Oversikt over malttyper

Riis'en

Dommer
Lager en liten liste over de forskjellige malt typene og deres egenskaper. Informasjonen som oppgis er:
Oprinnelse - Hvor den er produsert
% Yield - Potensielt utbytte
EBC - Farge
Diastic power - egenskapen til å omdanne stivelse til sukker
Bruksmåte og max mengde- Til hva brukes malten og hvor mye av den
Til slutt om malten må meskes eller ikke.

Kode:
Malt	         Oprinnelse %Yield   EBC   Diastic Bruksmåte                                                                        Max%  Må meskes
                                            Power                                                                                                  
Acid Malt         Tyskland   58,7     5,9     0    Inneholder melkesyre, og brukes for å senke pH'en i mesken                         20     Ja
Amber              England   75      43,3    20    Brukes i Mild, Brown og Old Ales. Farge og "Biscuit"-smak. Intens smak             20     Ja
Aroma/Aromatic      Belgia   78      51,2    29    Sterk Maltsmak og aroma. Bra til IPA og maltsterke øl.                             10     Ja
Bygg / Flaket          USA   70       3,3     0    Tilfører kropp til Portere og Stouts. En del protein som bidrar til tåke.          20     Ja
Bygg / Umaltet         USA   60,9     3,9     0    Tilfører kropp. Må gjennom multistegsmesk med høymodifisert malt.                  15     Ja
Bygg / Torrefied       USA   79       3,3     0    Brukes i stedet for umaltet bygg for raskere og bedre utbytte. Bidrar med tåke.    40     Ja
Biscuit             Belgia   79      45,3     6    Brukes i engelske ales. Bidrar med en "kjeks"-smak.                                10     Ja
Black patent           USA   55     985       0    Brukes i små doser for farge, og større doser for Portere og Stouts	             10    Nei
Black Barley           USA   55     985       0    Umaltet svidd bygg. Gir tørr, kaffelignende smak.                                  10    Nei
Brown Malt         England   70     128,1     0    Tørr kjekssmak. Engelske brune ales og porter. Noen Belgiske                       10     Ja
Brumalt           Tyskland   71,7    45,3     0    Bidrar med rik maltsmak for å slippe dekoksjons mesk i Alt, Märzen og Oktoberfest  10     Ja
Carapils/Dextine       USA   72       3,9     0    For bedre kropp og skumdannelse                                                    20    Nei
CaraAroma         Tyskland   75     256,1     0    Lik Cara 120 og Caramunich. Sterk maltsma                                          15    Nei
Carafa I, II, II  Tyskland   70  EBC 663, 811, 1034. Brukes for sterk aroma og farge i Bayer og Stout                                  5    Nei
CaraWheat         Tyskland   75      90,6     0    Hvetemalt aroma og farge til DunkelWeizen                                          16    Nei
Caramel/Crystal              75               0    Fåes i forskjellige varianter i farge fra 19 til 236 EBC.                          20    Nei
CaraMunich          Belgia   71,7   110       0    Karamell, kobberfarget malt til Belgisk ale og Tyske Bock                          10    Nei
CaraRed                                            Samme som "Caramel/Crystal"		
CaraVienne          Belgia   73,9    43       0    Lys belgisk Crystal. Brukes i Trappist og Abbey øl.	                             10    Nei
Chocolate Malt     England   73     886       0    Gir rik rød til brun farge. Nøttaktig smak til Mørke Ale                           10    Nei
ChocWheat Malt    Tyskland   71     788       0    Beriker farge og aroma i Mørke hveteøl                                              5    Nei
Mais / Flaket          USA   80       2,6     0    Redusere/lette maltsmak i lyse lager.                                              40     Ja
Lager Malt                   82,5     3,9   100    Lys malt til Pils og lager. Kan brukes som basismalt                              100     Ja
Melanoiden Malt   Tyskland   80      39,4    10    Dyp rød farge og maltsmak                                                          15     Ja
Mild Malt          England   80       7,9    53    Brukes i brune Ale                                                                100     Ja
Munich Malt       Tyskland   80      17,7    72    Søt malt smak og mørk rødlig farge til Bock, Porter, Märzen og Oktoberfest         80     Ja
Havre /Flaket                80       2       0    Beriker med Kropp, munnfølelse og skum til mørke ale. Stout, Porter                30     Ja
Havre / Maltet               80       2       0    Beriker med Kropp, munnfølelse og skum til mørke ale. Stout, Porter                10     Ja
Palemalt (2 row)    Belgia   80       5,9    60    Basismalt for all øl                                                              100     Ja
Palemalt (2 row)   England   78       5,9    45    Basismalt for Engelsk øl                                                          100     Ja
Palemalt (2 row)       USA   79       3,9   140    Basismalt for all øl                                                              100     Ja
Palemalt (6 row)       USA   76       3,9   150    Basismalt for all øl                                                              100     Ja
Pale Maris Otter   England   82,5     5,9   120    Basismalt for all øl                                                              100     Ja
Peat Smokes malt   England   74       5,5     0    Røkt smak til Skotske ale                                                          20     Ja
Pilsner (2 Row)     Belgia   79       3,9   105    Basismalt for Lagerøl                                                             100     Ja
Pilsner (2 Row)   Tyskland   81       3,9   110    Basismalt for Lagerøl                                                             100     Ja
Pilsner (2 Row)    England   78       2      60    Basismalt for Lagerøl                                                             100     Ja
Ris / Flaket           USA   70       2       0    Brukes for å øke alkohol uten å bidra til smak                                     25     Ja
Roasted Barley               55     591       0    Kaffelignende smak. 2-4% i Bron ale, 3-10% i Porter og Stout                       10    Nei
Rugmalt                      63       9,3    75    Tilfører en sprø krisp smak og dyp rød farge                                       15     Ja
Rug / Flaket                 78       3,9     0    Tørr krisp smak                                                                    10     Ja
Røkt malt         Tyskland   80      17,7     0    Røkt smak.                                                                        100     Ja
Special B           Belgia   65,2   354       0    Ekstrem maltsmak til Belgiske Abbey og Trappist                                    10     Nei
Toasted Malt       England   71,7    53       0    Lik som Biscuit og Vienna malt                                                     10     Ja
Vienna Malt       Tyskland   78       6,9    50    Litt møkere en Pale malt men lysere en Munich                                      90     Ja
Hvete malt          Belgia   81       3,9    74    Til bruk i hveteøl                                                                 60     Ja
Hvete malt mørk   Tyskland   84      17,7    10    Brukes i mørke hveteøl                                                             20     Ja
Hvete malt        Tyskland   84       3,9    95    Til bruk i hveteøl                                                                 60     Ja
Hvete / Flaket               77       3,2     0    Bidrar til kropp og skummdannelse                                                  40     Ja
Hvete / roasted   Tyskland   54,3   837       0    Sjokolade Hvetemalt. Brennt smak                                                   10     Ja
Puffet Hvete                 79       3,3     0    Brukes i belgiske Hvite og Wit bier. Krever Proteinrast                            40     Ja
Det er ikke bare lett å få dette til å se oversiktlig ut ;)
 
