Hei,
Ble etter en tur til Irland inspirert til å brygge en relativt svak tørr stout i retning av Guinness. En veltappet fersk Guinness på en irsk pub er jo helt nydelig!
Hvor mye av dette som skyldes stemning og forventning og hvor viktig selve ølet er er noe uklart men jeg tror jeg hadde vært svært fornøyd om jeg klarte å tappe meg noe i nærketen hjemme i kjelleren
Fikk også tak i en Pluto beer gun med avtakbar "stouttut" med en liten hullskive i.
Nitrogen eller blandingsgass har jeg ikke, så det første forsøket har vært med lav karbonering i fat og jeg har skrudd opp trykket rett før servering og så sluppet ut CO2 etterpå. Fungerer ok men litt styr og det går med mye CO2. Får effekten med små fallende bobler og skummet ligner litt på originalen men det er ikke like tett og varer ikke like lenge. Her er det rom for forbedring, så hvis jeg får til selve ølet så må jeg nok se på blandingsgass, evt om det går an å blande noe selv.
Men har to problemer med selve ølet: Skummet er alt for brunt, og ølet har for mye røstet smak. Ellers er jeg fornøyd med bitterhet, farge og kropp.
Oppskriftenn var slik:
69% Maris Otter
20% flaket bygg
9.5% røstet bygg
1.5% Carafa Special III
Magnum v/60 min til 37 IBU
WLP 007
OG 1.046, FG 1.009. Farge i følge Beersmith 75EBC
Brukte litt Carafa Special fordi jeg hadde litt lite røstet bygg. WLP007 fordi jeg hadde den og ønsket dessuten høyere utgjæring enn WLP004 forespeilet.
I neste runde er altså målet å få til et hvitere og mindre brunt skum og mindre, men fortsatt litt, røstet smak. Tre alternative tilnærminger:
1: Carafa special III er vel nesten å betrakte som sukkerkulør med mye farge og lite smaksbidrag Erstatte mer av det røstete bygget med det for å tone ned smak og beholde farge i ølet.
2: Tilsette finmalt røstet malt sent i mesken. Farge men mindre smak
3: Redusere mengden røstet malt. Hvor lavt i farge (EBC) kan man gå før ølet blir for bleikt?
Eller en kombinasjon av disse. Er det noen som har synspunkter?
Ble etter en tur til Irland inspirert til å brygge en relativt svak tørr stout i retning av Guinness. En veltappet fersk Guinness på en irsk pub er jo helt nydelig!
Hvor mye av dette som skyldes stemning og forventning og hvor viktig selve ølet er er noe uklart men jeg tror jeg hadde vært svært fornøyd om jeg klarte å tappe meg noe i nærketen hjemme i kjelleren
Fikk også tak i en Pluto beer gun med avtakbar "stouttut" med en liten hullskive i.
Nitrogen eller blandingsgass har jeg ikke, så det første forsøket har vært med lav karbonering i fat og jeg har skrudd opp trykket rett før servering og så sluppet ut CO2 etterpå. Fungerer ok men litt styr og det går med mye CO2. Får effekten med små fallende bobler og skummet ligner litt på originalen men det er ikke like tett og varer ikke like lenge. Her er det rom for forbedring, så hvis jeg får til selve ølet så må jeg nok se på blandingsgass, evt om det går an å blande noe selv.
Men har to problemer med selve ølet: Skummet er alt for brunt, og ølet har for mye røstet smak. Ellers er jeg fornøyd med bitterhet, farge og kropp.
Oppskriftenn var slik:
69% Maris Otter
20% flaket bygg
9.5% røstet bygg
1.5% Carafa Special III
Magnum v/60 min til 37 IBU
WLP 007
OG 1.046, FG 1.009. Farge i følge Beersmith 75EBC
Brukte litt Carafa Special fordi jeg hadde litt lite røstet bygg. WLP007 fordi jeg hadde den og ønsket dessuten høyere utgjæring enn WLP004 forespeilet.
I neste runde er altså målet å få til et hvitere og mindre brunt skum og mindre, men fortsatt litt, røstet smak. Tre alternative tilnærminger:
1: Carafa special III er vel nesten å betrakte som sukkerkulør med mye farge og lite smaksbidrag Erstatte mer av det røstete bygget med det for å tone ned smak og beholde farge i ølet.
2: Tilsette finmalt røstet malt sent i mesken. Farge men mindre smak
3: Redusere mengden røstet malt. Hvor lavt i farge (EBC) kan man gå før ølet blir for bleikt?
Eller en kombinasjon av disse. Er det noen som har synspunkter?
