Porsrakler

Hei!

Er det noen der ute som har erfaring med bruk av pors i ølbrygging? Jeg ser at temaet PORS som smakstilsettning i øl har vært diskutert i forumet tidligere, men det er sparsomt med erfaringsdeling, utover at "det smakte bra osv"...

Jeg har tidligere brukt porsblader og rakler til fremstilling av urtebrennevin, hvor resultatet ble meget bra. Smaken minner om lukten av skog, granbar, harpiks og duften av myrtjern en varm sommerkveld... meget godt alternativ til akevitten ved fet, salt og røkt mat, eller som følge til grillmaten om sommeren. For de som vil prøve: Plukk 1 dl nyutsprungne blader av pors om våren (om et par uker). La dem trekke i 70 cl brennevin (bruk ikke sterkere brennevin en 40%. Anbefaler en vodka av høy kvalitet)i 2-3 dager på et mørkt sted. bruk en tesil som filter (ikke kaffefilter) og tapp på flaske. Vinner mye på å lagres (klar til julebordsessongen, fantastisk til grillsessongen).

Det jeg har lest om pors til urtebrennevin (rekner med at det samme gjelder for bruk i øl?), er at blader bør sankes tidlig på sessongen, når det er nyutsprunnget. Da har de minst bitterstoffer i seg og mest aroma. Porsblader kan fryses og brukes etter behov, og er således et anvendelig råstoff. Jeg har funnet pors i strandkanten/torvkanten ved skogsvann og tjern på det sentrale østlandsområdet. Finnmarkspors har jeg også vært borti på turer i østfinnmark, men den er GIFTIG!! 

Jeg har vært i skogen i helgen og plukket en liter med porsrakler. De lukter fantastisk og minner om små humlekongler. Smaken er en blanding av timian,humle og lime, og jeg mener at de har en mer kompleks smakssammensettning en jeg kan huske å ha funnet i porsblader. Så omsider kommer jeg til spørsmålene mine;

* Er det noen som har erfaring med bruk av pors i ølbrygging?
* Er det noen som har brukt både rakler og blader og har noen erfaring om disse bidrar på ulik måte i smaken av det ferdige brygget?
* Bør blader og rakler tørkes før bruk eller kan de brukes ferske?
* Er det noen som har en oppskrift på et porsøl som de ønsker å dele?
MVH
Thomas Vold
 
Jeg har ingen erfaring med pors i brygging, men er interesert i å prøve det en gang. Pors er jo en av de elste øl krydderene våre, og den skal vistnok gjøre ølet stærkere. Jeg skulle tro at ferske blomster rakler (hun blomster) er å foretrekke, det samme gjellder de andre "Gruit" kryddere som finmarks pors og ryllik blomst. Man er ute etter de eteriske flyktige oljene og frisk ny plukket urt har en annen smak, lukt og effekt en tørket urt. For meg blir det frisk nyplukket røslyng blomst til første forsøk med andre krydder en humle i øl. Ønsker du opskrifter på pors øl så søk på gruit eller sweet gale så får du nok mange ideer.

lykke til og hold oss oppdatert vis du brygger noe med pors eller lignende 
 
Lars har brukt pors, han kan sikkert si litt om det. Det samme har Sigmund. Jeg ville brukt ferske blader. Og styr for all del unna finnmarkspors!
 
Takk til Hole og gahr for svar!

har sjekket ut Gruit og sweet gale, det poppet opp noen spennende sider der

http://www.fortunecity.com/boozers/brewerytap/555/gruit.htm
http://www.gruitale.com/intro_en.htm 

En utfordring når det kommer til planter og krydderurter er at de har helt andre navn på engelsk. En kan løse dette problemet ved å klikke seg inn på bildegallerier slik at en får se plantene. Ser at mange av de plantene som brukes i Gruit er planter som en lett finner hjemme (reinfann, ryllik, pors, buerot, einerbær), så det å samle og tørke selv. Det kan jo gi en ekstra dimensjon til hobbyen. MEN en må vite hva en plukker!!! og Finnmarkpors må IKKE brukes.

Ghar du nevner navn på to karer; Lars og Sigmund. Er det mulig å komme i kontakt med dem? Tenker det er litt ok å få noen råd og erfaringer fra noen som har prøvd dette med pors og andre urter før en går i gang.

