Spørsmål omkring mesking og diverse

Jeg skal i gang med å brygge mitt første brygg nå i romjulen (maltbrygning), det er en IPA (25l) som er hentet fra den danske boken "Håndbog i ølbrygning" (www.brygoel.dk). Forøvrig har jeg også moderne hjemmebrygging. Begge bøkene er veldig bra.

I den danske boken anbefales man i begynnelsen å bruke et par 15l gryter (jeg har to 19l) og plastikk sikar/bøtte (standard gjæringstank med tappekran). Planen er å bruke den ene gryten til mesking for så å helle dette over i plastikktanken for siling. Og det er her jeg er litt usikker, og tenkte å spørre for å være på den sikre siden. I den danske boken står det at man skal helle mesken over i plastikktanken for så å sile/vaske dette ut.

Men jeg har lest i Moderne Hjemmebrygg og BrygØl at man skal være ytterst forsiktig når man behandler det varme ekstraktet for å unngå oksidering. Derfor er jeg litt skeptisk til å begynne å helle fra gryten. Hvilken fremgangsmåte vil dere anbefale for å få mesken over fra gryten til plastikktønnen for siling/skylling.

For å unngå oksidering, vurderer jeg å ha malten i en pose. For så å bruke hevert fra gryten og over til plastikktønnen.  Deretter vil jeg legge maltposene over i plastikkkaret for skylling, men har dette noe å si for utbyttet?

Håper jeg har forklart sånn cirka hva jeg tenker å gjøre...

Noen råd eller utfyllende spørsmål for å kunne gi råd mottas med glede :)
 
Hei Torstein og velkommen til forumet!

Som du ser så er det mange veier til Roma. Det er fare for oksidering når man heller varm vørter opp i et annet kar. Likevel er det en del bryggerier hvor dette forekommer, selv om de da kan ha innredninger som gjør at det ikke slåes luft i blandingen.

Du kan godt prøve deg med en maltpose, eller lage en slags silbunn i meskekaret ditt. Det går også an å starte innmeskingen i en kjølebag med formontert sileanlegg, Joakim gjør det på denne måten og ølet blir godt. Denne prosessen tillater dog ikke mange meskesteg siden man bare kan øke temperaturen ved å tilføre varmt vann, og før eller senere så er kjølebagen full.
 
Kan man ikke da tappe ut fra kjølebakken, koke opp og ha tilbake i Kjølebaggen/meskekaret? Regne ut differansen mellom volum/temp. og så kompansere?
 
Takk for svar.

Jeg har ikke kjølebag, men ser at det kan være veldig greit å bruke.

Jeg tenker litt å bruke plastikk dunken til meskingen. Med vann som er kokt opp til 75 grader, for så å tilsette malten og passe på at temperaturen ligger mellom 62-68 grader. I tillegg kan denne pakkes inn i tepper, som hindrer ihvertfall litt varmetap. I den kan man jo også tilsette varmt vann hvis temperaturen skulle synke for mye, det skal jo litt til før den blir overfull, den rommer jo over 25l.

Det skal nok uansett bli bra tilslutt. :)

gryde.jpg


Er det forresten noen som kjenner til tilsvarende eller lik dennne ordningen i Norge, og hvor man evt. kan få tak i den?

http://www.t-online-shop.de/tonline/product.do?action=getProductDetail&ref=affilinet&product=23052
 
Dette er noe ganske likt saftkokere. Sjekk evt butikker som selger råvarer og utstyr til hjemmelaging av syltetøy, for det er det disse grytene brukes til. Ulempen med dem er termostatet med stor hysterese (unøyaktige og for stor slingring mellom min- og makstemp).

