Om PID og SSR

Dilletanten skrev:
Netopp! 5-6 ganger prisen av de billigste, "vanlige" SSR, men fortsatt ikke direkte avskrekkende.

Edit: Var litt snar der. Billigste nye inkludert moms og frakt ca kr 945. Det gir 47,25 ganger prisen av det billigste vanlige..

Fortsatt ca halv pris av elfaelektronikk.
Klikk for å utvide...
Ikke bekymre deg så mye for moms og slikt om du kjøper fra Kina/HK. Siste sending jeg fikk var prisa til 30 HK$, verdi godt 500.-kr
Men dyrere, ja. Og den halvbillige jeg har er veldig bra. Mistenkelig lik Omron greier vi har på HVAC forresten.
 
Hyrsj! Vi er da lovlydige borgere..

Kinaproduktene kan meget vel komme fra samme samlebånd som merkevarer. Neste skift endrer label.. Kvalitetssikring og dokumentasjon kan vel variere.
 
TorsteinO skrev:
Er denne her et bra/greit valg for PID? http://m.ebay.com/itm/161057288123?nav=SEARCH

Evt dette settet - http://m.ebay.com/itm/150777101819

Skal bare bruke den til herms med 2000W, så 25A er plenty

Ser det er k-type/thermocouple-sensor i det settet og har skjønt at det egentlig er PT-100 jeg burde gå for, men det kan jeg jo kjøpe seperat
Klikk for å utvide...
Den første er den jeg har. Men den fins i flere modeller, du vil ha VR eller CR utgave. VR er std SSR driver, CR er 4-20mA utgang. For 4-20mA utgave vil nok SSR'en koste litt mer, men fungerer kjempemessig. Langt tilbake i denne tråden er det linker til settet mitt.
Sett nr 2 du linker til er også helt greit. Vil kjøre kjappe av/på sekvenser.
 
Hallo! Jeg har bestilt meg en sånn pakke med Sesto PID, SSR og temp sensor.
Men siden varmeelementet mitt allerede har en temp sensor må det vel kunne la seg gjøre å koble en ledning mellom kabelskoene på denne og inn på PID?
Har lest at kvaliteten på den standard temp sensoren som følger med ikke er noe særlig, så jeg tenkte at den jeg har kanskje er bedre? Den er uansett allerede montert så det er jo lettest å kunne bruke den.
Noen som har en mening/erfaring?
Ut fra bildet på innsiden, vil sensoren være for nært varmeelementet?
 

Vedlegg

  • 2015-02-28 16.05.43.jpg
    2015-02-28 16.05.43.jpg
    127,1 KB · Sett: 77
  • 2015-02-28 16.04.35.jpg
    2015-02-28 16.04.35.jpg
    125,6 KB · Sett: 69
Øltilfolket! skrev:
Hallo! Jeg har bestilt meg en sånn pakke med Sesto PID, SSR og temp sensor.
Men siden varmeelementet mitt allerede har en temp sensor må det vel kunne la seg gjøre å koble en ledning mellom kabelskoene på denne og inn på PID?
Har lest at kvaliteten på den standard temp sensoren som følger med ikke er noe særlig, så jeg tenkte at den jeg har kanskje er bedre? Den er uansett allerede montert så det er jo lettest å kunne bruke den.
Noen som har en mening/erfaring?
Ut fra bildet på innsiden, vil sensoren være for nært varmeelementet?
Klikk for å utvide...
Den du har er vel sannsynligvis en sikkerhetstermostat. Den bør du vel bruke om du har tenkt å gå fra bryggeriet ditt mens det jobber. Mål den med ohm meter for å sjekke, om du ikke allerede vet hva som står der. Litt lite oppdatert på sensorer på bayen siden jeg har rikelig tilgang på slikt gjennom jobben. Men andre her som sikkert har peiling.
Gå for PT100 element, de er beregna for måleområdet vårt. Kjøpte en PID med sensor inkludert, sikkert ok, men merkelig løsning på tetning, og altfor kort. Er et K element. Kanskje jeg ville brukt det som eksos temp måling i båten.. http://www.lettskremt.com/
 
