1. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Lær mer.
  2. Hei der Gjest, bli medlem ved å gå til medlemsregistreringen
    Fjern notisen

Nybegynnerfeil ved måling av FG

En tråd i 'Brygging' startet av Oygras, 20 Jun 2019.

  1. Oygras

    Oygras
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Ohoi!

    Flasket mitt andre øl i kveld, et Captain's red ale bryggesett fra vestbrygg. Oppskriften indikerer OG 1.047 og FG 1.012. Da jeg tappet over fra kok til gjæringsbøtte målte jeg OG 1.047, og var selvfølgelig i ekstase over dette. Ved flasking derimot - FG 1.024...
    I ettertid innser jeg det. I det kaoset som oppstår når urutinerte meg skal passe på at ferdig gjæret øl får minst mulig oksygen over i bøtten med sukkerlake (en bøtte som forøvrig lekker, så her må det raskes på for å få mest mulig øl på flaske og minst mulig alle andre steder), har jeg glemt å fylle opp målebegeret for måling av FG. Jeg fylte det derimot etter karboneringssukkeret var blandet i ølet og det var på vei i flaskene. Jeg lærer heldigvis aller best av mine feil, så dette skal nok sitte til neste gang!

    Spørsmålene jeg sitter igjen med nå er; går det an å kalkulere tilbake til korrekt fg? Noen nyskjerrige vitenskapssjeler der ute som har prøvd å måle både før og etter karboneringssukker på gøy for å se hvor stor forskjell dette utgjør? Er det sannsynlig at dette avviket i FG kommer kun av denne målefeilen, eller snakker vi ufullstendig gjæring i tillegg? Om dette ikke kan forklare hele måleavviket, er det stor sjangs for at dette sukkeret setter i gang gjæringen igjen og sprenger flasker, badekar og hele huset?

    Ekstraopplysning:
    21 liter øl
    6 gram per liter karboneringssukker (126 g) blandet ut og kokt i ca 3 dl vann
     
    #1 Oygras, 20 Jun 2019
    Sist redigert: 21 Jun 2019
  2. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bruker du denne kalkulatoren finner du ut at 126 gram sukker i 21 liter gir en økning i egenvekta på 0.002.

    Sukkeret er ikke forklaringa på den høye FG'en, altså.

    Dette høres potensielt skummelt ut. Hvis ølet var merkbart søtt, er det skummelt. Hvis ikke, er det mulig du har bommet på mesketemperaturen, og mesket for høyt. Da får du en mindre andel gjærbart sukker, og høyere FG - uten at ølet nødvendigvis vil kjennes søtt ut. I I så fall er det ingen krise; du får bare mindre alkohol - og det er jo nærmest sunt;).

    En annen mulighet er at du ikke har fått blandet ut sukkerlaken ordentlig, og har målt en del av ølet med høy konsentrasjon, mens andre deler har tilsvarende lav konsentrasjon. Det er også en sikker oppskrift på flaskebomber. Om du kan skille ut ei flaske som er tappet tidlig, og ei som er tappet seint, kan du jo åpne og sjekke om de smaker likt.

    Siden det er vanskelig å vite hva som er skjedd nå, ville jeg satt flaskene på badet eller et annet sted der det er et gulv som tåler søl, dekket det godt til, og håpet det beste.

    Det er en enkel måte å gardere seg mot dette her på, og det er å ikke tappe opp før du har to målinger med et par dagers mellomrom som viser det samme. Så neste gang ... :).
     
  3. Oygras

    Oygras
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Takk for svar, Finn! :)
    Smakte på det, og det bærer ikke preg av å ha den sterke sødmen som vørteren gjerne har. Smakte ganske bra, og noe maltsødme kan jeg vel forvente i en red ale.
    Flaskene er satt i et badekar med åpen sluk, godt innpakket i flere lag håndklær som jeg håper skal fange eventuelle luftbårne flaskeskår!
    Krysser fingre og tær!
     
  4. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Better safe than sorry. Jeg har hatt en runde med flaskebomber forårsaket av dårlig miksing av karboneringssukkerlaken, og det var ikke moro - sjøl om jeg heldigvis hadde dem stående under et laken.