Jeg har kjøpt en emaljert 'Einkocher' i Nederland, den var brukt og har 3 varmeelementer, uten termostat. Slikt fungerer bra til brygg på 20-25 liter og med high gravity får du kanskje ennå litt mer ut av det. Skulle man altså kjøpe noe sånt så bør man nok 'kortslute' termostatet, spesielt dersom man også skal koke brygget. Disse grytene brukes forresten til sylting og rommer plass til en del sylteglass.
 
eventuelt kan man jo bruke termostaten som en vanlig bryter. altså manuelt, mål temperaturen med termometer og skru termostaten på min eller max etter hva som trengs ;)
 
Øystein skrev:
eventuelt kan man jo bruke termostaten som en vanlig bryter. altså manuelt, mål temperaturen med termometer og skru termostaten på min eller max etter hva som trengs ;)

Det er egentlig det jeg prøver å advare imot. Termostatet er ikke nøyaktig nok og har for mye hysterese (slark) mellom maks og min-tempen. Det er bedre å bare kortslute hele termostaten og slå av/på manuelt mens man rører av og til, slik at man fordeler temperaturen jevnere i mesken. Jeg synes denne metoden er litt arbeidsintensiv, men det går jo forsåvidt greit.
 
Eduard skrev:
Øystein skrev:
eventuelt kan man jo bruke termostaten som en vanlig bryter. altså manuelt, mål temperaturen med termometer og skru termostaten på min eller max etter hva som trengs ;)

Det er egentlig det jeg prøver å advare imot. Termostatet er ikke nøyaktig nok og har for mye hysterese (slark) mellom maks og min-tempen. Det er bedre å bare kortslute hele termostaten og slå av/på manuelt mens man rører av og til, slik at man fordeler temperaturen jevnere i mesken. Jeg synes denne metoden er litt arbeidsintensiv, men det går jo forsåvidt greit.

Nå var det vel det jeg mente også med manuelt. Max vil tilsvare på, Min vil tilsvare av. Så slipper man å ødelegge termostaten på en helt ny koker også :)
 
Da var et brygg på 25l satt. Hele prosessen gikk ganske bra. Er dog litt usikker på hvor bra meskingen gikk. Da vi hadde problemer med å holde skyllevannets temperatur stabil. Etter koking og nedkjøling ble det hele tappet på gjæringsdunk, tilsatte en starter med 1028 engelsk ale gjær fra Wyeast. Seansen ble avsluttet med den engelske nasjonalsang på saksofin til ære for den engelske gjær og dens fremtidige virke ;D

OG ble målt til 1061.

Nå 24t etter gjærer det godt, så det blir spennende å smake.

Vi laget som sagt en IPA med pale ale malt (7kg) og carahell (1kg) sammen med first gold og cascade humle.

Neste brygg blir nok et mini brygg av samme IPA, men med den amerikanske Wyeast 1056 gjær, for å sjekke ut gjærens innvirkning på øl'et.

I fremtiden så må vi utvide med en maltmølle og litt annet utstyr. Jeg reiser jevnlig med bil til Danmark, cirka 1 gang i måneden pga jobb og studier. Så da blir det nok innom Brygland i Skive eller Brygladen i Velje :)

Ellers vil jeg bare takke de som har skrevet innlegg om brygging her, gjennomgangen av diverse innlegg på forumet har vært nyttige
 
Det var flott at bryggedagen var vel overstått! I begynnelsen er det alltid litt pes å få alt til å klaffe, men det blir øl selv om ikke alt går helt som det bør. Sier du ifra når ølet er ferdig, da får vi ta litt smaksprøving ;)
 
Da blir det omstikking til sekundærgjæring i morgen, før det etter en liten uke skal over på flasker.


Det har gjæret fint, men det har nå roet seg litt ned de siste dager...Det lukter ihvertfall øl, men det blir spennende å smake når vi får det på flasker og tilsatt kullsyre.

Jeg har lest litt rundt og heller mot å lage en sukker blanding som helles opp i et kar, som det som er i ferd med å bli øl blir omstikket opp i ved hjelp av hevert. Håper dette skal bedre spredningen av sukkeret, slik at det blir jevnt fordelt.

Alternativet er vel kanskje sukkerbiter, vil det si 1 "standard"bit per ,33 flaske? Noen som har erfaringer etter å ha prøvd litt forskjellig?
 
Anbefaler sukkerlake fremfor sukkerbit/teskje sukker. Du får bedre spredining som du sier, men også mindre fare for infeksjon.
Har også erfaring at det tar noe lengre tid med sukker i hver enkelt flaske.
14 dager i romtemp pleier å holde når du bruker lake.
 