MVH
Thomas Vold
 
Vi har brygget med frisk pors som vi sanket på forsommeren, ikke tørket, men heiv i fryseren straks, og tok den direkte fra fryseren til kokekaret da vi brygget på ettersommeren / tidlig på høsten. (Vær obs på at porsduft er en insektmagnet, så hvis man brygger for åpne dører, kan det være lurt å vente med bryggingen til insektplagen har gitt seg senere på høsten.) Vi brukte hele kvister med pors (det var ikke rakler på dem), og kokte dem med i vørteren i 15 minutter, men har nå en (ikke utprøvet) teori om at det ville vært bedre å tatt seg tid til å renske kvistene for blader, og bare bruke bladene i vørteren. Porskarakteren er ganske utpreget og "parfymert", så man bør ikke overdrive mengden. "Gruit"-bruk BARE av pors og andre urter som 100% humleerstatning kolliderer nok med moderne smaksoppfatninger, så vi anbefaler heller å kombinere urtene med en balansert humletilsetting (ihvertfall noe bitterhumle). Porsen (og ryllik, som vi har brukt flere ganger i ferdigkjøpt tørket tilstand) bidrar også med noe bitterhet, men ikke så markert som humlen.
 
Har brukt pors et par ganger i ølbrygging, noen flere i krydderdram.

Første gang smakte vi til en porter med porsessens, mener vi tilsatte 4 eller 8ml per liter øl ved flasking, som gav et forsiktig men merkbart bidrag fra urten. Resultatet ble ikke så verst, men vi foretrakk porteren uten. Essensen har vi lagd noenlunde likt hver gang, ved å fylle et syltetøyglass med blader eller rakler av pors, dekke dette med 40% sprit, og siler det av etter 6-7 dager. Til drammen tynner vi ut 1:20 med 40%, og lar denne stå så lenge som mulig før nytelse til viltmat, peis eller bålkos.

Andre gang brygget jeg et skogsøl med flere bidrag fra naturen pors, aroniasaft, granskuddsirup, einebær og blå isop (mulig det var 1-2 til, har ikke oppskriften her). Tanken var egentlig å la ølet (mener å huske at grunnoppskriften var en porter) få en frisk aroma og smak fra en fin miks av granskudd, pors og aronia. På bryggedagen oppdaget jeg at både pors og granskudd var gjenglemt i en fryser ute på en nøgen ø i nærheten, så jeg måtte improvisere litt. Brukte da tørket pors og granskuddsirup istedet, uten at jeg kan si så mye om hva dette gav av forandringer, annet enn høyere sukkerinnhold. Jeg kokte porsen i 15min, og mener det var Sigmund som påpelte at det er litt lenge, noe som godt kan være tilfelle. Synes ihvertfall porsen ble litt fremtredende og kvass i ølet, selv om det har rundet seg av noe ved lagring.

Prøver gjerne igjen ved høve, i dram er den utrolig frisk og fin, selv om man også plukker den litt senere i sesongen
 
Fann mykje pors på hytta. Tenkjer meg det vert eitt øl kryddra med lyngblomst og pors til hausten. Eg trdde det var blomsten som var krydderet og ikkje blada. Smaka på blomsten frå i fjor. Var framleis parfymert og bitter.
 
Har laget porsedram mange ganger, aldri i øl.

Det gir en herlig smak på drammen, men benytter kun bladene, aldri raklene. Drammen må minst lagres et halvt år for å oppnå en rund smak. Den er klart skarp den første tiden.
 
Raklene skal gi enda finere aromastoffer, muligens mindre bitterstoffer. Den ene gangen jeg har prøvd å krysstest, kjente jeg minimalt med forskjell på dram lagd samtidig på rakler og blader, men et lite knepp mer avrundet i raklenes favør. Mer om porsen finnes blant annet her: http://www.krydderdram.no/plantene/pors.php.

Urten som har hengt ihvertfall et par år i taket i kjelleren her, dufter enda godt.
 
Finnmarkspors giftig?
Uten at jeg fant noen kilder på det nå, mener jeg å lest at Finnmarks-pors ble brukt som krydder-urt til forskjellige ting i nord-norge da det var den eneste formen for pors som vokste der.
 