- Litt om tabellen (grafiteknisk):

Jeg har gjort et forsøk på å gjøre tabellen litt mere oversiktlig, men det var ikke lett. Tabellen er rett og slett for stor til å passe på en skjerm med 1024 x 768 piksler.

Tips: lag tabellen i Notisblokk og bruk ikke tabulator-tasten, bare mellomromstasten. Mellomrom og alle tegn tar like mye plass i Notisblokk. Når tabellen ser bra ut i Notisblokk så kopierer man teksten til innlegget, markerer hele tabellen der og så trykker man
tele.gif
-knappen for å gjøre teksten med lik størrelse på alle tegn her. Blir teksten for liten, så selekterer man all tekst innenfor [ tt] og [ /tt] og så klikker man
size.gif
-knappen for større tekst. Evt kan man tilpasse tekststørrelse. Sjekk gjerne med knappen 'Forhåndsvisning' for å se om resultatet er tilfredsstillende.

I dette tilfellet har jeg brukt [ code]-knappen siden linjene var for lange uansett.

- Litt om bruk av tabellen:

Dette er en veldig grei tabel å ha som indikasjon på maltbruken. Jeg må nok advare mot å bruke tabellen blindt. Malttypenes spesifikasjoner kan avvike sterkt fra malteri til malteri, pga fremgangsmåte, navngivning, byggsort, tradisjon, høsting osv. Så vil man være sikrere: sjekk nettsiden til det respektive malteriet og finn ut av gjeldende, aktuelle spesifikasjoner der.
 
Takker Eduard. Skal si det var frustrerende å måtte prøve seg frem i timesvis. ;)
Forrøvrig stemmer ikke forhåndsvisningen overens med det endelige resultatet.  :cheeky: Greit med en liten forumteknisk innføring :)
Oversikten er ment som et eksempel på "maltnavn og deres respektive egenskaper" Spesiellt m.t.p det med Diastic power, hvor man kan se om malten geier å meske seg selv, om man må tilsette basismalt for å få nokk enzymer eller om den bare gir fra seg smak og farge. Men som du sier så varierer sikkert dette ganske mye.
 
