Norbryggs dommerskjema har ikke oppstått i et vakuum. Det er – i likhet med andre slike dommerskjema for vurdering av øl – et forsøk på å tegne et oversiktlig kart over et innviklet terreng. Jeg elsker britiske øl. Og takket være Norbryggs dommerskjema, kan jeg få ølet mitt vurdert objektivt, både opp mot tradisjonen og mot andre som deler mine preferanser. Det er jo strålende!
En stor glede ved å brygge selv er at man går inn i en mangehundreårig tradisjon der bryggere har eksperimentert, testet og kommet fram til svært mange ulike varianter av øl med lokal og nasjonal forankring. Dette er ikke «mainstream», det er kultur! Og som med de fleste andre kulturuttrykk, så er det alltid noen som innbiller seg at de kan være nyskapende uten grep om tradisjonen.
Jeg kan forstå at noen savner en «åpen klasse» i flaskekonkurranser, men da møter man straks på skillet mellom objektiv og subjektiv bedømmelse. Objektiv bedømmelse krever et felles sett av kriterier som i størst mulig grad utelukker subjektivitet, mens subjektiv bedømmelse krever et stort antall bedømmelser/dommere for å minimere tilfeldige variasjoner. Dette har Norbrygg og de fleste andre skjønt, og derfor avholdes det både flaskekonkurranser og konkurranser av typen publikums favoritt.
Et dommerskjema er forøvrig ikke hugget i stein. Når noen kommer opp med noe nytt som faktisk er godt, så blir det gjerne lagt merke til blant andre bryggere. Andre bryggere begynner å kopiere og variere dem, og bryggepuber og mikrobryggerier følger etter. Og vips så har man en ny stil som kan defineres og inkluderes i dommerskjemaet. Det skjer stadig vekk (litt for ofte vil noen si) med BJCP sitt skjema.