Takk for gode svar!

Min opplevelse er at porsraklene lukter anderledes en det bladene gjør (mer honning og lime, ikke bare den markerte timian/oregano-krydderlukten). Har derfor tro på at raklene vil bidra med noen andre aromaer en det bladene gjør. Jeg tror jeg plukket raklene på et gunstig tidspunkt, i det de var i ferd med å slå ut. Jeg legger dem i fryseren og prøver til høsten. Tror de kan bli et fint bidrag i en porter. Eventuelt tar jeg og lager en essens slik som Lars har gjort tidligere, og så sprøyter jeg en liten dasj i 2-3 testflasker fra hver av de neste batschene jeg setter. Tror det å lage egne essenser (pors, ryllik, einer, osv) og forske litt på saken ved å teste ut på noen flasker fra hver batsch kan være en fin måte og utvikle en forståelse for hva som kan fungere sammen.

Lars, du nevner granskuddsirup. det skulle vel være tid for å lage dette nå? Har du noen oppskrift som du vil anbefale?

Lars og Sigmund, hvilke øltyper mener dere burde egne sog som utgangspunkt for et øl som er smaksatt med pors, eventuelt ryllik og einer? ser at porter er nevnt. Hva med å ha litt av dette i juleøl? krydderet burde vel kunne stå fint til julens egne krydder?

Ser at når det kommer til porsdrammer så er det mange som har gode erfaringer der. Jeg har selv laget dram av blader en gang tidligere, og en gang med blanding av blader og rakler, men da ble raklene plukket for sent på året og ga lite bidrag. Raklene springer ut før bladene kommer, tror det er for sent å plukke blader og rakler samtidig? min erfaring er og at porsdram er en dram som vinner seg mye ved lagring, helst et år. Ser at oppskriftene varierer fra 1 dag til en uke i trekketid.

MVH
Thomas Vold
 
Følgende er skrevet om FINMARKSPORS!

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Finnmarkspors inneholder en eterisk olje med det giftige stoffet ledol. Ledol har en irriterende virkning, og når stoffet inntas kan det først gi en tilstand av begeistring og beruselse (en slags narkotisk virkning), seinere oppkast, magesmerter og alvorlig diaré. Det har også en irriterende virkning på nyrene, urinveiene og kjønnsorganene. Ledol virker irriterende på livmorens glatte muskulatur og kan framkalle abort. Derfor er bruk av finnmarkspors kontraindikert under graviditet. Ved inntak av større mengder finnmarkspors kan andre symptomer være muskelsmerter, svimmelhet, følelsesløshet, kramper, lammelser og til slutt bevisstløshet. Forgiftninger etter inntak av store mengder te av finnmarkspors er ofte rapportert, særlig i forbindelse med forsøk på å bruke urten som abortmiddel. Det finnes ingen data vedrørende giftighet ved inntak av bare små mengder urtete, og det er ingen rapporter fra Norge om bivirkninger knyttet til folkemedisinsk anvendelse av et avkok av finnmarkspors. På grunn av urtens kjente giftighet, er den imidlertid ikke lenger anbefalt til selvmedisinering. Bruk av finnmarkspors er i våre dager stort sett begrenset til folkemedisinsk anvendelse blant samer, og til anvendelse av det homeopatiske preparatet Ledum.

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ledu_pal.htm
MVH
Thomas Vold
 
Thomas Vold skrev:
Lars og Sigmund, hvilke øltyper mener dere burde egne sog som utgangspunkt for et øl som er smaksatt med pors, eventuelt ryllik og einer? ser at porter er nevnt. Hva med å ha litt av dette i juleøl? krydderet burde vel kunne stå fint til julens egne krydder?

Vår (litt omtrentlige) oppskrift på vårt juleøl "Fjøsnissens Våte Drøm" finner du her: http://norbrygg.no/forum/index.php/topic,4358.0.html
Hvis vi brygget den på ny, ville vi sannsynligvis ha redusert porsmengden noe (og altså forsøkt med bare blader i stedet for kvister), kanskje også kokt den med i bare 5-10 minutter. Vi ville kanskje også redusert mengden av palmesukker (jaggery) litt, og økt maltmengden tilsvarende. Palmesukker gir en fin "lønnesirup"-lignende smak, men i likhet med mange andre gode smaker bør den ikke overdrives. De andre urtene villle vi brukt i uforandret mengde.

