Jeg tror faktisk at det de faktaene hans har et litt mer snevert nedslagsfelt i prakisk bruk. Selvsagt skjer jo det han sier, men jeg tror at ved bruk av forskjellige systemer/teknikker så skal man se på de som mer veilednde enn det man skal tro de er. Min oppfatning er iallefall at det er et STORT slingrinsmonn på ting man leser.
Det beste synes jeg er å ta med seg at ting skjer, og hvorfor, og drite litt i slike veldig definerte tall. Som f.eks at ved x mesketemperatur så er utgjringen slik, man må se det i sammenheng med andre tall som blir presenert. Men også forstå at de tallene skjedde der og da.
Virker som at palmer gjør det en gang, mtp tallene han presenterer.
Vi må jo vurdere det vi leser, og om det ikke blir gitt nok informasjon om hvordan et forsøk ble gjennomført, er det god grunn til å være skeptisk. Måten Palmer legger fram studien om sukkerprofilen ved ulike mesketemperaturer på, synes jeg er eksemplarisk. Men noen ganger kommer han bare med enkle påstander uten å fortelle hva som ligger til grunn, og da har jeg litt vanskeligheter. Jeg skulle f.eks. gjerne visst mer om bakgrunnen for at han nå anbefaler å ta starteren av røreren etter halvgått tid. Jeg har valgt å gjøre det ut fra det han sier om poenget med å gjøre det, men hadde vært mye lykkeligere om han hadde referert forskning og teorigrunnlag. Det er jo også veldig vanskelig å vurdere ut fra erfaringer om det faktisk gir meg bedre gjæring - og bedre øl.
Men vi er jo avhengige av kunnskap produsert av andre. Og jeg stoler ikke så veldig mye på det jeg finner ut gjennom egen praksis - hvilket leder til et slags paradoks. Jeg er helt sikker på at jeg ikke orker - eller har forutsetninger for - å gå inn i arbeid med å teste effektene av ulike måter å gjøre ting på som kan komme i nærheten av å kunne gjøre krav på å produsere pålitelig kunnskap. Det ville bare bli en dårligere utgave av brülosophy-eksperimentene, og om det er noe vi ikke trenger, så er det dårligere utgaver av brülosophy-eksperimentene. De er ille nok som de er, for de produserer notorisk upålitelig "kunnskap".
Men samtidig er jeg faktisk dømt til å stole på egne erfaringer. Gjør jeg en endring i prosessen min, har jeg ikke noe annet grunnlag å vurdere den endringen på enn hvordan ølet blir. Så jeg er nødt til å ha et bevisst forhold til det jeg driver med. Jeg må være "bryggosof",eller kanskje heller "bryggolog", likevel. Jeg kommer ikke unna det.
Problemet er kanskje dette: Godt øl er et produkt av at en mengde detaljer blir gjort riktig. Hver for seg trenger de ikke å gjøre så store forskjellen - skjønt noen gjør helt klart det - men summen er veldig merkbar. Skal jeg teste én slik liten faktor, må jeg
vite at jeg har full kontroll på alle andre. Jeg må
vite at det ikke ligger noen mulige feilkilder i måten jeg går fram på, eller i begrensninger i utstyret mitt.
Og sånn kontroll har jeg ikke. - hverken på prosess eller kunnskap.
Konklusjon: Holde fast ved det som ser ut til å funke, og prøve å lære mer. Og akseptere at jeg er dømt til aldri å komme i mål
. (Skjønt jeg har stor tro på at innholdet i den dunken som står og klukker bak ryggen min nå, blir en perfekt APA
.)
