Oksidering på flaske

Det ser ut til å være en ganske entydig konsensus her om at flaskefylling fra fat krever flushing av flaskene med CO2 for å forhindre at ølet oksiderer i løpet av ganske kort tid. Men når man karbonerer naturlig på flasker, er flushing av flaskene noe de færreste gjør, og man opplever normalt ikke oksidering ved flaskekarbonering med mindre man har plasket mye med ølet på vei ned i flaskene. Likevel, om man tapper fra fat til flaske og korker på skum, skulle man jo tro at mengden oksygen man sperrer inne med ølet er betraktelig mindre enn når man korker for naturlig karbonering med flaskehalsen full av luft.

Hvordan har det seg? Er det gjæra i flaskene som bruker opp oksygenet gjennom dannelse av nye gjærceller når man tilsetter sukker og karbonerer naturlig? Eller er oksideringseffekten ved tapping fra fat til flasker uten CO2-flushing ikke så stor som konsensus skal ha det til? Har noen forsøkt en blindtest av flasker tappet med og uten flushing over tid?
 
Tappet øl fra fat til flaske mange ganger uten at usmaker oppstår. Noen tiltak anbefales dog: 1. Fest en skråskåret tappestang i picnic - kran, passer akkurat;-) 2. Tre på en gummiforing a la dem som sitter i hullet på et standard plast gjæringskar. 3. Kjøl ned fatet minst til 0 grader C. 4. Senk trykket til 0,3 Bar. 5. Fyll flasken med full åpning på picnic - kranen, reguler farten med en tommel på gummiforingen som nå tetter mot flaskehalsen. 6. Trekk opp tappestanga helt på slutten slik at flaska blir passe full. 7. La det skumme noe over flasketuten. 8. Kork umiddelbart på skummet med godt rengjort og starsanisert kork.
Dette har jeg gjort lenge uten å merke noe galt med ølet, lykke til.

Sendt fra mobil
 
Man opplever ALLTID oksidering på flaske. Spørsmålet er bare hvor raskt det går (og hvor trent man er til å merke det).

Ved ettergjæring på flaske tar gjæren opp litt av oksygenet, men ikke alt.
 
På 7 Fjell? Ja. Vakuumering av flaskene først og CO2-flushing etterpå. Så fylling med cO2-mottrykk.
 
Hvis det ikke er noe oksygen i flaska, eller øllet ikke kommer i kontakt med oksygen idetheletatt, vakum
ville man vel tro at det ikke vil foregå noen oksydering?
 
Ølet inneholder nok oksygen etter gjæringen til at det vil oksidere. Hvor lang tid det tar før det blir merkbart avhenger selvsagt av mengde, temperatur etc. I tillegg til det som finnes i ølet etter gjæringen, som ikke er så lett å gjøre noe med, blir det alltid noe med i overføringer, tapping osv.
 
Er det en mulighet å vippe forsiktig på korkene etter en ukes tid med karbonering, for å slippe ut co2 og oksygen, for så å karbonere videre? Vil dette gjøre at det blir mindre oksygen i flaskene eller er oksygenet allerede tatt opp i øllet?
 
Ved ettergjæring på flaske.....
CO2 er tyngre enn luft. Så luften (og dermed oksygenet) vil vel legge seg helt oppunder korken, med et lite CO2-lag under som skiller luften og ølen.

Men det forutsetter jo at flaskene står oppreist og i ro. Ved transport er det vel en annen historie....
Og over tid vil vel oksidering skje uansett.
 
Det var dette som var min teori, CO2 er tyngre enn luft, slik at luft/oksygen slippes ut med en gang korken vippes, CO2 i ølet fyller tomrommet i flasken med ren CO2. Men vil det fungere?
 
Leste litt om akkurat det er for en stund siden. Det ble det sagt at over tid så blir begge gassene blandet.
 
Tviler på at det er gunstig Aasbrygg. Tror gassen som er inne i flaska har høyere Co2 innhold enn luft.
At gassen er lagdelt tror jeg heller ikke. Da skulle vel oksygenet i lufta vi puster inn steget opp slik at vi nede ved havflaten pustet inn den tyngste gassen som er i luft.
 
CO2 er riktignok tyngre enn O2, men gassene vil ikke skille seg som olje og vann, slik Forvirret påpeker. Det vil kun utarte seg som veldig svake konsentrasjonsgradienter. Å lette så vidt på korken vil jo få ut noe luft slik at mengden luft i flaska synker, men man mister også mye CO2, og det vil jo gå på bekostning av at korken neppe er like tett etterpå.
 
Tenkte jeg skulle prøve dette på en julebokk jeg flasket for en uke siden, ettersom den skal lagres nesten ett år så er det viktig at den ikke oksideres. Når jeg flasket tok jeg hensyn til at noe co2 slippes ut av flasken, så jeg tilsatte litt mer karboneringssukker. Når det gjeller korkene etter vipping, så tenkte jeg å presse de godt på med kapseltangen slik at de blir tette. Det fungerte bra på noen flasker overkarbonert øl. De ble tette de.
 
Jeg fyller flaskene mine rett fra gjæringsbøtta sin tappekran fra toppen og ned. jeg har dobbeltbokk som er 1.5 år og som har utviklet seg helt supert med oksyderte sherry og sviskesmaker (kontrollert oksydering er bra og ønsket). Her om dagen drakk jeg en belgisk dobbel som var over to år gammel. Den var knallgod. Har til gode å få flasker som er ødelagt av oksydering. Bank i bordet. før jeg opplever dette problemet på kroppen kommer jeg ikke til å endre praksisen. Har dere som utrykker bekymring vært plaget av oksyderte flasker? Jeg tror åpning av korkene for å slippe ut gass bare medfører 1 tap av co2 og i værste fall mer O2.

mvh
Bårdd
 
Tilbake
Topp