Hvis noen ville hatt et touch av brent smak i ølet, går det selvsagt an å bruke en LITEN dose svartmalt eller roasted barley - men ikke så mye at dette blir en porter eller stout, det skal det ikke være.

En liten dose røykmalt kunne også ha fungert, for dem som evt. ønsket ølet som tilbehør til røykt pinnekjøtt.
 
Thomas Vold skrev:
Finnmarkspors inneholder en eterisk olje med det giftige stoffet ledol. Ledol har en irriterende virkning, og når stoffet inntas kan det først gi en tilstand av begeistring og beruselse (en slags narkotisk virkning), seinere oppkast, magesmerter og alvorlig diaré..............

Tja det blir jo et spørsmål om de senere bivirkningene overskygger de første da  ;)
Her er det jo mulighet for å frembringe et realt "kunstner-øl", slik som det originale Absinth brennevinet.
 
Spenende tråd om pors dette her!

Til Sigmund, takk for oppskrift! Jeg tenker jeg skal prøve den slik du anbefaler, tror en liten dose svartmalt vil gjøre seg. Jeg dropper kvistrer av pors og går for raklene, ryllikken plukker jeg selv men tar kunn blomstene, da jeg har god erfaring fra dramlaging med at blomstene gir mere og flere aromaer en blader og stilk.  Når det gjelder oppskriften din så bruker du 1500 gram pors. rekner med at det er inkludert grener ol? ettersom smaken for det meste sitter i blader og rakkler, så bør vel den skaleres en god del ned?

Når det gjelder pors og diverse forestillinger om virkninger/bivirkning; narkotiske, hodepine, abortfremmkallende egenskaper ol. Så tror jeg at en må ha i mente at det er snakk om to typer Pors; vanlig pors og Finnmarkspors. Begge har historisk sett vært brukt i øllbrygging. Jeg tror at det er Finnmarksporsen (som er GIFTIG) som er opphavet til disse forestillingene/erfaringene om "pors øl". Så om en bruker vanlig pors så trenger en kanskje ikke å bekymre seg for dette, foruten om at gravide kvinner i alle tlfeller bør avstå fra store mengder øl med, eller uten pors. Om en planlegger å bruke Finnmarkspors så bør en lese denne linken grundig http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ledu_pal.htm  og kanskje bare drikke ølet selv....

MVH
Thomas Vold
 
Alle urter som vanlig inngår i en gruit-blanding (og andre med), bør brukes med en viss forsiktighet / sunn fornuft. At det samme gjelder alkoholen, vet vi jo alle. Naturen er full av stoffer som er helsebringende eller ihvertfall ufarlige i små mengder, men som kan medføre ubehag / helseplager / forgiftning i ekstreme mengder. Kroppen kan tilogmed få vannforgiftning etter inntak av ekstreme mengder rent drikkevann, der har vært dødsfall etter vanndrikkingskonkurranser på speiderleirer.
Det er aldri dumt å bruke huet!

Se gjerne www.urteguiden.no
 
Når det gjelder finnmarks pors så kan ikke forsiktig bruk være farlig, jeg er av den oppfatning at det er en urt som blir brukt til både krydder og te blandt samer og eskimoer. og selv om visse forsiktighetsregler bør følges så er det ikke annet en "jeg har hørt at det skal vere farlig" informasjon å finne på nett. Mange planter blir beskrevet som giftige i urte bøker og andre skrifter men de sier ikke noe om dosering. en kan nok regne med at høye doser kan skape problemer, men lave doser (en te skje ca) i en kopp te eller i en øl burde ikke drepe noen. Men det kan hende at det er farlig å drikke to liter øl krydret med denne urten, for den skal vistnok øke virkningen av alkohol, men det samme gjelder vanlig pors. begge urtene skal også gi hode pine og fylle sjuke viss for mye krydret øl drikkes, men det gjelder også ukrydret øl.

Alt med måte.
 
Tilbake
Topp