    Et spørsmål: Hvor lenge sto ølet til gjæring? Oppskrifta sier - uten å ta forbehold - at ølet skal gjæres i 14 dager. Det er en farlig instruks. Dersom gjæringa av en eller annen grunn har gått treigt, kan det godt hende at ølet ikke er ferdig utgjæret etter 14 dager. Man må alltid måle for å forsikre seg om at gjæringa er feridg (jfr. den forrige posten min). Gjærlåsen kan lure deg, for det hender det er en liten lekkasje, enten i pakningen til gjærlåsen eller mellom kar og lokk.

    Hvor lang tid tok det før gjæringa kom i gang? Var det ei kraftig stormgjæring? Hadde klukkinga i gjærlåsen stoppet helt opp?

    Jeg ser at settet gir deg ei pakke US-05, som bør være nok. Og det er en veldig trygg gjær som normalt gjærer godt ut - gjerne mer enn de 75 prosentene som oppskrifta oppgir. Rehydrerte du? Om det ikke gjøres riktig, er det en risiko for å ta livet av gjæren, eller deler av den, i den prosessen. (Jeg har greidd det:).)

    Når det gjelder mesketemperatur: Hva slags termometer har du? Har du kalibrert det eller testet det mot andre termometre?

    Hvis du hadde for høy mesketemperatur i starten, og så korrigerte, kan det være en forklaring, siden du ganske raskt tar knekken på mye av beta-amylasen, som står for det meste av konverteringen av stivelsen til gjærbart sukker. Da hjelper det ikke så mye om du får senket temperaturen etter hvert.
     
  5. Steinar Huneide

    Steinar Huneide
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Åpne ei flaske og sett varmt. Så måler du med hydrometer etter en dag eller to og ser om du får samme resultat. 1.024 kommer ikke kun av høy mesketemperatur når OG er 1.047. du er i underkant av 50% utgjæring, og det høres for meg ut som ei pakke dårlig gjær, alt for lite gjær, eller en temperatur dropp som har satt gjæra i dvale. Til neste gang husk at gjær er kjølevare. I romtemperatur forringes gjærhelsa dobbelt så raskt som i kjøleskap, men det skal stå temmelig lenge i romtemperatur før det har så stor betydning.
     
    Finn Berger liker dette.
  6. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Godt forslag!

    Jeg er enig i at høy mesketemperatur er lite sannsynlig . Her er det snakk om bare 48% utgjæring, hvis målingene er riktige. Og det vil være ganske ekstremt; ølet skulle da smake ganske søtt. Jeg veit ikke; kanskje hvis du mesket inn på godt over 70 grader?

    Dårlig gjæring av en eller annen grunn er nok mest sannsynlig - men det kan også være dårlig innblanding av sukkerlaken. Ei pakke 05 burde klare denne jobben lett, men det er jo mulig å ødelegge gjær.
     
  7. Erling A

    Erling A
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Hvis jeg har en liter væske av en eller annen sort, vørter f.eks, og putter oppi seks gram sukker, vil ikke vekta øke med seks gram?
     
  8. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Nå er ikke jeg fysiker, men det er ikke snakk om å øke vekta, men egenvekta, dvs. vekta per volumenhet. Du øker jo volumet, også, når du tilsetter sukker.

    Håper det der er riktig:p.
     
    Thomas Søreide liker dette.
  9. Oygras

    Oygras
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Mye bra engasjement og gode svar her!

    For å ta det første først:
    Av ulike grunner endte ølet opp med 19 dager i gjæringskar. Gjæring kom i gang etter en dag, og stod på som best på dag to (gjærlåsen ploppet vel rundt hvert 6. sekund). Siden avtok aktiviteten gradvis i løpet av den første uken, og har så stått i halvannen uke uten at jeg har registrert noe aktivitet. Som du sier Finn, så har jeg antatt at det har pågått videre i det stille, og at co2 har lekket ut uten å lage nok trykk til å gå via gjærlåsen.

