Regulering av temperatur under gjæring

[beefeater]

Hei!
Jeg har lenge styrt gjæringstemperaturene mine kun ved å flytte rundt på gjæringskarene mellom forskjellige temperatursoner hjemme.
Jeg har en fryseboks som jeg tidligere brukte til temperaturstyrt gjæring som jeg fikk i drift igjen i går til det første pilsbrygget på lang tid.

Hva mener dere er beste praksis: Styre temperaturen etter temperaturen i ølet eller temperaturen i gjæringskammeret?

I går virket det for meg logisk å styre etter temperatur i ølet men jeg får ikke plassert sensoren inni dunken så jeg gikk for en mellomting og tapet temperatursonden til Inkbirden til gjæringskaret (i stål) med litt isolasjon mot luften.

Men i morges oppdaget jeg at temperaturen hadde falt litt mer enn jeg ønsket.
Så jeg lurer på om det kanskje er bedre å styre etter lufttemperaturen da denne kjøles raskere, fryseren vil starte hyppigere men i kortere intervaller og risikoen for overkjøling minker kanskje?

 

[Finn Berger]

Jeg styrer temperaturen på gamlemåten din, dvs. jeg flytter dunkene om det trengs. Det er vel en metode som mange av naturlige grunner ikke kan bruke, men om du har muligheten, er jeg ikke så sikker på at det er så dumt.

Egentlig flytter jeg dunkene veldig lite. Det som er viktig, er å finne et sted som lar prosessen foregå innafor de grensene du er interessert i at den skal holde seg innafor. Jeg tar utgangspunkt i at temperaturen kommer til å stige. Du skal altså ha en romtemperatur som ligger 2-4 grader under den temperaturen du vil at hovedgjæringa skal foregå under, for det er omtrent så mye temperaturen i dunken vil stige som følge av gjærens aktivitt. Så for de fleste ales trenger jeg 16-17 grader. Jeg starter gjæringa der, og så lar jeg temperaturen stige fritt. Erfaringa mi er at om jeg starter såpass lavt, og bruker nok frisk gjær, får jeg et ganske rolig gjæringsforløp. Gjæren trenger ikke former seg voldsomt, og temperaturstigninga holder seg på 2-3 grader.

Flytting blir nå ikke aktuelt før hovedgjæringa begynner å dabbe av. Da setter jeg dunkene i vanlig romtemperatur. Nå er ikke temperaturen lenger kritisk, det er bare snakk om at temperaturen ikke skal falle, slik at gjæren tar kvelden. (For noen gjærtyper er dette nokså kritisk, mens andre er mer elastiske.)

Sånn jeg ser det, er fordelen med denne metoden at du unngår at gjæren utsettes for at temperaturen hopper opp og ned. Jeg innbiller meg at den trives godt med dette regimet av den grunn.

Overført til problemstillinga di, vil jeg si at du kan simulere dette gjennom å holde stabil temperatur i fryser'n, og så la gjæren sjølregulere seg. Eventuelt kan du sette et tak, så den ikke løper løpsk. Da må du kanskje følge med "manuelt" på temperaturen i dunken.

 

[Sarge]

Jeg har et temperaturstyrt skap med kun varmekilde, ingen kjøling, i garasjen. Det betyr at jeg ikke styrer temperaturen nedover i det hele tatt, men kun sørger for at det er en viss minstetemperatur i omgivelsene. Det har fungert godt så langt. Har gått på et par smeller i veldig varme sommerperioder, der garasjen (som er en del av kjelleren) har blitt over 25 grader, men bortsett fra det, så har det altså gått bra. Jeg legger meg aldri høyere i temperatur enn ca 3 grader under det som er angitt som makstemp for den aktuelle gjæren.

Eksempelvis for en ale-gjær som jobber best mellom 16 og 20 grader, så legger jeg skaptemperaturen på 16-17 grader. Da kan gjæren under stormgjæring stige fritt uten å gå nevneverdig utenfor komfortsonen.

