ØL har skillt seg på flaske?

Men bare så det er helt klart: Det er det første glasset som ser riktig ut. Jeg tror du blir den første bryggeren som jakter på uklart øl om det er glass nr to du vil ha som ideal.

Men selvsagt, hver sin lyst.

Er ikke Ink and Dagger en NEIPA? Husker ikke klart, men mener å huske at den er uklar:rolleyes:.
 
Det kan selvsagt hende, jeg er jo ingen NEIPA-mann.
Nei, er en IPA :) La ett bilde med kjøpeboksen og mitt glass side om side på forrige side :)

I stand corrected:). Men den ser da ikke så klar ut på bildet ditt.

Jeg tenker vel på den som en NEIPA pga. smaken. Rimelig tropiske greier.

Det der med tåke henger sånn jeg forstår det først og fremst sammen med tørrhumlinga, dvs. med polyfenolene den bidrar med. Og Ink and Dagger har jo gode 7gr/l der. (Om du coldcrasher og klarner med gelatin får du sikkert bort tåka, men sånt driver jeg ikke med:).)
 
Når jeg heller øl fra flaske over på glass for drikking, så er den nesten helt klar og lys og fin - som en pilsner, altså ikke slik den skal være. Hvis jeg heller ca halve flaske over, venter litt og heller over resten (bortsett fra guffa som ligger i bunnen) blir den mer slik jeg forventer at den skal være.
Men hvis du vil ha den grumsete er det jo bare å snu litt på flaska før du åpner den. Da får du med alt grumset fra bånn.
 
Mmmmmm US-05 smak:D:D:D

hehe - ikke akkurat hva vi vil ha, nei.

En liten meningsytring: Dette med uklarhet i NEIPA er noe godt tull. Om ølet er klart eller uklart er da totalt likegyldig; det er smaken som teller.

Mine IPAer blir alltid litt uklare, akkurat som Kinns Vestkyst. Jeg klarer ikke å se det som noe problem. Jeg får permanent og "fin" tåke i NEIPAene mine, også, uten at det er noe jeg gjør noe spesielt for å få til. Hele greia med at NEIPAer skal være tåkete, kommer vel av at The Alchemist brygga et suksessøl - Heady Topper - som var en tåkete IPA, uten at tåka var noe de la vekt på.
 
Som med nesten alt innenfor ølbrygging, er det jo delte meninger om dette med utseende også.

For min del er en stor del av opplevelsen hvordan ølet ser ut. Jeg er for eksempel en stor fan av porter, som i mine øyne skal være ganske sort. Dersom man brygger en som er brun, hadde ikke jeg blitt fornøyd (uavhengig av hvor god den er).
 
Som med nesten alt innenfor ølbrygging, er det jo delte meninger om dette med utseende også.

For min del er en stor del av opplevelsen hvordan ølet ser ut. Jeg er for eksempel en stor fan av porter, som i mine øyne skal være ganske sort. Dersom man brygger en som er brun, hadde ikke jeg blitt fornøyd (uavhengig av hvor god den er).

English Porters: The Robust British Brown Beer ;)

Hva hver og en av oss liker, er vår egen sak. Jeg synes i og for seg en sånn gul og lodden NEIPA er ganske stilig. Men at det skal være en norm, synes jeg er merkelig, historia tatt i betraktning: Man har laget en masse hysteri rundt noe som egentlig bare var en nokså tilfeldig egenskap ved en konkret IPA. Hadde The Alchemist klarnet Heady Topper - og det kunne de godt ha gjort - hadde kanskje ikke denne normen dukket opp. (Det var andre tåkete IPAer, selvfølgelig - men ingen tenkte at det skulle være noen norm av den grunn.)
 
What. Jo mer tåke jo mer smak. Enkelt og greit fordi at jo mer tåke (som ikke bare er proteiner) jo mer ting er det i suspensjon, "ting" har som regel en smak. Det kan være gjær (som da er coated av humleoljer), eller polyfenoler, eller humlepartikler, eller annet.

Filtrer en IPA og kjenn at smaken forsvinner.
 
What. Jo mer tåke jo mer smak. Enkelt og greit fordi at jo mer tåke (som ikke bare er proteiner) jo mer ting er det i suspensjon, "ting" har som regel en smak. Det kan være gjær (som da er coated av humleoljer), eller polyfenoler, eller humlepartikler, eller annet.

Filtrer en IPA og kjenn at smaken forsvinner.

Nja - den permanente tåka som NEIPA-bryggere jakter, består av oksiderte polyfenoler bundet til proteiner. Det er ikke gjær eller annet rusk; slikt bunnfelles jo etter hvert. Det er i hvert fall hva jeg klarer å finne ut.

Polyfenolene gir en "krasshet" til smaken av ølet. Jeg veit ikke om du ellers endrer smaken så mye om du filtrerer ut tåka, men jeg vil tro at munnfølelsen blir annerledes. "Tynnere", antakelig. (Jeg veit forøvrig next to nothing om filtrering, men det er vel ikke uvanlig å filtrere IPA?)

Det står en del om dette i Janish' The New Ipa, men denne artikkelen dekker godt: Researching New England IPA (NEIPA) Haze - Scott Janish

Om filtrering: Why Filtration Matters for Beer
 
Nja - den permanente tåka som NEIPA-bryggere jakter, består av oksiderte polyfenoler bundet til proteiner. Det er ikke gjær eller annet rusk; slikt bunnfelles jo etter hvert. Det er i hvert fall hva jeg klarer å finne ut.