Jeg har ofte helt sukker i hver eneste flaske. Har en bitteliten måleskje til formålet og dette har egentlig alltid gått bra. Så at de nå selger Cooper's carboneringsdrops hos Mye Moro (og sikkert også andre steder).

Carbonation_Drop.jpg


Ett drops i hver flaske, og presto. Kanskje godt å knaske ;)
 
Brygga en porter for noen dager siden og oppdaget at glidelåsen på silposen min ikke var helt igjen. Dette medførte at en del korn kom med i kokekaret. Fikk heller ikke sila det vekk, men lot det stå til.
Nå noen dager etter, virker det som om gjæren ikke trives noe nevneverdig. Kan det ha noe å gjøre med at det er mye Taniner i det? Brukte Wyeast London ale
 
Dette minner meg sterkt om et brygg jeg satte før jul. Det var et old english bitter på ekstrakt. Den gjæret dårlig fra begynnelsen av så jeg rista på dunken flere ganger, men det ble til slutt at jeg tok av lokket og rørte godt rund i brygget. Da kom det seg. Det var helt sikkert forlite oxygen i ølet til at gjæren fikk fart på seg. Det er slett ikke umulig at du kan ha det samme problemet riisen.

I samme åndedrag så kan jeg nevne at jeg kommer i neste uke til å bestille karbonerings stein og luft pumpe. Hvordan skal man rengjøre en sånn og lagre den?
 
Dersom du bruker karboneringssten av rustfritt stål så kan den kokes ut. De vanlige stenene som brukes i akvaria er ikke egnet til slikt og jeg mener at de bare kan brukes én gang. Husk at man bør også ha et sterilfilter i tillegg. Petit selger hele pakken som alt-i-ett.
 
Det er det petit selger som jeg skal kjøpe ja. Hva med sterilfilteret? må man koke det også? Eller er det et engangs filter? Hva med lagring/oppbevaring. Må man lagre det i en steril væske? eller kan man bare pakke det inn i plast?
Jeg er helt uerfaren på dette som du ser, så jeg ønsker litt mer info om akkurat dette.  ??? :innlegg:
 
Har tatt noen målinger av tettheten på IPAen nå, og de ligger rundt 1023, altså ned fra 1061. Jeg registerer ikke så mye aktivitet for tiden. Jeg har hatt to målinger med samme gravitet med noen dagers mellomrom, altså rundt 1023. Ifølge oppskriften så skal vi ned til 1012-1017.

Det har gjæret to uker, jeg stakk det om på nytt gjærkar etter 8 dager.

Jeg er usikker på om jeg skal la det stå en uke til, eller forsøke å gjøre noe aktivt for å få det til å gjære enda lengre ned til 10-12-1017 målet.

På lørdag skal det brygges et nytt IPA brygg, da med den amerikanske 1056 gjær. Det som står til gjæring har vi brukt 1028 wyeast. Kunne det være en ide og tilsette litt av 1056 gjæren for å få prosessen litt mer i gang igjen? Eller er det å røre i gjæren som har bunnfelt og forsiktig vipping/rysting av dunken (da uten å oksidere brygget) det beste å gjøre?
 
Jeg kan ikke svare nøyaktig på det du spør om Torstein, men jeg ville riste dunken for prøve å få gjæringen i gang i gjen. Du kan selfølgelig røre i dunken for å få liv i "late" gjærceller i gjen men det er absolutt ikke å anbefale pga. oksidasjons faren.
 
Torstein skrev:
På lørdag skal det brygges et nytt IPA brygg, da med den amerikanske 1056 gjær. Det som står til gjæring har vi brukt 1028 Wyeast. Kunne det være en ide og tilsette litt av 1056 gjæren for å få prosessen litt mer i gang igjen? Eller er det å røre i gjæren som har bunnfelt og forsiktig vipping/rysting av dunken (da uten å oksidere brygget) det beste å gjøre?

1056 er nok mer arbeidshest enn 1028, så det er vel verdt å prøve å gjære den lavere med en annen gjær.

1023 bør være greit, men klart får du den ned på 1017 er det bedre.
 
Tilbake
Topp