    Jeg rehydrerte gjæren i kokt vann som jeg kjølte ned igjen til ca 25 grader. Rørte ut og lot dette stå i en liten halvtime fra siste delen av vørterkok frem til vørteren var nedkjølt og ført over på gjæringskar (hvis dere har noen tips for sikker rehydrering tas det imot med takk! :))

    Når det gjelder mesketemperatur varmet jeg vannet til 71 grader, og regnet med at det kalde kornet ville senke temperaturen noe. Temperaturen falt ikke nok, så jeg slo av varmen på platen under mesken, og så stod det og koste seg i en times tid mens temperaturen sakte falt fra 71 grader til 68. Jeg legger ved bilde av termometeret jeg bruker. Jeg har ikke kalibrert det, eller sjekket det mot noe annet, så det skal jeg få gjort før neste bryggedag ;) Takk for tips!

    Har åpnet en flaske (og kan melde om foreløpig lite trøkk i den). Hvor varmt bør den stå tenker du? Har satt den på baderomsgulvet med noenogtyve grader.

    Til sist:
    Sjekket hydrometeret i 20 graders vann, se bilde. Kan se ut til at nederste del av vannhinnen treffer på 1.004(spant hydrometeret rundt noen ganger for å riste av luftbobler). Jeg antar dette burde være 1.000, og at denne feilmarginen senker gårsdagens måling til 1.020. Om dette med egenvekt og volum på tilsatt sukker er riktig (og jeg syns forklaringen din gir mening, Finn) så kan jeg vel kanskje anta at FG ville være 1.018 om jeg hadde husket å måle det før tilsetning av karboneringssukker?

    Og aller sist et spørsmål; kan ufullstendig gjæring komme av for dårlig lufting av vørter?
     

    Vedlagte filer:

  10. Birhanen

    Birhanen
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    De gangene gjæringen har stoppet opp for meg har den kommer igang igjen ved litt omrøring. Ergo har jeg gått ut fra at den har «kompaktert» seg på bunnen av gjæringskaret og hadde lite å jobbe med.
     
  11. Oygras

    Oygras
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Dette funket for meg også ved det forrige ølet jeg brygget (som også var mitt første). Da rørte jeg to-tre ganger og økte temperaturen litt, så kom gjæren litt i gang igjen. Etter litt lesing bestemte jeg meg for la være denne gangen i frykt for å tilføre for mye luft.
     
  12. Steinar Huneide

    Steinar Huneide
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Veldig rart. Må ha vært noe med gjærpakken, eneste jeg kan tenke meg da. Hvordan så gjæra ut før du pitchet? Lå den i bunn og var livløs, eller formet den skum?

    Hadde en 1.060 vørter, 58 liter, gjæra med seks pakker US-05. Var ferdig etter fire dager den, ned til 1.012. Meska attpåtil på 68C. Kanskje en idè å kontakte vestbrygg, og høre hva de tenker om saken? Ut fra det du forteller her er det ikke noe som skulle forårsake utgjæringsproblem.
     
  13. Birhanen

    Birhanen
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Ingen kommentar (ellers tar LODO gutta på forumet å kupper hele tråden)!
     
  14. Ekornskurken

    Ekornskurken
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Stavanger
    LODO er vel strengt tatt på varm side... ;)
     
  15. Birhanen

    Birhanen
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Aner ikke. Her er de overalt!
    Oooooppso_O
     
    #15 Birhanen, 21 Jun 2019
    Sist redigert: 21 Jun 2019
    ullrotta liker dette.
  16. msevland

    msevland
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bryggedagen din viser ingen åpenbare feil.
    Siden du har lite futt etter et par dager varm karbonering, heller jeg mot en av to. Dårlig blandet sukker. Feil avlesing av måling.
    Ved den første får du noen flasker som er underkarbonert, og noen overkarbonert. I værste fall bomber som Finn beskrev over
     
  17. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    1.018 er litt mindre dramatisk, tross alt. Men det er fremdeles for høyt.

    Plopping hvert 6. sekund under stormgjæringen - hvis det er en vanlig gjærlås - tyder på at noe er galt. Det skal normalt i alle fall være såpass heftig aktivitet at det er litt vanskelig å telle. Det er jo mulig du har hatt en liten lekkasje, men egentlig kan det passe godt at du har hatt såpass svak stormgjæring.

    Lufting skulle ikke være nødvendig når du bruker tørrgjær - i følge Fermentis.
     