Det man snakker om her er et eget fagområde som undervises på teknisk fagskole og høyere. Kalles reguleringsteknikk. Det er et stort fagfelt. En PID regulator er egentlig en matematisk funksjon som skal regulere en prosess. For å få dette til i praksis bruker man noen industrielle standarder som for eksempel 0-10 volt styring eller 4-20 mIlliampere. Det finnes også mange andre varianter. Det som kan virke litt snodig er at man kan bruke samme pid regulator til å regulere temperaturen i huset ditt, temperaturen på en kokekjele, trykket ut fra ei pumpe, åpning på et luftespjeld i ventilasjonsanlegg, osv osv. På Pid regulatoren snakker man om ønsket verdi(bør verdi) eller set value ofte benevnt SV på en regulator. Prosessens verdi som kan være temperàtur, trykk eller noe annet benevnes PV process value. Det funker da slik at en operatør stiller inn en ønsket set verdi og regulatoren sammenligner da denne ønskede verdien med den virkelige. Ut fra dette gir den et signal til et pådragsorgan, som kan være et varmeelement en motor osv. Nå kan jo disse regulatorene ikke drive verken en motor eller et varmeelemnt direkte. Hvis regulatoren skal styre en motor bruker man gjerne en frekvensomformer for å styre turtallet på motoren. Den styres da gjerne av et 4-20 ma signal fra regulatoren. Hvis man skal styre et varmeelement kan man da bruke et solid state rele eller evt et vanlig rele eller kontaktor. Fordelen med et solid state rele er at det er meget hurtig. Slik at man kan kontrollere prosessen raskere. Et slikt rele kan ofte sammenlignes med en dimmer, der rattvinkelen er pådraget fra regulatoren.

Det finnes også flere varianter av slike releer. Noen er basert på tyristorer / triacer. Når de blir slått på av en styrespenning forblir de i påstilling helt til strømmen går av. Man har ikke mulighet på et slikt rele til å kunne slå det av med en styrespenning. Men heldigvis har vi jo vekselstrøm der strømmen snur 100 ganger pr sekund (50 hz). Slik at det vil da slå seg av når strømmen passerer null slik den gjør 100 ganger i sekundet. Så finnes det varianter som er basert på transistorer gjerne mosfet. Disse vil være på så lenge styresignalet er på. I tillegg til det igjen finnes det varianter som har innebygget elektronikk som kan ta imot industristandardsignaler 4-20ma.
 
Kortfattet "hva betyr dette i praksis" ville vært strålende.

F.eks. Bruksområde/ fordeler og ulemper med de forskjellige typene utgang på regulator. Rele, logisk, SSR og analog( 0/4-20ma eller 0-10V).

Og bruksområde/ fordeler og ulemper med de forskjellige typene halvlederreler. Nullgjennomgang vekslet (av/på), SSVR (styrt med variabel motstand fra potmeter) og analoge.

Samt bruksområde/ fordeler og ulemper med de forskjellige typene analoge releer. Fasekutting, impulspakker eller burst.

Noen som føler seg kallet?
 
Sammendraget skulle kanskje ligge som egen tråd under DIY. Her blir det kanskje ikkefunnet.
Og så oppfulgt av settinger av P/I/D i forskjellige bruksområder. Trege prosesser krever andre settinger enn kjappe prosesser etc.
Det er masse fagekspertise, og god hobbyekspertise blant bryggere her, det er tydelig. Greitt om folk kan få nytte av det, og vi kan muligens unngå at samme spørsmål stilles altfor ofte.
Er sjøl i elektro/instrument fag med endel påbygg.
 
I disse reguleringssystemene vi snakker om her er 0-10 volt eller 4-20 ma hipp som happ. De er like nøyaktige. På et industrianlegg med masse elektriske støykilder og lange avstander er et 4-20 ma signal å foretrekke.

Når det gjelder regulering av effekt på en varmekolbe så kan jo dette gjøres på forskjellige måter. En måte er å trinnkoble inn og ut elementgrupper. Her er man avhengig av å ha flere elementer som man kan veksle mellom. Har man bare ett element må man pulse strømmen til det. Det kan man gjøre med for eksempel ett rele. Eksempelvis kan man kjøre et element på i for eksempel 5 sek og av 5 sek, da vil elementet yte 50 prosent av full effekt. Da har man en periodetid på 10 sek. Dette vil være mer enn tilstrekkelig dersom du skal regulere temperaturen i badegulvet for eksempel. Selv om man skulle gå opp til 5 min på og 5 min av vil man ikke merke noe på et badegulv. På et varmeelement til ølbrygging vil det nok være for lang tid. Her vil man kanskje ønske en mye raskere periodetid. Hvis man da bruker et elektromekanisk rele (en kontaktor er et rele) så vil det slå inn og ut relativt ofte. Det kan være en ulempe.

