så lenge du bare mesker lenge nok til å få full konversjon, men gjør du ikke det, kan du sjølsagt få dramatisk dårligere utbytte. (Veldig lange mesketider kan gi litt mer utbytte, men det er så lite at det ikke gir mening.)

Temperatur påvirker først og fremst gjærbarheten, men du må også ta hensyn til at stivelsen må gelatiniseres for å kunne konverteres til sukker, og der er temperatur viktig. De store stivelseskornene, som utgjør 90% av stivelsen i bygg, krever at du går opp til 65 grader for at alt skal gelatiniseres. De resterende 10%, som finnes i form av mindre stivelseskorn, må du over 70 grader for å komme til (og alt blir ikke gelatinisert før ved 94 grader, og dit skal du ikke). Utbyttet vil altså øke noe om du legger inn et steg på 70-72 grader og/eller et utmesksteg på 76-78 grader. Men dette spiller egentlig liten rolle, siden det du får, er ugjærbart sukker (dekstriner), og det påvirker hverken smak eller munnfølelse.

Det er greit å kjenne til den mulige betydningen av disse faktorene. De påvirker det vi kaller konversjonseffektiviteten, altså hvor effektivt du klarer å få omdannet stivelsen til sukker. Men om du ikke gjør noe direkte galt, vil den ikke kunne variere mye.

Det som virkelig betyr noe, er hvor mye av det sukkeret som du har klart å produsere, som blir med over i kokekjelen. Det er det vi kaller meskeeffektivitet*. To ting betyr noe:

• hvor mye væske (vørter) som blir igjen i meskekjelen, og som kastes
• hvor mye sukker det er igjen i den væsken som kastes

Egentlig kan du få 100% meskeefffektivitet på en veldig enkel måte: Du kan koke hele mesken. Det går faktisk an å gjøre det, men det er et par grunner til at det ikke er å anbefale, så det glemmer vi.

Det første punktet kan du gjøre noe med gjennom å sørge for at det er minst mulig dødrom i meskekaret ditt. Om du har ei rist eller en falskbunn, vil det alltid bli stående igjen noe væske der, som ikke blir tappet ut. (Jeg beregner f.eks. et tap på 2 liter her.) Du kan også prøve å klemme ut væske av masken (det brukte maltet), sånn at det blir et mindre tap på den måten. (Normalt vil en gjerne beregne et tap på 1 liter per kg malt. Jeg gidder ikke holde på med å klemme ut væske av masken, og dermed stemmer det ganske bra.)

Det andre punktet avgjøres av skyllemetoden.

Hvis du mesker med hele volumet av vann, og så bare tapper ut til slutt, snakker vi om "ikke skylling" ("no sparge"). Det er det minst effektive. Du vil vanskelig få mer enn litt over 70% meskeffektivitet på denne måten (gitt en OG på +/- 1.045).

Mye mer effektivt er "partiskylling" ("batch sparging"). Det består i å meske med bare en del av vannet, tappe ut, og så fylle på nytt vann og tappe ut igjen etter noen minutter. Du kan gjøre dette med en eller flere ekstra tappinger, men det vanlige er bare en. Du bør beregne vannbruken slik at du tapper ut like mye i hver tapping. Du bør få en effektivitet på over 80% med partiskylling, kanskje opp mot 85%. Partiskylling er enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe feil.

Mest effektivt er "kontinuerlig skylling" ("fly sparging"). Du mesker med en del av vannet, og setter av resten til skylling. Skyllinga foregår ved at du begynner å tappe ut samtidig som du tilfører skyllevannet i nøyaktig samme takt som du tapper ut. Du må passe på å ikke skylle for fort (maks en liter per minutt), og vannet må tilføres forsiktig, så det ikke forstyrrer "maltsenga", som fungerer som et filter, eller lager kanaler gjennom den. Her er det fort gjort å gjøre noe feil, og dermed vil du kunne redusere utbyttet vesentlig. Men gjort riktig, kan du få et utbytte på rundt 90%. (Men du kan drive jakten på høyt utbytte for langt gjennom å skylle med for mye vann, hvilket kan resultere i at du trekker ut tannin og får et astringent øl.)

Siden det er skyllemetoden som pårvirker effektiviteten mest, er det den det er viktigst å standardisere. Det er vel den enkle oppsummeringa av dette foredraget.