  18. Oygras

    Oygras
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Tror dårlig blanding av karboneringssukkeret må være en del av årsaken her da. Jeg har kanskje undervurdert hvor stor tetthet denne blandingen har og i hvor stor grad dette synker til bunns i bøtten. Jeg har kanskje også hatt en litt for nervøs tilnærming til kontakt med luft i denne fasen og derfor ikke rørt godt nok for å blande sukkeret i ølen. Fylling av flaskene ble gjort via ventilen i bunn av bøtten, og jeg mener å huske at jeg fylte testrøret ganske tidlig (etter å ha tappet på to-tre flasker). Da gir det god mening at det som kommer ut har høyere volumtetthet enn senere i tappingen. Flaskene er godt blandet nå, så det blir spennende å se hvilke som eventuelt tar støyten! #RussiskRoulette

    Er som sagt fersk i bryggekunsten, så hvordan en stormgjæring fremstår i gjærlåsen har jeg liten erfaring med. Greit å vite at det ikke er unormalt med høy aktivitet de første dagene! Helt vanlig gjærlås i plast.

    Har forholdt meg til det jeg har sett av lufteinstrukser i oppskrift, lest i bøker og sett i "brewing for dummies" videoer på youtube. Har tappet fra kokekjele til gjæringsbøtte med høy stråle for å få mest mulig luft blandet i, og vurdert å gjøre dette to ganger for å mette vørteren med oksygen, men hvis poenget med dette forsvinner med bruk av tørrgjær (også rehydrert tørrgjær?) så er jo dette greit å vite! :)
     
  19. Birhanen

    Birhanen
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Det er jo selvsagt ikke noe forskjell på tørrgjær og fersk gjær når det gjelder O2 behov under oppbygging av gjæringssatsen!
     
  20. Finn Berger

    Finn Berger
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Og da blir konklusjonen ... ?

    "Aerating your wort may solve some fermentation problems, but remember that if you’re pitching a fresh, healthy yeast culture of the optimal size, aeration is usually not essential and may even be undesirable in certain cases." (Oxygen's Role in the Fermentation of Beer | MoreBeer , siste avsnitt.)

    Og det er omtrent det samme som det Fermentis sier om tørrgjæren sin. Gjæren bruker oksygen til å syntetisere de stoffene den trenger for å bygge en sterk og elastisk cellemembran (steroler og lipider). Men hvis den gjæren vi bruker, har fått rik tilgang til oksygen i en starter, trenger den ikke ytterligere tilførsel av oksygen.

    Det er teorien, og egne erfaringer gir meg grunn til å tro at den er riktig. (Jeg satte en NEIPA i går som ikke fikk noe særlig oksygen, men gjæren var fra en starter jeg hadde gjetet omhyggelig, og som var ferdig og plassert i kjøleskap kvelden før. Gjæringa var i gang etter 3 timer.)

    Forskjellen på tørrgjær og fersk gjær er at tørrgjæren er mye mer stabil. Ferskgjær vil svekkes over tid. Så påstanden din stemmer bare dersom vi snakker om helt fersk ferskgjær.

    Selvfølgelig har tørrgjær også begrenset levetid, og den påvirkes av lagringsforhold, den også. Så du kan ikke ta en hvilken som helst pose tørrgjær og gå ut fra at den inneholder gjær som er i toppform.

    @Oygras Du trenger ikke gjøre noe mer enn det du har gjort for å sikre nok oksygen. Jeg tror ikke det egentlig er noe behov for å gjøre det du har gjort, engang. Om du bruker en gjær som er litt sliten, og virkelig trenger oksygen, er det uansett ikke mulig å få tilført "nok" - 8-12 ppm - uten å bruke rein oksygen. Den metoden du beskriver, gir maks 4 ppm. Risting kan teoretisk gi 8 ppm, men det er ikke realistisk. (Kilde: John Palmers How to Brew, s.96-98.)

    Men det kan virke som om noe har gått galt. Mulige forklaringer kan være at gjærposen har vært skadet, at den har vært for gammel og/eller har vært oppbevart feil, eller at du har rehydrert i for varmt vann eller gjort andre feil i den prosessen. Veldig lav temperatur under gjæringen vil også gi treig gjæring - men det er vel neppe tilfelle?
     

Del denne siden