Den måten man kan gjøre det på da er å bruke et elektronisk rele (solid state rele). Vi har i europa 50 hertz. Det vil da si at en periode varer 20 millisekunder( ms). En halvperiode varer 10 ms. Dersom man da slår på releet 5 ms etter nullgjennomgang vil det da stå på i 5 ms som da er gjenværende tid til neste nullgjennomgang. En vanlig lysdimmer er basert på dette prinsippet. I dette tilfellet ville da pære lyse med 50 prosent styrke. Den vil jo også lyse med 50 prosent styrke dersom den er på i ett sek og av i ett. Men for lys vil det være ubrukelig. Ved å forandre starttidspunktet i sinuskurven vil man kunne regulere effekten trinnløst fra 0 til 100 prosent effekt. Dette kan oppnås ved å bruke et triac basert rele. Man kunne tenke seg at ved å bruke et mosfet rele så kan man slå på releet ved nullgjennomgan og slå det av etter 10 ms. Da vil man ha 50 prosent effekt. Men for elementet og kokeprosessen er det jo revnende likegyldig om effekten leveres i den første 50 delen av perioden eller den siste. Det samme gjelder for lamper med dimming også. Til dette bruket vil en triac ( billigst) være å foretrekke. Det kan være at en mosfet variant støyer mer på nettet. Dette prinsippet med å "klippe" seg inn i sinuskurven kalles fasesnitt eller faseinnsnitt regulering. Slik innsnittsregulering føre til det man kaller for overharmoniske strømmer på nettet. Det vil kunne forstyrre andre ting. Men for de effektene vi snakker om her er det nok et marginalt problem.

Noen regulatorer kan i tillegg kjøre ut for eksempel 3 perioder (60 ms) og være av i 3 perioder. Dette kalles for burst. For de de applikasjonene vi snakker om her er det nok hipp som happ hva man bruker.
 
Sist redigert:
Litt om temperaturprober når man alt er i gang. Det finnes mange forskjellige typer temperatursensorer.
Som ntc, ptc, pt 100, pt 1000, termocouple, eller termoelement på norsk.

Disse har forskjellig bruksområder. Ntc, ptc er temperaturavhengige motstander der ptc har en motstand som øker med økende temperatur. Ntc har en motstand som minker med økende tempertur. Begge disse er ganske ulineære og de er ganske unøyaktige (toleranse) fra sensor til sensor. Det betyr at de må kalibreres dersom de skal brukes i en nøyaktig prosess. Til en termostat som regulerer varmen i badegulvet betyr det ikke så mye om en sensor varierer med 5 prosent i forhold til en annen. Videre har vi pt 100 og pt 1000 som er platina sensorer. Disse er motstandssensorer som er nøyaktig produsert og kalibrert. En pt 100 sensor kan uten videre byttes med en annen pt 100 uten å måtte kalibrere systemet. Pt 100 er 100 ohm ved 0 grader.

Thermocouple sensorer er sensorer som er basert på en sammenkobling av to ulike metaller. Disse vil produsere en egen spenning og er basert på en seeback effekt. Spenningen varierer med temperaturen. Disse sensorene benevnes gjerne som k type, ntype osv. Disse kan ofte benyttes for svært høye temperaturer som over 2000 grader.
 
Hvordan gjør dere med PID og varmelement ved koking? Kobler dere kokeelementet direkte til strøm, eller bruker dere PID styring også til koking?
 
M
gle1 skrev:
Hvordan gjør dere med PID og varmelement ved koking? Kobler dere kokeelementet direkte til strøm, eller bruker dere PID styring også til koking?
Klikk for å utvide...
Mange regulatorer har mulighet for manuell styring av effekt 0-100% i tillegg til PID-funksjon.

Det finnes også rene effektregulatorer f.eks. fra Kyotto eller Auber. Disse bruker gjerne et motstand-styrt SSR og potmeter. Auber har vel også såvidt jeg husker en liten sak med "vribryter" som gir trinnløs effektstyring med "vanlig" SSR

Ellers kan du finne mye på eBay om du søker på "power controller" eller "SCR" (også til Arduino)
 
Du må logge inn eller registrere deg for å svare her.

Similar threads

katla
Solgt/Kjøpt Pid, SSR og RTD PT100 temp sensor
Svar
3
Sett
937
katla
katla
aholgersen
Hurtigkobling strøm
Svar
5
Sett
1K
magne1972
magne1972
msevland
DIY: Sestos PID D1S - Koblingsdiagram og deler
5 6 7
Svar
128
Sett
36K
msevland
msevland
R
Skaffe apparatledning til Speidel 50liter
Svar
6
Sett
3K
Serigs™
Serigs™
Tilbake
Topp