* Strengt tatt er meskeeffektivitet konversjonseffektivitet + tømme-/skylleeffektivitet.

Her tror jeg at jeg kan begynne å rette opp mine kunskapshull.

Loebrygg foreslo å tilsette kokende vann for å komme opp i temp. Beersmith foreslår en vanntemp på 105 grader, noe som høres vanskelig ut. Hva kalles denne metoden, når temperaturen økes uten foregående avtapping?

Partiskylling er nok metoden jeg har prøvd å benytte meg av. Resirkulerer jeg noe av vannet i det hele tatt? eller tapper jeg det bare av? Før den andre tappingen, rører jeg noe da noe i maltsengen? Du foreslår 80-85% effektivitet. Jeg mener oppskriftene jeg bruker legger opp til effektivitet på rundt 75, og det er altså denne jeg klarer å skyte langt under...

Grunnen til at jeg i det hele tatt blander in beersmith er vel egentlig for å vite ca hvilken temp jeg skal ha på vannet jeg tilfører.

Kontinuerlig skylling høres jo og interessant ut, men kanskje jeg skal prøve å mestre og stabilisere partiskyllemetoden først.

Takk for alle innspill, jeg fortsetter å lese og tenke litt, så avlegger jeg rapport etter bryggedag.

 

[Õllekaru]

Er alle som brygger små barnsfedre nå om dagen,
har et innrykk av det
Uten om meg og Finn selvfølgelig, men det gjennspeiles vel i antall innlegg

Jeg tror jeg tilhører kategorien store barnsfedre

 

[Jørgen E]

Partiskylling/batchsparging på 1-2-3

1. Før du tapper av 1. Runde med mesk (typisk 65-67grader i 1time med litt god røring nå og da, men ikke siste 15min.)
Tapp så av en liter eller to i slengen og hell tilbake over maltet. Gjør dette til vørteren er klar og fri for maltrester

2. Tøm så av vørteren over i kokekaret eller et gjæringskar.
Du har ikke falskbunn, så du trenger ikke bekymre deg for vakuum ved for rask avtapping.

3. Skylling - fyll på skyllevann (typisk 79-85 grader).
Ideelt skal du da ha like mye vann som du helte av i pkt 2.
Rør godt i noen minutter, og la det stå i ro i 15-20min.
Resirkuler et par runder til vørteren er klar og tapp så av og kok i vei [emoji106]

 

[Nordlands]

I tid er det nok ikke stort å spare på BIAB, vs Kjøleboks,
Men du kan starte kokeprosessen når du starter skyllingen (batch sparge) så knepper jo inn et lite kvarter der da.

Skjønner ikke hvordan du mener man skal spare noe tid på start av kok med kjøleboks, de fleste starter vel oppvarming til kok når BIAB pose løftes ut fra kokekjele ev. som meg til separat kar for partiskylling?

 

[Jørgen E]

Om du batchsparger og ikke koker i separat kjele, så kan du ikke starte koking før etter du har gjort skyllingen, da kjelen din er full av malt.

Og det er det punktet her jeg synes er mer sølete på BIAB/kompakbrygher, den flyttingen av vørter, og meskepose, og midlertidig gjæringskar.

Jeg har en 20liters kjele til skyllevann. (Trenger ikke rengjøring). Her kommer BB30n til å ta over når jeg flytter inn i kjellerbryggeriet.
Igloo kjøleboks m falskbunn til mesk og en 50liter til å koke i.

Har teste BIAB sikkert 20 batcher, og kompakt brygger 10-15 batcher. med pumper, uten pumpe, og funnet ut at jo mindre dill, mindre vask, og mindre manuell involvering prosessen gir flere bryggedagen i året for meg.
Fint å kunne bidra med litt familiært innimellom slags når man brygger, så får man også mer good will I heimen.

 

[Õllekaru]

Tenkte prøve meg på noe i stil med oppskriften Timewarp som jeg fant hos en av de store distributørene av bryggegods.

Kunne jeg fått en tilbakemelding på hvordan det ser ut? Jeg ble litt usikker da det sto batch sparge with two steps.

Det er mulig at jeg gjør dette altfor innviklet og at jeg ikke trenger å være så nøye med temperaturer volumer slik at det blir likt volum i begge avtappinger? Eller hva tror dere?

