Porter, Dry Stout, Imperial Stout

[loebrygg]

Har lest meg opp/ned på dette emnet siden jeg for mange år siden begynte interressere meg for øl
og det jeg sitter igjen med er

Dry stout: ca 5%, ristet bygg, kun bitterhumle
Porter: Karamell, Sjokkolade, Black
Imperial Stout: Karamell, Sjokolade, Black, Risted bygg, mye mer romslig med humle

er jeg inne på no her, eller

vet det er en lang historie bak stilartene og at Guinness klusset det skikkelig til med sin "dry" stout, men bare for å gjøre en moderne tilnærming

 

[Brede]

Les i medlems seksjonen, er en fin artikkel om stout der.
Dry stout flaket bygg i tilegg
Porter uten black, bare sjokolade
Imperial er alt lov. Mange bruker litt havregryn i tilegg for munnfølelse og skumfasthet.

 

[Kjetil S]

Historisk var en stout en sterk porter. Porter hadde styrke i poløl-klassen, men OG var ikke mye over 1060. Styrken på ølet falt under diverse kriger, og etter første verdenskrig var porteren enda svakere enn dagens Guinness. Så sluttet folk å brygge porter, for det var liksom ikke noen vits i. Guinness gikk antakelig over til å bruke ristet bygg i stouten sin en gang på 20-tallet, sies det, men brukte nok black patent tidligere. Å brygge med umaltet bygg var ulovlig i Storbritannia og Irland mesteparten av 1800-tallet, så det er iallfall sikkert at de ikke brukte dét.

Det er ikke noen grunn til at ristet bygg er obligatorisk i en stout, med mindre du vil brygge en Guinness-klone. Forøvrig kan du gjøre som du vil. Black patent, chocolate malt, roasted barley -- alle sammen kan brukes uansett hvilken stil.

 

[Gahr]

Hehe, historisk sett var stout bare en betegnelse på sterkt øl, uansett type...

 

[Kim Log]

Hehe, historisk sett var stout bare en betegnelse på sterkt øl, uansett type...

En digresjon men...

Ronald Pattinson kjører jo hardt på dette poenget. Han har jo spissformulert det til at "there is no difference between stout and porter". Da ser han jo det hele med de historiske brillene på. Det er i det hele interessant å se hvordan betegnelser og begreper endres over tid. "Mild" var, i følge Pattinson, en betegnelse som fortalte at ølet var ferskt og ikke lagret (stale). Senere ble det som kjent betegnelse på en egen øltype.

Jeg har fått mye av min kunnskap fra de diverse bøker publisert av "Brewers Publications". Det har sikkert mange av dere også. Disse bøkene kryssreferer gjerne hverandre. Det har vært interessant og følge med på britiske kilder. De bruker ofte bryggearkiver, og presenterer mange ganger et litt annet bilde enn det som kommer fra "Unaiten". De ergrer seg over nye begreper som "Robust Porter", som de oppfatter som uhistoriske. Samtidig påpeker de at øl som Black IPA ikke er nyvinninger, men kan gjenfinnes i arkivene som East India Porter. John Keeling satte det litt på spissen da han sa "In brewing there is no real innovation, we've done everything before". Bakgrunnen for den uttalelsen var det faktum at flere engelske bryggerier nå tar i bruk amerikansk humle. Bryggearkivet til Fuller's viste at dette var vanlig praksis tidligere, og da med heftig humling. Man kan jo mene hva man vil om det, men det er nok et faktum for min egen del, at jeg i all for stor grad har fått min kunnskap fra amerikanske kilder.

Synd at man ikke leser tysk og flamsk.....

 

[Kjetil S]

Hehe, historisk sett var stout bare en betegnelse på sterkt øl, uansett type...

Tja, det er vel stout brukt som adjektiv, ikke som  substantiv.

Sent from my Nexus 4 using Tapatalk

 

[Gahr]

Joda, men poenget er at stout ikke egentlig var noen bestemt øltype. Man hadde stout porter, stout brown beer, stout dittogdatt. Stout ble en egen øltype etter at betegnelsen "hang igjen" på porterøl.

Det er ikke spesielt lett å si noe definitivt om hva som skiller porter og stout i dag. Dry stout er en relativt godt definert type, hvor roasted barley er den mest fremtredende ingrediensen. Imperial stout inneholder "alt mulig", men utover overlapper veldig ofte stout og porter hverandre, både oppskrifts- og styrkemessig. Det er nok mye amerikanske bryggeres hang til å kategorisere som har gjort at vi har oppfatninger som "roasted barley i stout, black malt i porter", som du sier ble det vanlig å "jukse" med å bruke rasted barley mye senere enn man tok i bruk black malt.

Hva black IPA angår, er det å sette det på spissen at det er en gammel øltype. Karakteren i moderne BIPA er nok ganske langt fjernet fra India Porteren, men at man kan trekke klare historiske linjer er jo ganske innlysende.

Ronald Pattinson har forøvrig mye interessant lesestoff. Børkene hans er über-rotete, men om man bare studerer dem litt nøye, finner man utrolig mye spennende!

 

[loebrygg]

Mange mener også at det ikke er noe som heter Imperial Porter,
men kanskje det er det som er Black IPA?

 

[Gahr]

Well, hvis noen kaller ølet sitt for imperial porter, så finnes det. Det er jo egentlig like riktig som å kalle et øl imperial stout, i og med at imperial stout har sitt utspring i sterk porter eksportert til tsar-imperiet i Russland. Uansett, typebetegnelser er en fin ting i konkurranser, i markedsføring og for å forstå ølbrygging, men til syvende og sist er det ikke så viktig.

 

[loebrygg]

Hva slags malt bruker egentlig dere i Black IPA

Jeg tenker kanskje i retning mørk krystal malt, Caraffa III, lys sjokkolade malt?

 

[Tollefsen]

Hva slags malt bruker egentlig dere i Black IPA

Jeg tenker kanskje i retning mørk krystal malt, Caraffa III, lys sjokkolade malt?

Har brukt 5% lys crystal og carafa spesial 3 til 60-70 EBC. Det ga en mild røstig smak. Prøver muligens coldsteeping neste gang, men det er mulig at jeg egentlig er fornøyd med denne grainbillen. Ølet blør litt rødlig lys i kanten av glasset så jeg kan ikke redusere mengden carafa mye iaffall.

 

[Kjetil S]

Hva slags malt bruker egentlig dere i Black IPA

Jeg tenker kanskje i retning mørk krystal malt, Caraffa III, lys sjokkolade malt?

Carafa 2/3 Special er tingen der, siden skallet er fjernet, og dermed mye av den brente smaken. Lys chocolate er nok også godt, men kanskje ikke som den eneste fargemalten, siden du vil trenge store mengder. Noen sverger også til sukkerkulør. Målet for de fleste er jo å unngå røstet smak men likevel få tett, svart farge.

 

[loebrygg]

Blir ikke da hele poenget borte, hvis det kun er fargen


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Tollefsen]

Blir ikke da hele poenget borte, hvis det kun er fargen


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jo, litt. Jeg forsøker å få så mild røstet smak som mulig for å få humlen til å skinne. Det blir som med IPA, humla har fokus men noe bidrag fra malten er ønskelig. Dersom det bare er fargen man vil ha kan man like gjerne bare slokke lyset om du spør meg.

 

[Kjetil S]

Blir ikke da hele poenget borte, hvis det kun er fargen

Nei, for synsinntrykket påvirker smaken i overraskende stor grad. Men man gjør selvsagt som man vil.