 

[Nordlands]

Hei!
Jeg har lenge styrt gjæringstemperaturene mine kun ved å flytte rundt på gjæringskarene mellom forskjellige temperatursoner hjemme.
Jeg har en fryseboks som jeg tidligere brukte til temperaturstyrt gjæring som jeg fikk i drift igjen i går til det første pilsbrygget på lang tid.

Hva mener dere er beste praksis: Styre temperaturen etter temperaturen i ølet eller temperaturen i gjæringskammeret?

I går virket det for meg logisk å styre etter temperatur i ølet men jeg får ikke plassert sensoren inni dunken så jeg gikk for en mellomting og tapet temperatursonden til Inkbirden til gjæringskaret (i stål) med litt isolasjon mot luften.

Men i morges oppdaget jeg at temperaturen hadde falt litt mer enn jeg ønsket.
Så jeg lurer på om det kanskje er bedre å styre etter lufttemperaturen da denne kjøles raskere, fryseren vil starte hyppigere men i kortere intervaller og risikoen for overkjøling minker kanskje?

Jeg har inkbird med appstyring, innstilt på laveste hysterese og den starter da kjøling 0.4 grader over innstilt temperatur og kjøler til temperaturen kommer under innstilt temperatur, dvs. 0.5 grader. Da blir det naturlig nok litt overskyting og temperaturen fortsetter gjerne å falle 0.3-0.8 grad under innstilt temperatur. Siden jeg kan se temperaturhistorikken på graf i appen er det imidlertid lett å se at det kun er det "ytterste" laget av gjæringskaret som blir nedkjølt for mye, fordi temperaturen stiger ganske raskt igjen til omtrent innstilt temperatur når innholdet får blandet seg.

Om du har en temperaturkontroller som fungerer tilsvarende ville jeg derfor ikke vært bekymret, og det er definitivt mye bedre å ha føleren i kontakt med karet enn i luften rundt (på forrige brygg flyttet jeg litt på noe og lot føleren ligge løst mot slutten av gjæringen og etter 2 dager var temperaturen i karet plutselig 2 grader høyere enn innstilt temperatur).

Eksempel siste kjølesyklus, med et brygg som er så og si ferdig gjæret, innstilt temperatur 23.0 grader:
15:45 temperatur 23.4 grader, start kjøling
16:00 temperatur 22.5 grader, kjøling stoppet
16:15 temperatur 22.8 grader
18:00 temperatur 22.9 grader (antakelig reell gjennomsnittstemperatur etter kjølesyklus)
22:00 temperatur 23.0 grader
05:15 temperatur 23.1 grader

Dersom du skal kjøle ned et brygg mye, f.eks. fra 20 til 10 grader, ville jeg derimot ikke stilt kontrolleren på 10 grader med en gang, men kanskje startet på 12-14 grader og så sett hvor det havnet hen.

 

[Finn Berger]

Jeg har et temperaturstyrt skap med kun varmekilde, ingen kjøling, i garasjen. Det betyr at jeg ikke styrer temperaturen nedover i det hele tatt, men kun sørger for at det er en viss minstetemperatur i omgivelsene. Det har fungert godt så langt. Har gått på et par smeller i veldig varme sommerperioder, der garasjen (som er en del av kjelleren) har blitt over 25 grader, men bortsett fra det, så har det altså gått bra. Jeg legger meg aldri høyere i temperatur enn ca 3 grader under det som er angitt som makstemp for den aktuelle gjæren.

Eksempelvis for en ale-gjær som jobber best mellom 16 og 20 grader, så legger jeg skaptemperaturen på 16-17 grader. Da kan gjæren under stormgjæring stige fritt uten å gå nevneverdig utenfor komfortsonen.

Det vil si at vi egentlig jobber etter det samme prinsippet. Jeg er bare så heldig at jeg slipper å bruke noe skap.