 

[Finn Berger]

Her tror jeg at jeg kan begynne å rette opp mine kunskapshull.

Loebrygg foreslo å tilsette kokende vann for å komme opp i temp. Beersmith foreslår en vanntemp på 105 grader, noe som høres vanskelig ut. Hva kalles denne metoden, når temperaturen økes uten foregående avtapping?

Partiskylling er nok metoden jeg har prøvd å benytte meg av. Resirkulerer jeg noe av vannet i det hele tatt? eller tapper jeg det bare av? Før den andre tappingen, rører jeg noe da noe i maltsengen? Du foreslår 80-85% effektivitet. Jeg mener oppskriftene jeg bruker legger opp til effektivitet på rundt 75, og det er altså denne jeg klarer å skyte langt under...

Grunnen til at jeg i det hele tatt blander in beersmith er vel egentlig for å vite ca hvilken temp jeg skal ha på vannet jeg tilfører.

Kontinuerlig skylling høres jo og interessant ut, men kanskje jeg skal prøve å mestre og stabilisere partiskyllemetoden først.

Takk for alle innspill, jeg fortsetter å lese og tenke litt, så avlegger jeg rapport etter bryggedag.

Jeg veit ikke om det er noe eget begrep for det å øke temperaturen ved å tilsette kokende vann. Men jeg bruker denne metoden, ofte kombinert med varme fra induksjonsplate. (Jeg mesker i kjele på induksjonsplate.) Du kan eventuelt kombinere det med en dyppvarmer.

Kokende vann er kokende vann, og temperaturen vil variere med høyde over havet. Ikke noe du kan gjøre med det. Jeg bor på 300 meter, og ligger litt under 100 grader. Du kan bruke denne kalkulatoren for å beregne disse tilsetningene: Mash Infusion and Rest Schedule Calculator - Brewer's Friend

Hvis du ikke kommer opp på 75% effektivitet, er det et eller annet du gjør galt, og i en enkel prosess som din, er det vanskelig å gjøre så mye galt. Den enkleste forklaringa ville være at du kverner altfor grovt. Hva har du stilt mølla di på? Jeg ville ikke kverne på større gap enn 1,2 mm. Men forøvrig: Gå gjennom alle de faktorene som kan påvirke utbyttet. Som sagt tidligere; ingen av de faktorene som påvirker konversjonseffektiviteten vil være viktige så lenge du ikke gjør noe direkte feil.

Det som åpenbart vil bety veldig mye, er om du etterlater mye vørter i meskekaret.

Når du partiskyller, skal du beregne vannbruken slik at du tapper ut omtrent like mye i hver runde. Litt avvik spiller ingen rolle, men større avvik vil påvirke utbyttet negativt til en viss grad.

Jeg har typisk 45 liter totalt, og skal ha 36 liter til kok. Da tapper jeg to ganger 18 liter, og når jeg mesker, har jeg 27 liter til disposisjon. Hvis jeg har 6 kg malt, vil jeg meske inn med 12 liter, fordi det da er lett å røre sammen malt og vann uten å få klumper, og så tilsetter jeg med en gang 6 liter til. Da har jeg igjen 9 liter som jeg kan bruke til å regulere temperaturen med - eller jeg kan eventuelt tilsette alt på en gang hvis jeg ikke skal ha mer enn ett temperatursteg, f.eks. 67 grader. (Det meste kan egentlig meskes greit på 67 grader.) Når jeg har tappa ut 18 liter, tilsetter jeg bare nye 18 liter, som erstatter de jeg tappa ut, og som jeg så etter 10-15 minutter kan tappe ut igjen.

@Jørgen E beskriver ellers prosessen greit. Men pass på når du resirkulerer at du ikke heller vørteren rett ned i maltsenga, fordi du da ødelegger filtreringseffekten den har. Hell via ett eller annet. Jeg bruker ei gammeldags vassause som jeg holder like under overflata på mesken, og så heller jeg fra litermålet ned i den.

Du trenger ikke røre noe ekstra i andre omgang; meskinga er jo ferdig. Bare sørg for å få blanda vann og mesk godt med det samme. Men under meskinga rører jeg et par ganger, i alle fall.