Polyfenolene gir en "krasshet" til smaken av ølet. Jeg veit ikke om du ellers endrer smaken så mye om du filtrerer ut tåka, men jeg vil tro at munnfølelsen blir annerledes. "Tynnere", antakelig. (Jeg veit forøvrig next to nothing om filtrering, men det er vel ikke uvanlig å filtrere IPA?)

Det står en del om dette i Janish' The New Ipa, men denne artikkelen dekker godt: Researching New England IPA (NEIPA) Haze - Scott Janish

Om filtrering: Why Filtration Matters for Beer

Neipa er en del gjær. Det er en del av stilen. "Oksiderte polyfenoler bundet til proteiner" høres ut som klipp og lim fra en bok om NEIPA utopier :p


Som jeg sa over, filtrer en IPA, og kjenn smaken forsvinner.

Og ja, polyfenoler er krasse. Og alt etter smak, så kan de være herlige. Polyfenoler hjemme er tegn på at man drikker en blodfersk en. Ikke noe bunnfelling på flaske 2-uker liksom.
 
Neipa er en del gjær. Det er en del av stilen. "Oksiderte polyfenoler bundet til proteiner" høres ut som klipp og lim fra en bok om NEIPA utopier :p


Som jeg sa over, filtrer en IPA, og kjenn smaken forsvinner.

Og ja, polyfenoler er krasse. Og alt etter smak, så kan de være herlige. Polyfenoler hjemme er tegn på at man drikker en blodfersk en. Ikke noe bunnfelling på flaske 2-uker liksom.

Det er klipp og lim fra ei bok av en profesjonell brygger som har satt seg grundig inn i det som finnes av forskning omkring dette. Med all respekt; jeg tror faktisk Scott Janish har en del mer peiling på dette enn de fleste av oss. Og gjær i suspensjon er definitivt ikke en del av stilen.

Hvis smaken forsvinner når man filtrerer en IPA, er det litt merkelig at mange amerikanske bryggerier filtrerer dem.
 
Det er klipp og lim fra ei bok av en profesjonell brygger som har satt seg grundig inn i det som finnes av forskning omkring dette. Med all respekt; jeg tror faktisk Scott Janish har en del mer peiling på dette enn de fleste av oss. Og gjær i suspensjon er definitivt ikke en del av stilen.

Hvis smaken forsvinner når man filtrerer en IPA, er det litt merkelig at mange amerikanske bryggerier filtrerer dem.
Ikke sikkert det er en del av stilen per definisjon. Men du finner en del NEIPA som har gjær i suspensjon. Også referanse-NEIPA'ne fra nord-østkysten som var banebrytende da de kom, der fant man litt av hvert.
 
Ikke sikkert det er en del av stilen per definisjon. Men du finner en del NEIPA som har gjær i suspensjon. Også referanse-NEIPA'ne fra nord-østkysten som var banebrytende da de kom, der fant man litt av hvert.

Har du noen kilder på det der? Folk har gjort mye rart for å få den ettertraktede tåka, men jeg har vondt for å forstå hva det kan være som danner permanent tåke annet enn polyfenoler bundet til proteiner. Hva skulle det være, som ikke bunnfelles over litt tid?

Jeg bruker forøvrig både kerragenan (Supermoss) og Clarex i NEIPAene mine, og de blir tåkete som bare det - og tåka er permanent.
 
Har du noen kilder på det der? Folk har gjort mye rart for å få den ettertraktede tåka, men jeg har vondt for å forstå hva det kan være som danner permanent tåke annet enn polyfenoler bundet til proteiner. Hva skulle det være, som ikke bunnfelles over litt tid?

Jeg bruker forøvrig både kerragenan (Supermoss) og Clarex i NEIPAene mine, og de blir tåkete som bare det - og tåka er permanent.
Ingen linker. Men det finnes noen tråder på HBT hvor folk har plukket fra hverandre noen NE NEIPA'er.

Ja, folk har brukt hvetemel, veldig mye gjær etc. Men det er å fake det. Gjør man det riktig så gjør man det riktig. Det kan innebære flere gjærtyper og koketeknikk, f.eks.
 
Ingen linker. Men det finnes noen tråder på HBT hvor folk har plukket fra hverandre noen NE NEIPA'er.

Ja, folk har brukt hvetemel, veldig mye gjær etc. Men det er å fake det. Gjør man det riktig så gjør man det riktig. Det kan innebære flere gjærtyper og koketeknikk, f.eks.

Det virker sannsynlig at gjærtype er viktig, kanskje helt avgjørende. Jeg bruker altså wyeast 1318, som er en av de mest brukte. Imperial A38 Juice er muligens den samme; den virker i alle fall like godt. s-04 skal funke fint, og det finnes noen andre, også. Ellers gjør jeg ikke noe annet enn når jeg brygger andre øl. Jeg bruker ikke råfrukt nå, bare malt, men jeg har brygga noen med havregryn. Gristen til den siste:
2,8 kg Simpsons lagermalt (35%)
2,8 kg Maris Otter (35%)
0,8 kg Hvetemalt (10%)
0,8 kg Chit malt (10%)
0,4 kg Golden Naked Oats (5%) (kjørt i blender).
0,2 kg Caramalt 35 (2,5%)
0,2 kg Syremalt (2,5%)

Jeg bruker ikke spesielt mye humle, heller, 6gr/l til tørrhumling.
 
Sist redigert:
Tilbake
Topp