For å nevnte et element til som kan ha bidratt til litt for fermenterbar vørter, innser jeg nå at jeg kanskje har tatt ph litt vel lavt. I ph-intervall 5,2-3 gir du mer spillerom for beta-amylase, mens 5,4-6 favoriserer alfa-amylase. Jeg har ikke ph-meter, så dette er ikke verifiserbart, men jeg har siktet på lavere sjikt av anbefalt ph-intervall gjennom syremalt, melkesyretilsetninger og ph-reduserende mineraler. Dette kan være med på å forklare at jeg har fått høy fermenterbarhet selv om mitt infusjonssteg var på releativt høy temp. Jeg vet ikke hvor store utslag dette kan ha gjort, men jeg biter meg merke i det og vil sikte på litt høyere ved neste brygging av britisk pale.
Jeg har jo lest dette med ph-intervall for alfa- og beta-amylase, men det er mange variabler i brygging. Hvis man ønsker å fikle seg til kontroll over dem, må man ha tunga beint i munnen for ikke å rote seg bort, og alltid prøve å lære av resultatene sine. Ses på toppen av fjellet en gang i fremtiden - jeg er han fyren med den helt latterlig gode engelske bitteren.
Edit: link for de som er interessert -
Advanced Mashing Techniques | MoreBeer