Riis'en skrev:
Forøvrig stemmer ikke forhåndsvisningen overens med det endelige resultatet.   :cheeky: Greit med en liten forumteknisk innføring :)

Jo, den gjør nok det ;). Men siden forhåndsvisningen vises over hele skjermens bredde, uten våre logoer og navn foran, så har du mere plass da, enn når innlegget vises på forumet med navn foran. Derfor hoppet alle linjene over til neste linje.

Kjekt også med denne 'må meskes', spesielt når man lager delekstraktvørter (med maltekstrakt og litt knust spesialmalt).
 
På nettsiden til Norbrygg er det lagt ut en ny oversikt over malttyper og karakteristikker. I denne oversikten står det oppført malttyper som lages av Thomas Fawcett (GB), Muntons (GB), Weyermann (D) og Castle Malting (B). For hver malttype angis navn, bruksområde, egenskaper, farve i EBC og størst anbefalt andel av malten i mesken.

Se oversikten her. Kommentarer, tilbakemelding og utfyllende informasjon kan gjerne skrives i denne tråden.
 
Supert med begge oversiktene!

Er det mulig å skrive ut oversikten på siden her?
Den stokker seg helt på utskrift når jeg prøver, har også prøvd kopi & lim..

Det ideelle hadde kanskje vært en kombinasjon av de to, da tabellen er lettere å skrive ut eller eksportere.
 
Lars, du kan prøve å kopiere tabellen over og lime den i en Word-fil. Endre så aspekt på siden (landscape istedenfor portrait), endre fontstørrelse til 8 og gi siden mindre marginer. Da får du alt på en side og klar til utskrivning. :)
 
Hei Eduard, prøvde å rette opp i Word, men jeg ender opp med å måtte flytte alle linjeskift og tabulatorer for hver malttype, så jeg er enda ikke helt i mål... :)
Tar forbehold om at jeg kløner i Word, selv om jeg tror at det er kopiering fra web som er bøygen.

Ikke uoverkommelig, bare kjedelig, å rette opp..så jeg mista tålmodigheten.  :laugh:

Synes jo du har fått til en flott oversikt, men hadde vært veldig hendig hvis den hadde vært lett å skrive ut.
Skal sende deg hvis jeg kommer i mål med oppretting av tabulatorene, kanskje en PDF eller hadde vært okei da, selv om den ikke kan redigeres.
 
Det hadde nok vært enklere å håntere alle disse feltene på en ryddig måte hvis du la det inn i en Excel-fil.
 
Det høres ut som en bra plan. Skal se om jeg rekker å putte dem i en fil og legge til som vedlegg.  :biersmile:
 
Moss maltekstrakt er ikke egnet for ølbrygging. Under produksjonen blir det tørket på en måte som gjør at det blir utsatt for for høy temperatur og for mye oksygen. Til baking er det fint, men for ølbrygging er det lite egnet.

Petit Agentur (http://www.petit-agentur.no/), Vin og Bar (http://www.vinogbar.no/) og brygging.no selger maltekstrakt som er egnet for brygging.
 
Per Arne skrev:
Har lagt tabellen over inn i en Excel-fil. Mer oversiktlig når den skrives ut.

Veldig bra oversikt!!

Har lagt inn en kollonne for konvertering av EBC (EBC*0,508) til Lovibond.

Her er det masse muligheter for å legge inn andre parametere hvis man har lyst. (Herlig med excel!)
 

Vedlegg

  • Oversikt_over_malttyper(1).xlsx
    16,7 KB · Sett: 2.195
Hei, jeg lurer på om det er noen som vet hvilke stoff/stoffer gjæren egentlig omdanner til alkohol i malt/sukker?

Jeg har veldig løst å prøve og optimalisere produksjon, både til og bli et "sunnere"(vet det kanskje høres teit ut) :p og smaksfult øl med de riktige stivelses/sukkerstoffene med så optimal molekylstruktur at gjæringsprosessen blir det jeg tenker som optimal... :)

håper noen kan ha noen tips eller link til kilder! :)

hilsen
Morten H
 
mårtx skrev:
Hei, jeg lurer på om det er noen som vet hvilke stoff/stoffer gjæren egentlig omdanner til alkohol i malt/sukker?

Det er ulike sukkerarter som blir omdannet til alkohol og CO2. Glukose (ca 8-10% av sukkeret i vørteren) , fruktose (ca 2%) , sukrose (3-6%), maltose (40-50%) og maltotriose  (10-15%) er i hovedsak sukkerartene som finnes i vørter og som ølgjær metaboliserer.

Jeg anbefaler forøvrig "Yeast" av Chris White, dersom du vil lære mye om gjær.
 
Tilbake
Topp