Splittet: Månedens øl, diskusjon rundt smaksløker.

Dette høres gøy ut!

Henger meg dog opp i en liten detalj på skjemaet. Dette med at smaker kjennes på visse steder på tunga er jo ikke riktig: http://en.wikipedia.org/wiki/Tongue_map Ikke at det spiller noen stor rolle i forhold til bruken av skjemaet... men greit å være så korrekt som mulig tenker jeg?
 
buskas skrev:
Henger meg dog opp i en liten detalj på skjemaet. Dette med at smaker kjennes på visse steder på tunga er jo ikke riktig: http://en.wikipedia.org/wiki/Tongue_map Ikke at det spiller noen stor rolle i forhold til bruken av skjemaet... men greit å være så korrekt som mulig tenker jeg?

Dommerkurset er ihvertfall oppdatert mht fordeling av smaksløker på tungen. Noen 'smaker' kan skilles fra hverandre ved at man registrerer hvor i munnen de oppfattes, feks astringens oppleves over store deler av munnhulen, til forskjell fra bitterhet eller syrlighet. I så måte er det viktig å være bevist på hvor smaken sanses. Jeg skal formidle spørsmålet videre til dommerkomiteen :biersmile:
 
loebrygg skrev:
Dette er faktisk tilbakebevist
Alle smaksløkene er jevnt fordelt over hele tunga
du har helt rett, jeg burde ha presisert dette i forrige innlegg... dette er i samsvar med dagens dommerkurs-pensum.
 
Alle smaksløkene er jevnt fordelt over hele tunga

Vel, nei. For det første er ikke smaksløkene jevnt fordelt utover tunga, dernest er det smaksløker også andre steder enn på tunga. Videre er det store genetiske variasjoner, og dessuten er det reseptorene i smaksløkene som egentlig betyr noe her, samt at antall/fordeling av reseptorer synes å variere over ulike steder på tunga. Det betyr at selv om alle smaksløker normalt evner å smake alle smakene, så er det stedsvariasjoner med hensyn til persepsjonsterskler.

På den andre siden ble dommerskjemaet til på et tidspunkt da man fremdeles trodde at det var soner med absolutte smaksevner. Gustav forsøkte en revidering av dommerskjemaet for en tid tilbake (av andre grunner enn dette) uten at det slo an. En ganske annen og kjedeligere sak er at smak og aroma er vagt definert på disse skjemaene, og i tillegg omfatter 'smak' tidvis det som på engelsk heter flavor og er enslags totalinntrykk av smak, aroma og munnfølelse.

Teorien om at ulike soner på tunga kun smaker bestemte smaker skyldes en misforståelse, og selv om det er prisverdig at den er blitt 'called out', så har dette flippet litt ut i motsatt grøftekant, ved at den har havnet på en liste over de X største vitenskaplige mytene. Derifra har det endt opp som en ny myte om at hele tunga får en uniform smaksopplevelse - hvilket ikke er korrekt. Konsekvensen er vi kommet i en situasjon der det knapt er mulig å snakke om stedsvariasjoner i smakssans uten at en eller annen Skeptiker skriker opp og sier at smaksopplevelse er uniform over hele tunga.

Jeg skulle gjerne sett at det var gjort mer arbeid rundt evaluering av smaksopplevelser på ulike steder på tunga for konsentrasjoner rundt og like over persepsjonstersklene. Mange av de smakene vi fanger under ølsmaking ligger AFAIK rundt smakstersklene. Den wikipediasiden som tidligere er referert til en et godt startpunkt, ikke fordi den inneholder så mye informasjon, men fordi den har referanser som har mye og variert informasjon. Anbefales som lesestoff.

Om temaet eskalerer på denne tråden, burde det vel trekkes ut som et eget tema, antar jeg.
 
Også har du dette med at det eneste vi kan smake er bitterhet (som ligger lengst bak i ganen, og det er derfor vi ølsmakere, dessverre er nødt til å svelge :) )
, sødme, syre og salt
For øl gjelder vel ikke sist nevnte, salt
Reste av smaksopplevelsen oppstår idet vi løfter glasset mot nesen og opplever aroma
 
Salt er så absoutt en smakskomponent i øl. Delsvis er det bryggesalter, men de skal helst brukes under smakstersklene. Tidvis har salt blitt satt til i området konsentrasjoner opp mot smakstersklene for å gi mer smak og fylde til ølet. Blant annet var visst det et problem med porterbryggere på begynnelsen av 1800-tallet. Uansett, det er øl man kan merke saltsmak på også idag, dog ikke i sjøvannskonsentrasjoner, men lell.

Forøvrig skal det visstnok også finnes smaksløker bakenfor tunga, helt nede på den klaffen som hindrer at mat skal komme ned i luftrøret. Så om man aksepterer at full smak først oppleves når man trigger alle smaksløkene, så må man nok svelge. Noe ganske annet er at drevne smakere ikke burde trenge å trigge alle smaksløkene, i hvert fall ikke med litt trening.

Jeg er sterkt uenig i at bort sett fra salt/søtt/bitter/etc er det kun aroma (som kan oppleves gjennom nesen - men også ifra munnhulen når man drikker). Da har man sett bort ifra smakssansen inne i munnhulen. Typiske sanseopplevelser som oppfattes gjennom smakssansen er alkoholisk, astringens, stikkende/pepperaktig, oljete, fylde, osv.

Snusing på ølet trigger én sans: luktesansen. Drikking av ølet trigger tre sanser: smakssansen, luktesansen og følelsessansen. På engelsk brukes 'flavor' om denne trippel-sanseopplevelsen. På norsk bruker vi vel ofte 'smak' om både trippel-sanseopplevelsen og om smakssansen i snever forstand. Derav følger det bare masse forvirring.
 
Da har man sett bort ifra smakssansen inne i munnhulen. Typiske sanseopplevelser som oppfattes gjennom smakssansen er alkoholisk, astringens, stikkende/pepperaktig, oljete, fylde, osv.

Og her var jeg litt for kjapp og leste ikke skikkelig korrektur på det jeg skrev. Jeg mente selvfølgelig følelsessansen, ikke smakssansen - i begge instanser i utsagnet over: Da har man sett bort ifra følelsessansen inne i munnhulen. Typiske sanseopplevelser som oppfattes gjennom følelsessansen er alkoholisk, astringens, stikkende/pepperaktig, oljete, fylde, osv.
 
Tilbake
Topp